Luke 14
1 And it chaunsed that he went into the housse of one of ye chefe pharises to eate breed on a saboth daye: and they watched him.
En hviledag var Jesus bedt hjem på mat til en fariseer som var medlem i Det jødiske rådet. De fulgte nøye med ham.
2 And beholde ther was a man before him which had the dropsye.
Det var nemlig en mann der som led av alvorlig hevelse i kroppen. Plutselig stilte mannen seg foran Jesus.
3 And Iesus answered and spake vnto the lawears and pharises sayinge: is it laufull to heale on the saboth daye?
Jesus vendte seg da til fariseerne og de skriftlærde og spurte:”Tillater Moseloven å helbrede noen på hviledagen?”
4 And they helde their peace. And he toke him and healed him and let him goo:
Men de nektet å svare. Da rørte Jesus ved den syke mannen og helbredet ham og lot ham gå.
5 and answered the sayinge whiche of you shall have an asse or an oxe fallen into a pitt and will not strayght waye pull him out on the Saboth daye?
Så sa han:”Hva gjør dere selv på hviledagen? Dersom noen av dere har et barn eller kanskje en okse som ramler i en brønn, drar dere ikke da straks opp den som falt i brønnen? Ja, selv om det skulle være på en hviledag!”
6 And they coulde not answer him agayne to that.
Dette kunne de ikke svare noe på.
7 He put forthe a similitude to ye gestes whe he marked how they preased to the hyest roumes and sayd vnto the:
Da Jesus så at gjestene forsøkte å sikre seg plassene nærmest vertskapet mens de tok plass ved bordet, ga han dette rådet:
8 When thou arte bidde to a weddynge of eny man syt not doune in ye hyest roume lest a more honorable man then thou be bidden of him
”Dersom du blir invitert til bryllup, bør du ikke streve etter å få de fremste plassene. Det kan jo komme noen som er mer ansett enn du,
9 and he that bade bothe him and the come and saye to the: geve this man roume and thou then beginne with shame to take the lowest roume.
og da vil verten si:’Kan du være så snill og overlate plassen din til denne gjesten.’ Da må du sjenert lete opp en plass lengst nede ved festbordet.
10 But rather when thou arte bidden goo and syt in the lowest roume that when he that bade the cometh he maye saye vnto the: frende syt vp hyer. Then shalt thou have worshippe in the presence of them that syt at meate with the.
Gjør i stedet slik som dette. Velg en plass lengst nede. Når da verten kommer og ser deg, vil han kanskje si:’Min venn, det finnes en bedre plass her framme til deg!’ Da kommer du til å bli æret i alle gjestenes påsyn.
11 For whosoever exalteth him sylfe shalbe brought lowe. And he yt hubleth him sylfe shalbe exalted
For den som opphøyer seg selv, vil bli ydmyket. Den som derimot ydmyker seg selv, vil bli opphøyd.”
12 Then sayde he also to him that had desyred him to diner: When thou makest a diner or a supper: call not thy frendes nor thy brethre nether thy kinsmen nor yet ryche neghbours: lest they bidde the agayne and a recompence be made the.
Så vendte Jesus seg til fariseeren som hadde invitert ham, og sa:”Når du innbyr til fest, skal du ikke bare be vennene dine eller søsken eller slektninger eller rike naboer, for da blir din eneste belønning at de inviterer deg tilbake.
13 But when thou makest afeast call the poore the maymed the lame and the blynde
Nei, invitere i stedet dem som er fattige og handikappet, lamme og blinde.
14 and thou shalt be happy for they cannot recompence the. But thou shalt be recompensed at the resurreccion of the iuste men.
Etter som de ikke kan invitere deg tilbake, vil Gud lønne deg for det du gjorde, den dagen han vekker opp de døde og belønner dem som fulgte hans vilje.”
15 When one of them that sate at meate also hearde that he sayde vnto him: happy is he that eateth breed in the kyngdome of God.
En mann som satt ved bordet og hørte dette, sa:”Lykkelig er den som får komme til festen i Guds nye verden.”
16 Then sayd he to him. A certayne man ordened a greate supper and bade many
Jesus svarte med en fortelling. Han sa:”En mann ordnet en stor fest og innbød mange gjester.
17 and sent his servaunt at supper tyme to saye to them that wer bidden come: for all thinges are now redy.
Da tiden for festen var inne, sendte han av sted tjenerne sine til dem som var innbudt, for å si:’Alt er klart, velkommen til festen.’
18 And they all atonce begane to make excuse. The fyrst sayd vnto him: I have bought a ferme and I must nedes goo and se it I praye the have me excused.
Men alle kom med unnskyldninger. En sa:’Jeg har nettopp kjøpt en gård og må gå for å inspisere den. Tilgi at jeg ikke kan komme!’
19 And another sayd: I hove bought fyve yooke of oxen and I goo to prove them I praye the have me excused.
En annen sa:’Det går dessverre ikke. Jeg har nettopp kjøpt fem par okser og vil gjerne se hva de duger til.’
20 The thyrde sayd: I have maried a wyfe and therfore I cannot come.
En tredje ba om unnskyldning og sa:’Jeg har nettopp giftet meg. Du forstår sikkert at jeg ikke kan komme.’
21 And the servaunt went and brought his master worde therof. Then was the good man of the housse displeased and sayd to his servaut: Goo out quickly into ye stretes and quarters of the cite and bringe in hidder the poore and the maymed and the halt and the blynde.
Da tjenerne etter en stund kom tilbake og fortalte det de hadde sagt, ble herren hans sint og ga befaling om at han straks skulle gå ut på alle gatene og smugene i hele byen og hente dem som var fattige og handikappet, blinde og lamme.
22 And the servaut sayd: lorde it is done as thou comaundedst and yet ther is roume.
Tjenerne kom tilbake og sa:’Herre, vi har gjort som du ga befaling om, men fortsatt finnes det plasser igjen.’
23 And the lorde sayd to the servaunt: Go out into ye hye wayes and hedges and compell the to come in that my housse maye be filled.
Da sa mannen til tjenerne sine:’Gå ut over alt på veiene og stiene der dere oppfordrer alle til å komme, slik at huset mitt kan bli fullt.
24 For I saye vnto you that none of those men which were bidde shall tast of my supper.
Jeg sier er at ingen av dem som jeg første gangen innbød, skal få være med på festen.’”
25 Ther went agreate copany with him and he turned and sayde vnto them:
Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa:
26 If a man come to me and hate not his father and mother and wyfe and chyldren and brethren and sisters more over and his awne lyfe he cannot be my disciple.
”Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være disippelen min.
27 And whosoever beare not his crosse and come after me cannot be my disciple.
Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt til å dø, kan ikke være disippelen min.
28 Which of you disposed to bilde a toure sytteth not doune before and counteth ye cost whether he have sufficient to performe it?
Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Om noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget?
29 lest after he hath layde ye foundacion and is not able to performe it all yt beholde it beginne to mocke him
Jo, selvfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle.
30 sayinge: this man beganne to bilde and was not able to make an ende.
’Se på denne mannen’, vil folk si med et hånflir:’Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!’
31 Or what kynge goeth to make batayle agaynst another kinge and sitteth not doune fyrst and casteth in his mynde whether he be able wt ten thousande to mete him that cometh agaynst him wt. xx thousand.
Tenk også på dette bilde: En konge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg ikke først ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterk nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann?
32 Or els whyll ye other is yet a greate waye of he will sende embasseatours and desyre peace.
Viser det seg å være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna.
33 So lykewyse none of you yt forsaketh not all yt he hath can be my disciple.
Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt til å gi opp alt de eier, for min skyld.
34 Salt is good but yf salt have loste hyr saltnes what shall be seasoned ther with?
Den som er beredt til å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft? Kan da noen få det til å bli salt igjen?
35 It is nether good for ye londe nor yet for ye donge hill but men cast it out at ye dores. He yt hath eares to heare let him heare.
Nei, det duger ikke verken til forbedring av jorden eller til å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!”
