Luke 11
1 And it fortuned as he was prayinge in a certayne place: when he ceased one of his disciples sayde vnto him: Master teache vs to praye as Iohn taught his disciples.
En gang stanset Jesus på et sted for å be. Da han var ferdig, kom en av disiplene til ham og sa:”Herre, lær oss å be, slik som døperen Johannes lærte disiplene sine å be.”
2 And he sayd vnto the: When ye praye saye: O oure father which arte in heave halowed be thy name. Thy kyngdome come. Thy will be fulfilled even in erth as it is in heaven.
Da sa Jesus:”Slik kan dere formulere bønnen: Far i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden Som i himmelen.
3 Oure dayly breed geve vs evermore.
Gi oss hver dag vårt daglige bråd.
4 And forgeve vs oure synnes: For eve we forgeve every man yt treaspaseth vs. And ledde vs not into teptacio. But deliver vs fro evill.
Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som har syndet mot oss. Og led oss ikke inn i fristelse.”
5 And he sayde vnto them: if any of you shuld have a frede and shuld goo to him at mid nyght and saye vnto him: frende lende me thre loves
Så fortsatte Jesus med å undervise om bønn ved å fortelle forskjellige bilder. Han sa:”Tenk deg at du går til en venn midt på natten og banker på hos ham og sier:’Kan du låne meg tre brød. En av vennene mine har nettopp kommet på besøk, og jeg har ikke noe å by ham.’
6 for a frende of myne is come out of the waye to me and I have nothinge to set before him:
7 and he within shuld answere and saye trouble me not the dore is now sheet and my servautes are with me in the chamber I canot ryse and geve them to the.
Kanskje vennen da svarer inne fra huset:’Ikke forstyrr meg! Døren er allerede låst, og vi har gått og lagt oss. Barna kan våkne om jeg står opp. Jeg kan ikke hjelpe deg denne gangen.’
8 I saye vnto you though he wold not aryse and geve him because he is his frede: yet because of his importunite he wold rise and geve him as many as he neded.
Men om du likevel fortsetter å banke, så forsikrer jeg deg at han kommer til å stå opp og gi deg alt du trenger. Kanskje gjør han det ikke fordi du er vennen hans, men heller fordi han skal slippe å skjemme seg ut.
9 And I saye vnto you: axe and it shalbe geven you. Seke and ye shall fynde. knocke and it shalbe opened vnto you.
Det er det samme med bønnen: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, og døren skal bli åpnet.
10 For every one that axeth receaveth: and he that seketh fyndeth: and to him that knocketh shall it be openned.
For alle som ber, de får, og alle som leter, de finner. Og for hver den som banker på, skal døren bli åpnet.
11 Yf the sonne shall axe breed of eny of you that is a father: wyll he geve him a stone? Or yf he axe fisshe wyll he for a fysshe geve him a serpent?
Du som er far, du gir vil ikke barnet ditt en orm når det ber om en fisk, eller en skorpion når det ber om et egg? Naturligvis ikke!
12 Or yf he axe an egge: wyll he offer him a scorpion?
13 Yf ye then which are evyll canne geve good giftes vnto youre chyldren how moche more shall the father of heaven geve an holy sprete to them that desyre it of him?
Dersom nå dere som er onde og hardhjertet, har forstand til å gi gode gaver til barna deres, skulle da ikke deres Far i himmelen gi sin Hellige Ånd til dem som ber ham om det?”
14 And he was a castynge out a devyll which was dome. And it folowed when the devyll was gone out the domme spake and the people wondred.
En annen gang satte Jesus fri en mann fra en ond Ånd som hadde gjort ham stum. Da den onde ånden for ut, begynte mannen å snakke. Folk ble helt forundret.
15 But some of the sayde: he casteth out devyls by the power of Belzebub the chefe of the devyls.
Noen sa:”Han driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, som er de onde åndene sin øverste leder!”
16 And other tempted him sekinge of him a signe fro heave.
Andre forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på at hans virksomhet ble drevet i Guds kraft.
17 But he knewe their thoughtes and sayde vnto them: Every kingdome devided with in it silfe shalbe desolate: and one housse shall fall vpon another.
Jesus forsto hva de var ute etter, og sa derfor:”Dere vet jo at et rike der innbyggerne kommer i innbyrdes strid med hverandre snart vil gå under og bli lagt øde.
18 So if Satan be devided with in him silfe: how shall his kyngdome endure? Because ye saye that I cast out devyls by the power of Belzebub.
Om det nå skulle være slik som dere sier, at Satan gir meg kraft til å drive ut de onde åndene, da kjemper han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riktet sitt?
19 Yf I by the power of Belzebub caste oute devyls: by whome do youre chyldren cast them out? Therfore shall they be youre iudges.
Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver ut åndene? Kanskje de heller skal svare på disse anklagene?
20 But if I with ye finger of God cast out devyls noo doute the kyngdome of God is come vpon you.
Dersom det er med Guds kraft jeg driver ut de onde åndene, da har jo Gud begynt å regjere blant dere.
21 When a stronge man armed watcheth his housse: yt he possesseth is in peace.
På denne måten er det: Satan er som en sterk mann som vokter huset sitt med våpen. Da kan ingen stjele noe fra ham.
22 But when a stronger then he cometh vpo him and overcometh him: he taketh from him his harnes wherin he trusted and devideth his gooddes.
Det er først når en som er sterkere dukker opp og beseirer ham som vokter huset og tar våpene fra ham, at noen kan røve eiendelene hans.
23 He that is not with me is agaynst me. And he that gadereth not with me scattereth.
Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.”
24 When the vnclene sprete is gone out of a man he walketh through waterlesse places sekinge reest. And when he fyndeth none he sayeth: I will returne agayne vnto my housse whence I came out.
Så forklarte Jesus:”Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, da flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Finner den ingen, sier den:’Jeg vender heller tilbake til det mennesket jeg kom fra.’
25 And when he cometh he fyndeth it swept and garnissed.
Og når den gjør det, finner ånden et hjerte som er rent og velstelt.
26 Then goeth he and taketh to him seve other spretes worsse then himsilfe: and they enter in and dwell there. And the ende of that man is worsse then the begynninge.
Da leter den opp sju ånder til som er enda verre enn den selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”
27 And it fortuned as he spake those thinges a certayne woman of the copany lyfte vp her voyce and sayde vnto him: Happy is the wombe that bare the and the pappes which gave the sucke.
Mens han talte, ropte en kvinne i folkemassen:”Lykkelig er den kvinnen som har født og ammet deg.”
28 But he sayde: Ye happy are they that heare the worde of God and kepe it.
Han svarte:”Si i stedet: Lykkelige er de som får høre Guds budskap og som tar være på det.”
29 When the people were gadered thicke to geder: he began to saye. This is an evyll nacion: they seke a signe and ther shall no signe be geven them but the signe of Ionas the Prophet.
Fra alle kanter presset nå folket seg på, og Jesus talte til dem og sa:”Denne slekten er en ond slekt som ikke vil tro. De krever tegn. Det eneste tegnet som de skal få, er det som skjedde med Jona.
30 For as Ionas was a signe to the Ninivites so shall ye sonne of ma be to this nacio.
Det Jona fikk være med på, beviste for innbyggerne i Ninive at Gud hadde sendt ham. På samme måten skal det som jeg, Menneskesønnen, må gå gjennom, bevise for denne slekten at Gud har sendt meg.
31 The quene of the southe shall ryse at iudgement with the men of this generacio and condempne them: for she came fro the ende of the worlde to heare the wysdome of Salomon. And beholde a greater then Salomon is here.
Dronningen fra landet i sør skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den, for hun kom fra et fjernt land for å lytte til visdommen Salomo hadde. Men her finnes en som er større enn Salomo, og dere nekter å tro på ham.
32 The men of Ninive shall ryse at the iudgement wt this generacio and shall condepne the: for they repented at the preachinge of Ionas. And beholde a greater then Ionas is here.
Også innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere, for de ga opp sitt onde liv og vendte seg til Gud da de hørte Jona preke Guds budskap. Men her finnes en som er større enn Jona, og dere nekter å tro på ham.
33 Noo man lighteth a candell and putteth it in a previe place nether vnder a busshell: But on a candelsticke that they that come in maye se ye light.
Når dere tenner en lampe, skjuler dere den ikke i et hjørne av rommet eller dekker over den. Dere setter den slik at alle som kommer inn, kan se lyset.
34 The light of thy body is the eye. Therfore when thine eye is single: then is all thy body full of light. But if thine eye be evyll: then shall thy body also be full of darknes.
Ditt øye er kroppens lampe. Dersom øye ditt er friskt, slipper det inn lyset. Men dersom øye ditt er ødelagt, stenger det lyset ute, slik at det blir mørkt i ditt indre.
35 Take hede therfore that the light which is in the be not darknes.
Se derfor til at det lyset som du tror du har, i virkeligheten ikke er mørke.
36 For if all thy body shalbe light havynge noo parte darke: then shall all be full of light even as when a candell doeth light the with his brightnes.
Dersom alt i deg er lys og ingen del ligger i mørke, da vil ditt indre bade i lys som når en lampe lar stråleglansen flomme.”
37 And as he spake a certayne Pharise besought him to dyne with him: and he went in and sate doune to meate.
Mens Jesus holdt på å tale til folket, passet en av fariseerne på å be ham hjem til måltid, og Jesus fulgte med. Da han kom inn, slo han seg ned ved bordet uten først å vaske seg slik den jødiske skikken krever. Dette forskrekket fariseeren.
38 When the Pharise sawe that he marveylled yt he had not fyrst wesshed before dyner.
39 And ye Lorde sayde to him: Now do ye Pharises make clene the out side of the cup and of the platter: but youre inwarde parties are full of raveninge and wickednes.
Da vendte Herren Jesus seg til ham og sa:”På utsiden er dere fariseere like blankpusset som beger og fat som dere vasker så nøye før dere drikker og spiser av dem. Men innvendig er dere fulle av griskhet og ondskap.
40 Ye foles dyd not he that made that which is without: make that which is within also?
Forstår dere ikke at Gud har skapt både utsiden og innsiden?
41 Neverthelesse geve almose of that ye have and beholde all is clene to you.
Nei, ta det som er i begrene deres og på fatene og gi det til de fattige, så vil også det indre hos dere bli rent for Gud.
42 But wo be to you Pharises for ye tithe the mynt and rewe and all manner erbes and passe over iudgment and the love of God. These ought ye to have done and yet not to have left the other vndone.
Ulykken vil ramme dere fariseere! Dere gir Gud en tiendedel av den minste lille krydderplante, som mynte og karve og av alle grønsaker, men bryr dere ikke om å elske Gud og være rettferdige mot andre. Visst skal dere gi Gud en tiendedel av alt, men glem ikke det som er det aller viktigste.
43 Wo be to you Pharises: for ye love the vppermost seates in the synagoges and gretinges in the markets.
Ulykken vil ramme dere fariseere, som elsker å sitte på de fremste plassene under gudstjenestene og bli hilst med respekt på torget!
44 Wo be to you scribes and pharises ypocrites for ye are as graves which appere not and the men yt walke over the are not ware of the.
Ulykken vil ramme dere, for dere er som gjengrodde graver som folk tramper på uten å legge merke til noe. Uten å vite om det kommer mennesker i kontakt med ondskapen deres.”
45 Then answered one of the lawears and sayd vnto him: Master thus sayinge thou puttest vs to rebuke also.
”Mester”, sa en mann i forsamlingen, en av de skriftlærde,”når du taler på denne måten, krenker du også oss.”
46 Then he sayde: Wo be to you also ye lawears: for ye lade men with burthens greveous to be borne and ye youre selves touche not ye packes wt one of youre fyngers.
”Ja, ulykken vil ramme dere skriftlærde også”, sa Jesus,”for dere stiller umulige krav til folket, men gjør ikke noe for å hjelpe dem til å oppfylle det dere krever.
47 Wo be to you: ye bylde the sepulchres of the Prophetes and youre fathers killed the:
Ulykken vil ramme dere som reiser gravmonumenter over de profetene som bar fram Guds budskap, og som forfedrene deres myrdet!
48 truly ye beare witnes that ye alowe the dedes of youre fathers for they kylled them and ye bylde their sepulchres.
Dere identifiserer dere med forfedrene og synes de gjorde rett, og dere ville selv ha gjort det samme. De drepte profetene, og dere bygger gravmonumenter over dem.
49 Therfore sayde ye wisdome of God: I will send them Prophetes and Apostles and of them they shall slee and persecute:
Derfor har Gud i sin visdom sagt:’Jeg skal sende profeter som bærer fram budskapet mitt, og andre som er disiplene mine. Noen vil de drepe, og andre vil de forfølge.’
50 that the bloude of all Prophetes which was sheed fro the beginninge of the worlde maye be requyred of this generacion
Derfor skal også denne slekten stå til rette for drapene på alle de profetene som er drept siden verdens skapelse,
51 from the bloud of Abell vnto the bloud of zachary which perisshed bitwene the aulter and the temple. Verely I saye vnto you: it shalbe requyred of this nacion.
helt fra Abel til Sakarja, han som ble myrdet mellom alteret og templet. Ja, jeg sier dere at denne slekten som ikke vil tro, skal bli stilt til rette for alt sammen.
52 Wo be to you lawears: for ye have taken awaye ye keye of knowledge ye entred not in youre selves and them that came in ye forbade.
Ulykken vil ramme dere skriftlærde, som på grunn av undervisningen dere driver, stenger folket ute fra sannheten om Gud. Dere har ikke selv forstått den sannheten som kan frelse dere, og dere hindrer andre i å lære den å kjenne.”
53 When he thus spake vnto them the lawears and the Pharises began to wexe busye about him and to stop his mouth with many questions
Fariseerne og de skriftlærde ble rasende, og da han gikk derfra, begynte de å overøse ham med spissfindige spørsmål.
54 layinge wayte for him and sekinge to catche somethinge of his mought wherby they might accuse him.
Hensikten var å få han til å si noe som de kunne arrestere ham for.
