Hebrews 10
1 For the lawe which hath but the shadowe of good thynges to come and not the thynges in their awne fassion can never with ye sacryfises which they offer yere by yere continually make the comers thervnto parfayte.
Reglene i Moseloven om forskjellige slags offer gir bare en uskarp skisse av alle de godene som skulle komme da Jesus Kristus ofret livet sitt. Øversteprestene som år etter år bærer fram offer, kan jo ikke gjøre seg selv eller noen andre fullkomne for evig.
2 For wolde not then those sacrifises have ceased to have bene offered because that the offerers once pourged shuld have had no moare conscieces of sinnes.
I så tilfelle ville de ha sluttet å ofre, etter som både øversteprestene og folket ville ha blitt fullkomne en gang for alle og ikke lenger hatt dårlig samvittighet for syndene.
3 Neverthelesse in those sacrifises is ther mencion made of synnes every yeare.
Nå fortsetter i stedet disse årlige ofrene med å minne menneskene gang på gang om syndene de har begått.
4 For it is vnpossible that the bloud of oxen and of gotes shuld take awaye synnes.
Blodet fra okser og geiter kan aldri ta bort syndene.
5 Wherfore when he commeth into the worlde he sayth: Sacrifice and offeringe thou woldest not have: but a bodie hast thou ordeyned me.
Derfor sa Kristus da han kom til verden:”Offer og gaver vil du ikke ha, men en kropp har du gjort til meg, slik at jeg kan være lydig mot deg.
6 In sacrifices and synne offerynges thou hast no lust.
Du gleder deg ikke over syndoffer og brennoffer, at de slakter dyr som de brenner på alteret.
7 Then I sayde: Lo I come in the chefest of the boke it is written of me that I shuld doo thy will o god.
Da sa jeg:’Se, her er jeg. Jeg har kommet for å gjøre din vilje, Gud, slik det var skrevet om meg i skriftrullen.’”
8 Above when he had sayed sacrifice and offerynge and burnt sacrifices and synne offerynges thou woldest not have nether hast alowed (which yet are offered by the lawe)
For det første sier altså Kristus at Gud ikke vil ha offer og gaver. Han gleder seg ikke over at prestene brenner dyr eller bærer fram andre offer for syndene til folket. Likevel står det i Moseloven at de skulle gjøre alt dette.
9 and then sayde: Lo I come to do thy will o god: he taketh awaye the fyrst to stablisshe the latter.
For det andre sier Kristus at han har kommet for å gjøre Guds vilje. Gud setter altså Moseloven til siden og erstatter alle offer med Kristi offer.
10 By the which will we are sanctified by the offeringe of the body of Iesu Christe once for all.
Jesus Kristus fulgte Guds vilje og ofret kroppen sin en gang for alle, for at vi skulle bli satt fri fra vår skyld og bli verdige å komme innfor Gud.
11 And every prest is redy dayly ministrynge and ofte tymes offereth one maner of offerynge which can never take awaye synnes.
De prestene som tjener i den første pakten, bærer dag etter dag fram offer som aldri kan ta bort noen synd.
12 But this man after he had offered one sacrifyce for synnes sat him doune for ever on the right honde of god
Jesus bar fram det ene offer for synden. Det gir oss tilgivelse i all framtid. Han satte seg på Guds høyre side for å regjere.
13 and from hence forth tarieth till his foes be made his fotestole.
Der venter han nå på at hans fiender skal bli lagt som en skammel under føttene hans.
14 For with one offerynge hath he made parfecte for ever them yt are sanctified.
Gjennom det ene offer har han for all framtid gjort oss fullkomne i Guds øyne, slik at vi er verdige til å komme innfor Gud.
15 And ye holy goost also beareth vs recorde of this even when he tolde before:
Guds Hellige Ånd vitner også for oss at dette er sant. Han sier først:
16 This is the testament that I will make vnto them after those dayes sayth the lorde. I will put my lawes in their hertes and in their mynde I will write them
”Dette er den nye pakten jeg en dag vil inngå med dem, sier Herren: Jeg vil la dem skjønne min vilje og mine lover. Jeg vil gjøre det slik at de er lydige mot meg av hele sitt hjerte.”
17 and their synnes and iniquyties will I remember no moare.
Senere legger han til:”Jeg vil aldri mer huske på syndene og ondskapen deres.”
18 And where remission of these thinges is there is no moare offerynge for synne.
Når syndene nå en gang for alle er blitt tilgitt, da trengs det ikke flere offer.
19 Seynge brethren that by the meanes of the bloud of Iesu we maye be bolde to enter into that holy place
Jesus ofret altså sitt blod for oss da han døde. Takket være det kan vi nå, kjære søsken, uten frykt gå rett inn i Det aller helligste der Gud finnes.
20 by the newe and livynge waye which he hath prepared for vs through the vayle that is to saye by his flesshe.
Jesus er den nye veien til Gud. Han er den som gir oss liv. Han tok bort det forhenget som skilte oss fra Gud. Forhenget til Det aller helligste revnet i to deler da han døde på korset.
21 And seynge also that we have an hye prest which is ruler over ye housse of god
Siden vi nå har en så stor øversteprest som regjerer over Guds folk,
22 let vs drawe nye with a true herte in a full fayth sprynckeled in oure hertes from an evyll conscience and wesshed in oure bodies with pure water
da la oss gå rett inn til Gud selv, med hele hjertet fylt av tro på at han vil ta imot oss. Jesus har ved sitt blod gjort oss verdige til å komme innfor Gud, etter som syndene er tilgitt og kroppene våre er blitt vasket i rent vann.
23 and let vs kepe the profession of oure hope with oute waveringe (for he is faythfull that promysed)
La oss tillitsfullt holde fast ved håpet om til slutt å bli frelst for evig. Gud kommer til å innfri de løftene han har gitt oss.
24 and let vs consyder one another to provoke vnto love and to good workes:
La oss på alle måter oppmuntre hverandre til å vise kjærlighet og være hjelpsomme.
25 and let vs not forsake the felishippe that we have amoge oure selves as the maner of some is: but let vs exhorte one another and that so moche the more because ye se that the daye draweth nye.
La oss ikke være likegyldige til møter og gudstjenester, slik som visse personer bruker å gjøre. La oss i stedet bruke disse anledningene til å styrke og oppmuntre hverandre, spesielt etter som dere ser at dagen nærmer seg da Gud skal dømme verden.
26 For yf we synne willyngly after that we have receaved the knowledge of the trueth there remayneth no more sacrifice for synnes
Dersom vi med vitende og vilje fortsetter å synde mot Gud, og det til tross for at vi har tatt imot det sanne budskapet om Jesus, da finnes det ikke lenger noe offer som kan gi oss tilgivelse for syndene våre.
27 but a fearfull lokynge for iudgement and violent fyre which shall devoure the adversaries
Nei, da venter bare Guds fryktelige straff og en fortærende ild som skal utslette alle Guds fiender.
28 He that despiseth Moses lawe dyeth with out mercy vnder two or thre witnesses.
Allerede den som nektet å være lydig mot Moseloven, ble uten skånsel drept, dersom to eller tre vitner kunne bevise hans skyld.
29 Of how moche sorer punyshment suppose ye shall he be counted worthy which treadeth vnderfote the sonne of god: and counteth the bloude of the testament as an vnholy thynge wherwith he was sanctified and doth dishonoure to the sprete of grace.
Hvor mye verre skal da ikke straffen bli for den som går bort fra Guds sønn. En slik person sier nei til den frihet fra skyld som han selv har fått oppleve ved at Jesus ofret blodet sitt og opprettet en ny pakt mellom Gud og menneskene. Han håner Guds Ånd som formidler denne kjærligheten og tilgivelsen fra Gud.
30 For we knowe him that hath sayde vengeaunce belongeth vnto me I will recompence sayth the lorde. And agayne: the lorde shall iudge his people.
Vi vet hvem som har sagt:”Hevnen er min, og jeg skal straffe dem som fortjener det,” og:”Herren skal dømme sitt folk.”
31 It is a fearfull thynge to faule into the hondes of the livynge God.
Ja, det er fryktelig å bli straffet av den levende Gud.
32 Call to remebraunce the dayes that are passed in the which after ye had receaved light ye endured a greate fyght in adversities
Tenk tilbake på hvordan det var i den første tiden, da dere nettopp hadde tatt imot budskapet om Jesus. Da holdt dere fast ved troen midt i fryktelige lidelser.
33 partly whill all men wondred and gased at you for the shame and trioulacion that was done vnto you and partly whill ye became companyons of the which so passed their tyme.
Iblant ble dere selv hånet og mishandlet av mennesker, og iblant stilte dere solidarisk opp for å hjelpe andre som ble utsatt for det samme.
34 For ye suffered also with my bondes and toke a worth the spoylynge of youre goodes and that with gladnes knowynge in youre selves how that ye had in heven a better and an endurynge substaunce
Dere led med dem som ble kastet i fengsel, og når de tok eiendelene, var dere likevel glade, etter som dere visste at dere eide noe bedre i himmelen, noe som hadde evig verdi.
35 Cast not awaye therfore youre confidence which hath great rewarde to recopence.
Fortsett å være like uredde. Tenk på den store belønningen som venter!
36 For ye have nede of paciece that after ye have done ye will of god ye myght receave the promes.
Det blir krevd langvarig utholdenhet dersom dere vil gjøre Guds vilje og få det han har lovet. Gud sier i Skriften:
37 For yet a very lytell whyle and he that shall come will come and will not tary.
”Om en kort tid kommer han som skal komme. Det skal ikke trekke ut for lenge.
38 But the iust shall live by faith. And yf he withdrawe him silfe my soule shall have no pleasure in him.
Den som tror, blir skyldfri innfor meg og får leve. Om han derimot vender seg bort fra meg, har jeg ingen glede av ham.”
39 We are not whiche withdrawe oure selves vnto dampnacio but partayne to fayth to the wynnynge of the soule.
Vi tilhører ikke dem som vender seg bort fra Gud og gjennom det går fortapt. Nei, vi tilhører dem som tror på ham og blir frelst for evig.
