< Acts 6 >

1 In those dayes as the nombre of the disciples grewe ther arose a grudge amonge the Grekes agaynst the Ebrues be cause their wyddowes were despysed in the dayly mynystracion.
Antallet utsendinger økte raskt på denne tiden. Det oppsto en del misnøye blant de troende. De gresktalende jødene anklaget de innfødte jødene for å diskriminere enkene deres ved den daglige utdelingen av mat.
2 Then the twelve called the multitude of the disciples to gether and sayde: it is not mete that we shuld leave the worde of God and serve at the tables.
Utsendingene kalte derfor alle inn til et møte og sa:”Vår hovedoppgave er å spre Guds budskap og ikke å skjøtte utdelingen av mat.
3 Wherfore brethren loke ye out amoge you seven men of honest reporte and full of the holy goost and wysdome which we maye apoynte to this nedfull busynes.
La oss derfor, kjære søsken, velge ut sju respekterte menn, som er fylte av Guds Ånd og som passer for denne oppgaven. Så kan de skjøtte utdelingen av mat og andre praktiske oppgaver.
4 But we will geve oure selves cotinually to prayer and to the ministracion of ye worde.
Vi kan heller disponere tiden vår til bønn og spre budskapet fra Gud.”
5 And the sayinge pleased the whoale multitude. And they chose Steven a man full of fayth and of the holy goost and Philip and Prochorus and Nichanor and Timon and Permenas and Nicholas a converte of Antioche.
Alle syntes dette var et fornuftig forslag. De valgte ut følgende personer: Stefanus, en mann som var fylt av tro og Guds Hellige Ånd, Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus fra Antiokia, en mann som hadde konvertert til jødedommen og nå trodde på Jesus.
6 Which they set before the Apostles and they prayed and layde their hondes on them.
Disse sju ble ført fram for utsendingene, som innvieet dem til denne oppgaven ved å be og legge hendene på dem.
7 And the worde of God encreased and the noubre of the disciples multiplied in Ierusalem greatly and a great company of the prestes were obedient to the faythe.
Budskapet om Jesus spredde seg nå til flere og flere. Antallet utsendinger i Jerusalem økte kraftig, og en mengde prester begynte også å tro.
8 And Steven full of faythe and power dyd great wondres and myracles amoge ye people.
Stefanus var fylt av Guds kjærlighet og kraft, og han gjorde merkelige mirakler og tegn blant folket.
9 Then ther arose certayne of the synagoge which are called Lybertines and Syrenites and of Alexandria and of Cilicia and Asia and disputed with Steven.
En dag begynte noen menn fra den synagogen som ble kalt”De frigitte”, å diskutere med Stefanus. Dette var jøder fra Kyréne og Alexandria og fra provinsene Kilikia og Asia.
10 And they coulde not resist the wysdome and the sprete with which he spake.
Ingen av dem kunne hevde seg mot Stefanus som argumenterte med en visdom som var gitt ham av Guds Ånd.
11 Then sent they in men which sayd: we have hearde him speake blasphemous wordes agaynst Moses and agaynst God.
De overtalte derfor noen menn i all hemmelighet til å lyve om Stefanus og påstå at de hadde hørt ham snakke nedsettende om Moses og Gud.
12 And they moved ye people and the elders and the scribes: and came apon him and caught him and brought him to the counsell
På det måten klarte de å de hisse opp både folket, lederne og de skriftlærde. De grep Stefanus og stilte ham fram for Det jødiske rådet.
13 and brought forth falce witnesses which sayde. This ma ceasith not to speake blasphemous wordes agaynst this holy place and the lawe:
Der fortsatte de falske vitnene med å si:”Denne mannen snakker hele tiden negativt om templet, og han angriper Moseloven.
14 for we hearde him saye: this Iesus of Nazareth shall destroye this place and shall chaunge the ordinaunces which Moses gave vs.
Vi har selv hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge templet og bryte ned de tradisjonene vi har fått fra Moses.”
15 And all that sate in ye counsell loked stedfastly on him and sawe his face as it had bene the face of an angell.
Mens dette pågikk, så alle i retten skarpt på Stefanus. De merket at ansiktet hans fikk en glans som hos en engel.

< Acts 6 >