Acts 23
1 Paul behelde the counsell and sayde: men and brethre I have lived in all good coscience before God vntill this daye.
Da Paulus kom inn, så han medlemmene i rådet rett i øynene og sa:”Brødre, jeg har alltid levd livet mitt med god samvittighet for Gud.”
2 The hye prest Ananias comaunded the that stode by to smyte him on the mouth.
Da ga øverstepresten Ananias befaling om at de som sto nærmest Paulus, skulle slå ham over munnen.
3 Then sayde Paul to him: God smyte the thou payntyd wall. Sittest thou and iudgest me after the lawe: and commaundest me to be smytten contrary to the lawe?
Paulus sa til han:”Gud skal slå deg, du som har sunket ned i en slik dobbelmoral! Her sitter du for å dømme meg etter Moseloven, og så bryter du selv loven ved å befale at de skal slå meg.”
4 And they that stode by sayde: revylest thou Goddes hye preste?
De som sto ved siden av Paulus, sa da til ham:”Hvordan våger du å forulempe Guds øversteprest?”
5 Then sayd Paul: I wist not brethren that he was the hye preste. For it is writte thou shalt not curse the rular of thy people.
”Tilgi meg brødre”, svarte Paulus,”jeg visste ikke at han var øversteprest. Det står i Skriften:’Du skal ikke forbanne den som er leder for folket ditt.’”
6 When Paul perceaved that the one parte were Saduces and the other Pharises: he cryed oute in the counsell. Men and brethren I am a Pharisaye the sonne of a Pharisaye. Of the hope and resurreccion fro deeth I am iudged.
Hva Paulus derimot visste, var at noen av medlemmene i rådet var saddukeere, mens andre var fariseere. Derfor ropte han:”Brødre, jeg er fariseer liksom alle mine forfedre. Og jeg blir stilt for retten her i dag fordi jeg tror at de døde står opp igjen.”
7 And when he had so sayde ther arose a debate bitwene the Pharisayes and ye Saduces and the multitude was devided.
Dette delte straks rådet i to grupper som begynte å krangle med hverandre.
8 For ye Saduces saye that ther is no resurreccio nether angell nor sprete. But the Pharisayes graunt bothe.
Saddukeerne tror nemlig ikke at de døde står opp igjen eller at det finnes engler eller ånder. Fariseerne derimot tror på alt dette.
9 And ther arose a great crye and the Scribes which were of the Pharisayes parte arose and strove sayinge: we fynde none evyll in this man. Though a sprete or an angell hath apered to him let vs not stryve agaynst God.
Alle i rådet skrek i munnen på hverandre, og noen av de skriftlærde fra partiet til fariseerne stilte seg opp og forsvarte Paulus.”Vi kan ikke se at denne mannen har gjort noe galt”, protesterte de høylytt.”Kanskje en Ånd eller en engel virkelig har snakket til ham.”
10 And when ther arose greate debate the captayne fearynge lest Paul shuld have bene pluckt asondre of them comaunded the soudiers to goo doune and to take him from amonge them and to bringe him into the castle.
Krangelen ble bare verre og verre, og mennene rykket og slet i Paulus fra alle kanter. Til slutt fikk kommandanten gitt befaling til soldatene om å ta med Paulus og føre ham til festningsborgen, etter som han var redd for at de skulle slite ham i filler.
11 The nyght folowyng God stode by him and sayde: Be of good cheare Paul: for as thou hast testified of me in Ierusalem so must thou beare witnes at Rome.
Da det seinere var blitt natt, viste Herren Jesus seg for Paulus og sa:”Vær ikke redd! På samme måten som du har fortalt om meg her i Jerusalem, skal du også fortelle om meg i Roma.”
12 When daye was come certayne of the Iewes gaddered them selves to geder and made a vowe sayinge that they wolde nether eate nor drinke till they had killed Paul.
Neste morgen samlet mer enn 40 jødiske menn seg og sverget på at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
13 They were aboute. xl. which had made this conspiracio.
14 And they cam to ye chefe prestes and elders and sayde: we have boude oure selves with a vowe that we will eate nothinge vntill we have slayne Paul.
De gikk til øversteprestene og folkets ledere og sa:”Vi har sverget en ed og lovet at vi verken skal spise eller drikke før vi har drept Paulus.
15 Now therfore geve ye knowlege to the vpper captayne and to the counsell that he bringe him forth vnto vs to morow as though we wolde knowe some thinge more perfectly of him. But we (or ever he come neare) are redy in ye meane season to kill him.
Be derfor kommandanten om at han lar Paulus bli stilt for rådet igjen. Si til ham at dere vil undersøke tilfellet nærmere, så kan vi drepe ham når han er på vei hit.”
16 When Pauls sisters sonne hearde of their layinge awayte he wet and entred into the castle and tolde Paul.
Paulus sin søstersønn fikk greie på planene deres og gikk til festningsborgen og fortalte alt for Paulus.
17 And Paul called one of ye vnder captaynes vnto him and sayde: bringe this younge man vnto ye hye captayne: for he hath a certayne thinge to shewe him.
Straks kalte han til seg en offiser og sa:”Ta med denne unge mannen til kommandanten. Han har noe viktig å fortelle ham.”
18 And he toke him and sayd: Paul ye presoner called me vnto him and prayed me to brige this youge ma vnto ye which hath a certayne matter to shewe ye.
Offiseren gikk da til kommandanten og forklarte:”Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta med denne unge mannen til deg. Han har visst noe å fortelle deg.”
19 The hye captayne toke him by the hond and wet a parte with him out of the waye: and axed him: what hast thou to saye vnto me?
Kommandanten tok ham da ved armen og førte ham til siden og spurte:”Hva er det du har å fortelle?”
20 And he sayd: the Iewes are determined to desyre the yt thou woldest brynge forth Paul to morowe into the counsell as though they wolde enquyre somwhat of him more parfectly.
Søstersønnen til Paulus forklarte straks:”Jødene har blitt enige om å be deg sende Paulus ned til deres råd i morgen, slik at de kan undersøke tilfellet nærmere.
21 But folowe not their mindes: for ther lyein wayte for him of the moo then. xl. men which have boude the selves wt a vowe that they will nether eate ner drinke till they have killed him. And now are they redy and loke for thy promes.
Ikke la dem få det som de vil, for mer enn 40 menn ligger gjemt i et bakhold for å drepe Paulus. De har sverget at de verken skal spise eller drikke før han er død. De har allerede gjort seg klare og venter bare på at du skal gi ditt ja.”
22 The vpper captayne let ye yoge man departe and charged: se thou tell it out to no man that thou hast shewed these thinges to me.
Kommandanten advarte ham og sa:”Ingen må få vite at du har fortalt meg dette”, og så lot han mannen gå.
23 And he called vnto him two vnder captaynes sayinge: make redy two hondred soudiers to goo to Cesarea and horsmen threscore and ten and speare men two houndred at the thyrde houre of the nyght.
Kommandanten kalte på to av offiserene sine og sa:”Kall ut 200 soldater som står klare til å marsjere til Cæsarea klokka ni i kveld sammen med 200 spydkastere og 70 ryttere.
24 And delyvre them beastes that they maye put Paul on and bringe him safe vnto Felix the hye debite
Gi Paulus en hest å ri på og pass på, at han kommer fram til landshøvdingen Feliks i god behold.”
25 and wrote a letter in this maner.
Han skrev følgende brev til landshøvdingen:
26 Claudius Lisias vnto ye most mighty rular Felix sendeth gretinges.
”Fra Claudius Lysias, til den høyt ærede landshøvdingen Feliks. Beste hilsen!
27 This man was take of the Iewes and shuld have bene killed of them. Then cam I with soudiers and rescued him and perceaved that he was a Romayne.
Denne mannen har blitt arrestert av jødene. De skulle nettopp til å drepe ham da jeg sendte ut soldater for å redde ham. Etterpå har jeg fått vite at han er romersk borger.
28 And when I wolde have knowen the cause wherfore they accused him I brought him forth into their cousell.
Jeg førte ham ned til Det jødiske rådet for å få greie på hva de anklaget ham for.
29 There perceaved I yt he was accused of questios of their lawe: but was not giltye of eny thinge worthy of deeth or of bondes.
Jeg forsto snart at det bare var noen interne stridsspørsmål som hadde med deres religiøse lover å gjøre, og ikke noe som bør bli straffet med fengsel eller døden.
30 Afterwarde when it was shewed me how that ye Iewes layde wayte for ye man I sent him strayght waye to the and gave commaundmet to his accusars yf they had ought agaynst him to tell it vnto ye: fare well.
Senere fikk jeg ved en anledning greie på at de planla å drepe han, og jeg besluttet derfor å sende ham til deg. Jeg har også formant motstanderne hans til å legge fram anklagene sine for deg.”
31 Then ye soudiers as it was comaunded the toke Paul and brought him by nyght to Antipatras.
Samme natten tok soldatene Paulus og førte ham til den romerske militærforlegningen Antipatris slik de hadde fått befaling om.
32 On the morowe they lefte horsmen to goo with him and returned vnto the castle.
Neste morgen fortsatte de 70 rytterne med ham til Cæsarea, mens de øvrige mennene vendte tilbake til festningsborgen i Jerusalem.
33 Which when they cam to Cesarea they delivered the epistle to the debite and presented Paul before him.
Da de kom fram til Cæsarea, overlot de brevet til landshøvdingen Feliks og førte Paulus inn til han.
34 When the debite had redde the letter he axed of what countre he was and when he vnderstode that he was of Cicill
Landshøvdingen leste brevet og spurte Paulus hvilken provins han kom fra.”Fra Kilikia”, svarte Paulus.
35 I will heare the (sayde he) whe thyne accusars are come also: and commaunded him to be kepte in Herodes pallys.
”Bra”, sa landshøvdingen,”jeg skal ta opp saken din når de som anklager deg kommer hit.” Så ga han befaling om at Paulus skulle bli anbrakt i fengslet som lå i palasset til kong Herodes.
