Acts 20
1 After the rage was ceased Paul called the disciples vnto him and toke his leave of them and departed for to goo into Macedonia.
Da alt var blitt rolig i Efesos, kalte Paulus sammen disiplene og oppmuntret dem. Så tok han avskjed og begynte reisen over til Makedonia.
2 And when he had gone over those parties and geven them large exhortacions he came into Grece
Der dro han fra sted til sted og oppmuntret de troende. Da han kom fram til Hellas,
3 and there abode. iii. monethes. And when the Iewes layde wayte for him as he was about to sayle into Syria he purposed to returne thorowe Macedonia.
stanset han i tre måneder. Han sto klar til å seile videre til Syria da han fikk greie på at noen jøder la planer om å drepe ham. Han forandret derfor reiseruten og dro tilbake gjennom Makedonia.
4 Ther acompanied him into Asia Sopater of Berrea and of Thessalonia Aristarcus and Secundus and Gayus of Derba and Timotheus: and out of Asia Tychicus and Trophimos.
En gruppe menn skulle reise med ham til Syria og videre til Jerusalem. Det var Sopatros, som var sønn av Pyrrus fra Berøa, Aristark og Sekundus fra Tessaloniki, Gaius fra Derbe, Timoteus samt Tykikus og Trofimus fra provinsen Asia.
5 These went before and taryed vs at Troas.
Han lot disse seile i forveien over til Troas og ba dem vente på oss der.
6 And we sayled awaye fro Philippos after the ester holydayes and came vnto them to Troas in five dayes where we abode seven dayes.
Etter påskehøytiden gikk vi andre ombord på et skip i Filippi, og fem dager seinere møtte vi dem i Troas, der vi stanset en uke.
7 And on the morowe after the saboth daye the disciples came to geder for to breake breed and Paul preached vnto them (redy to departe on the morowe) and cotinued the preachynge vnto mydnyght.
På søndagen, da vi hadde samlet oss for sammen å bryte brødet, talte Paulus til de troende. Etter som han skulle reise fra Troas neste dag, holdt han på helt til midnatt.
8 And there were many lyghtes in the chamber where thy were gaddered to geder
Rommet i øvre etasjen der vi var samlet, var opplyst av mange oljelamper.
9 and there sate in a wyndowe a certayne yonge man named Eutichos fallen into a depe slepe. And as Paul declared he was the moare overcome with slepe and fell doune from the thyrde lofte and was taken vp deed.
En ung mann som het Eutykus, hadde satt seg i vinduet. Da Paulus talte så lenge, gikk det ikke bedre til enn at han sovnet og falt ned fra tredje etasjen og døde.
10 Paul went doune and fell on him and embrased him and sayde: make nothinge ado for his lyfe is in him.
Paulus sprang da ned, la seg over ham og tok ham i armene sine og sa:”Ikke vær redd, han lever!”
11 When he was come vp agayne he brake breed and tasted and comened a longe whyle even tyll the mornynge and so departed.
Så gikk alle opp igjen og brøt brødet og spiste sammen. Etterpå fortsatte Paulus å tale ytterligere en stund, ja, det rakk faktisk å bli morgen før han til slutt forlot dem.
12 And they brought the youge man a lyve and were not alytell comforted.
Den unge mannen som hadde falt ut av vinduet, ble ført hjem i beste velgående, noe som selvfølgelig var til stor lettelse for alle.
13 And we went a fore to shippe and lowsed vnto Asson there to receave Paul. For so had he apoynted and wolde him selfe goo a fote.
Paulus tok landeveien over til byen Assos, mens vi andre seilte rundt med båt.
14 When he was come to vs vnto Asson we toke him in and came to Mytelenes.
Da vi etter en tid møtte han i Assos, tok vi ham ombord og seilte ned til Mitylene.
15 And we sayled thence and came the nexte daye over agaynst Chios. And the nexte daye we aryved at Samos and taryed at Trogilion. The nexte daye we came to Myleton:
Videre passerte vi øya Kios neste dag. Dagen etter la vi til ved øya Samos og nådde en dag seinere fram til byen Milet.
16 for Paul had determined to leave Ephesus as they sayled because he wolde not spende ye tyme in Asia. For he hasted to be (yf he coulde possible) at Ierusalem at the daye of pentecoste.
Paulus hadde bestemt seg for ikke å reise til Efesos denne gangen, til tross for at byen lå i nærheten. Han ville ikke bli heftet i provinsen Asia, etter som han ville rekke fram til Jerusalem for å kunne feire pinsehøytiden der. Da vi kom fram til Milet, sendte han en beskjed til lederne i menighetene i Efesos og ba dem komme ned til skipet for å treffe ham.
17 Wherfore from Myleton he sent to Ephesus and called the elders of the cogregacion.
18 And when they were come to him he sayde vnto the: Ye knowe fro the fyrst daye yt I came vnto Asia after what maner I have bene wt you at all ceasons
Da de hadde møtt opp, sa han:”Dere vet om alt jeg har gjort helt fra den dagen da jeg først satte mine føtter i provinsen Asia.
19 servynge the lorde with all humblenes of mynde and with many teares and temptacions which happened vnto me by the layinges awayte of the Ieues
Uten å tenke på meg selv har jeg tjent Herren Jesus. Det har jeg gjort til tross for de sorger og prøvelser som rammet meg gjennom alt jødene gjorde mot meg.
20 and how I kept backe no thinge that was profitable: but that I have shewed you and taught you openly and at home in youre houses
Jeg har aldri nølt med å tale om det som kunne være til nytte for dere, men jeg har undervist dere både offentlig og i hjemmene.
21 witnessinge bothe to the Iewes and also to the Grekes the repentaunce toward God and faith towarde oure Lorde Iesu.
Jeg har alvorlig formant både jøder og dem som ikke er jøder, til å vende om til Gud og tro på vår Herre Jesus.
22 And now beholde I goo bounde in the sprete vnto Ierusalem and knowe not what shall come on me there
Men nå blir jeg drevet av Guds Ånd til å reise tilbake til Jerusalem. Veien går dit til tross for at jeg ikke aner hva som venter meg der.
23 but that the holy goost witnesseth in every cite sayinge: yt bondes and trouble abyde me.
Det eneste jeg vet, er at Guds Hellige Ånd i by etter by har minnet meg om at fengsel og lidelse kan ligge foran meg.
24 But none of tho thinges move me: nether is my lyfe dere vnto my selfe that I myght fulfill my course wt ioye and the ministracio which I have receaved of ye Lorde Iesu to testify the gospell of ye grace of god.
Men for meg er ikke livet noe verdt, dersom jeg ikke får bruke det til å fullføre den oppgave som Herren Jesus har gitt meg. Helt til livets slutt vil jeg spre det glade budskapet om Guds kjærlighet og tilgivelse.
25 And now beholde I am sure yt hence forth ye all (thorow who I have gone preachinge ye kyngdome of God) shall se my face no moore.
Nå vet jeg at dere aldri kommer til å få se meg igjen, alle dere som jeg har besøkt og undervist om hvordan dere kunne bli Guds eget folk.
26 Wherfore I take you to recorde this same daye that I am pure fro the bloude of all me.
Derfor vil jeg i dag si dere at jeg ikke er skyldig om noen av dere går evig fortapt.
27 For I have kepte nothinge backe: but have shewed you all the counsell of God.
Jeg har jo uten å nøle meddelt dere hele Guds plan om frelse.
28 Take hede therfore vnto youre selves and to all the flocke wherof the holy goost hath made you oversears to rule the congregacion of God which he hath purchased with his bloud.
Pass nå nøye på hvordan dere selv lever, og ta godt være på de menneskene som Guds Hellige Ånd har satt dere til ledere for. Vær gjetere for Guds menighet, den flokken som han har kjøpt med sin egen Sønns blod.
29 For I am sure of this that after my departynge shall greveous wolves entre in amonge you which will not spare the flocke.
Jeg vet at når jeg forlater dere, vil det komme glupske ulver og trenge seg inn blant dere, og de kommer ikke til å skåne flokken.
30 Moreover of youre awne selves shall men aryse speakinge perverse thinges to drawe disciples after the.
Noen av dere kommer selv til å forvrenge sannheten og forsøke å få egne tilhengere blant disiplene.
31 Therfore awake and remember that by the space of. iii. yeares I ceased not to warne every one of you both nyght and daye with teares.
Vær derfor på vakt! Husk på at jeg i tre år personlig har undervist hver og en av dere, og at jeg dag og natt med tårer har formant dere.
32 And now brethren I comende you to God and to the worde of his grace which is able to bylde further and to geve you an inheritaunce amoge all them which are sanctified.
Jeg ber nå om at Gud skal ta hånd om dere. Ikke glem budskapet hans om kjærlighet og tilgivelse. La det veilede dere, slik at troen blir sterkere og sterkere, og dere får del i den arven som venter på dem som tilhører Gud.
33 I have desyred no mas silver golde or vesture.
Dere vet at jeg aldri har krevd å få penger eller klær av dere.
34 Ye knowe well yt these hondes have ministred vnto my necessities and to them that were wt me.
Jeg har med egne hender forsørget både meg selv og mine medarbeidere.
35 I have shewed you all thinges how that so laborynge ye ought to receave the weake and to remember the wordes of the Lorde Iesu howe that he sayde: It is more blessed to geve then to receave.
Jeg ville gjennom egne handlinger vise at vi gjennom hardt arbeid skal skaffe mulighet til å hjelpe de fattige og ikke falle menigheten til byrde. Husk på det Herren Jesus sa:’Vi blir lykkeligere av å gi enn å få.’”
36 When he had thus spoken he kneled doune and prayed with them all.
Da Paulus avsluttet talen, falt han på kne og ba.
37 And they wept all aboundantly and fell on Pauls necke and kissed him
Mennene begynte å gråte høyt og omfavnet og kysset ham.
38 sorowinge most of all for the wordes which he spake that they shuld se his face no moore. And they acompanyed him vnto the shyppe.
Det som bedrøvet dem aller mest, var at han sa at de aldri mer ville se hverandre her i livet. Til slutt fulgte alle ham ned til skipet.
