Acts 17
1 As they made their iorney thorow Amphipolis and Appolonia they came to Thessalonica where was a synagoge of the Iewes.
Paulus og Silas tok nå veien gjennom byene Amfipolis og Apollonia og kom til Tessaloniki, der jødene hadde en synagoge.
2 And Paul as his maner was went in vnto them and thre saboth doyes declared oute of the scripture vnto them
Paulus gikk som vanlig dit, og i tre uker på rad talte han til folket på hviledagene.
3 openynge and allegynge that Christ must nedes have suffred and rysen agayne from deeth and that this Iesus was Christ whom (sayde he) I preache to you.
Ved hjelp av Skriften forklarte han at Messias, den lovede kongen, måtte lide og stå opp fra de døde, og han beviste at Jesus er denne kongen.
4 And some of them beleved and came and companyed with Paul and Sylas: also of the honourable Grekes a greate multitude and of the chefe wemen not a feawe.
Mange av dem som lyttet ble overbeviste og holdt seg til Paulus og Silas. Blant dem var en stor gruppe som ikke var jøder, men tilba Israels Gud. Også et antall betydningsfulle kvinner begynte å tro.
5 But the Iewes which beleved not havynge indignacio toke vnto the evyll men which were vagabondes and gadered a company and set all the cite on a roore and made asaute vnto the housse of Iason and sought to bringe the out to the people.
Men de religiøse lederne ble misunnelige og samlet en flokk pøbler fra gaten og dro i gang et oppløp som skapte uroligheter i byen. De marsjerte fram mot huset til Jason, for å hente Paulus og Silas og dra dem ut til folkemassen.
6 But when they founde them not they drue Iason and certayne brethren vnto the heedes of the cite cryinge: these that trouble the worlde are come hydder also
Da de ikke fant de to, slepte de i stedet Jason, og noen andre troende ut, og tok disse med til dommerne i byen og skrek:”Paulus og Silas har snudd opp ned på hele verden, og nå er de her og steller i stand bråk.
7 which Iason hath receaved prevely. And these all do contrary to the elders of Cesar affirmynge another kynge one Iesus.
Jason har sluppet dem inn i huset sitt. Alle disse er skyldige i forræderi mot keiseren, for de påstår at det er en annen som er konge, en som heter Jesus.”
8 And they troubled the people and the officers of the cite when they hearde these thinges.
Både dommerne og folket i byen ble bekymret over disse anklagene.
9 And when they were sufficiently answered of Iason and of the other they let the goo.
Jason og de andre ble ikke sluppet fri før de hadde betalt kausjon.
10 And the brethren immediatly sent awaye Paul and Sylas by nyght vnto Berrea. Which when they were come thyther they entred into ye synagoge of the Iewes.
Samme natten passet de troende på at Paulus og Silas ble sendt videre til byen Berøa. Og så fort de var kommet dit, la de veien til den jødiske synagogen.
11 These were the noblest of byrthe amonge the of Thessalonia which receaved the worde wt all diligence of mynde and searched ye scriptures dayly whether those thinges were even so.
Folkene i Berøa var mer åpne for nye ideer enn de hadde vært i Tessaloniki. De lyttet mer enn gjerne til budskapet, og studerte hver dag i Skriften for å kontrollere at det Paulus og Silas sa, virkelig stemte.
12 And many of the beleved: also of worshipfull weme which were Grekes and of men not a feawe.
Resultatet ble at mange begynte å tro. Blant dem var flere høytstående kvinner og menn som ikke var jøder.
13 When the Iewes of Thessalonia had knowledge that ye worde of God was preached of Paul at Berrea they came there and moved the people.
Da jødene i Tessaloniki fikk greie på at Paulus spredde budskapet om Jesus også i Berøa, kom de etter og skapte uro og bråk blant folket også der.
14 And then by and by ye brethre sent awaye Paul to goo as it were to ye see: but Sylas and Timotheus abode there still.
Derfor handlet de troende raskt og sendte Paulus ned til kysten, men både Silas og Timoteus ble værende igjen.
15 And they that gyded Paul brought him vnto Attens and receaved a comaundment vnto Sylas and Timotheus for to come to him at once and came their waye.
De som førte Paulus ned til kysten, seilte seinere med ham helt til Aten. Etter det vendte de tilbake til Berøa, og meldte til Silas og Timoteus at Paulus ønsket at de skulle skynde seg å følge etter ham.
16 Whyll Paul wayted for them at Attens his sprete was moved in him to se the cite geven to worshippinge of ymages.
Mens Paulus ventet på Silas og Timoteus, så han seg omkring i Aten. Han ble dypt rystet over alle avgudsbildene han oppdaget over alt i byen.
17 Then he disputed in the synagoge wt the Iewes and with the devout persones and in the market dayly with the that came vnto him.
Som vanlig besøkte han synagogen og talte til jødene, og de grekerne som tilba Israels Gud. Dessuten talte han hver dag på torget til alle som tilfeldigvis var der.
18 Certayne philosophers of ye Epicures and of ye stoyckes disputed with him. And some ther were which sayde: what will this babler saye. Other sayd: he semeth to be a tydynges bringer of newe devyls because he preached vnto them Iesus and the resurreccion.
Han diskuterte også med noen av filosofene, både epikureere og stoikere. Men da Paulus fortalte dem om Jesus og sa at han hadde stått opp fra de døde, sa noen:”Hva er dette for slags underlige ideer han har snappet opp? Hva mener han?” Andre sa:”Han forsøker å prakke på oss en fremmed religion.”
19 And they toke him and brought him into Marsestrete sayinge: maye we not knowe what this newe doctrine wher of thou speakest is?
De førte ham med seg opp til Areopagos og sa:”Kom og fortell mer for oss om denne nye religionen.
20 For thou bringest straunge tydynges to oure eares. We wolde knowe therfore what these thinges meane.
Det er jo ganske merkelige ting du har å fortelle. Si oss hva dette handler om.”
21 For all the Attenians and straungers which were there gave the selves to nothinge els but ether to tell or to heare newe tydynges.
En slik utspørring var ikke uvanlig, for både atenerne og de utlendingene som bodde der, brukte all sin tid til å diskutere de siste ideer og trender i tiden.
22 Paul stode in the myddes of Marse strete and sayde: ye men of Attens I perceave that in all thinges ye are to supersticious.
Paulus stilte seg altså opp foran Areopagos og sa:”Atenere, jeg har lagt merke til at dere er sterkt religiøse.
23 For as I passed by and behelde the maner how ye worship youre goddes I founde an aultre wher in was written: vnto ye vnknowen god. Whom ye then ignoratly worship him shewe I vnto you.
Mens jeg har spasert omkring her, har jeg sett mange altere. Ett av dem hadde mottoet:’Til en ukjent gud’. Og det er denne guden jeg vil fortelle dere om, han som dere har tilbedt uten å vite hvem det er.
24 God that made the worlde and all that are in it seynge that he is Lorde of heven and erth he dwelleth not in temples made with hondes
Den Gud som har skapt verden og alt som finnes i den, han er Herre både over himmelen og jorden. Han bor ikke i noe tempel som er bygget av mennesker.
25 nether is worshipped with mennes hondes as though he neded of eny thinge seinge he him selfe geveth lyfe and breeth to all men every where
Menneskene kan ikke tilfredsstille behovene hans, etter som han ikke har noen! Det er jo han selv som lar oss leve og puste, og som fyller alle våre behov.
26 and hath made of one bloud all nacions of men for to dwell on all the face of the erthe and hath assigned before how longe tyme and also the endes of their inhabitacion
Han skapte alle folk og riker fra et eneste menneske og spredde dem ut over hele jordens overflate. Han bestemte hvor lenge rikene skulle eksistere og staket ut grensene som skiller dem fra hverandre.
27 that they shuld seke God yf they myght fele and fynde him though he be not farre from every one of vs.
Hans hensikt med alt dette var at menneskene skulle lete etter Gud og kanskje finne veien til ham. Men han er ikke langt borte fra noen av oss.
28 For in him we lyve move and have oure beynge as certayne of youre awne Poetes sayde. For we are also his generacion.
Det er jo i han vi lever og rører oss og eksisterer slik som noen av deres egne diktere sier:’Vi kommer fra ham.’
29 For as moche then as we are the generacion of God we ought not to thynke that the godhed is lyke vnto golde silver or stone graven by crafte and ymaginacion of man.
Dersom det altså er sant at vi kommer fra ham, da kan jo ikke Gud være en gjenstand, noe som menneskene har laget av sølv eller gull eller har hugget ut i stein.
30 And the tyme of this ignoraunce God regarded not: but now he byddeth all men every where repent
I lang tid har Gud hatt overbærenhet med den uvitenheten menneskene er begrenset av, men nå krever han at alle skal forlate avgudene og vende om til ham.
31 because he hath apoynted a daye in the which he will iudge the worlde acordynge to ryghtewesses by that man whom he hath apoynted and hath offered faith to all men after that he had raysed him from deeth.
Gud har nemlig satt fast en dag da han skal dømme verden med rettferdighet gjennom en mann som han i forveien har bestemt for denne oppgaven. Det har han bevist for alle mennesker ved å la denne mannen stå opp fra de døde.”
32 When they hearde of ye resurreccion from deeth some mocked and other sayde: we will heare the agayne of this matter.
Da de hørte at Paulus talte om en person som hadde stått opp fra de døde, begynte noen å le, men andre sa:”Vi vil høre mer om dette en annen gang.”
33 So Paul departed from amonge them.
Da diskusjonen var over, gikk Paulus fra dem.
34 Howbeit certayne men clave vnto Paul and beleved amonge the which was Dionysius a senatour and a woman named Damaris and other with them.
Noen atenere slo seg sammen med ham og begynte å tro. Blant dem var Dionysios, en mann som var medlem av Areopagosrådet, og en kvinne som het Damaris og noen til.
