Acts 16
1 Then came he to Derba and to Lystra. And beholde a certayne disciple was there named Timotheus a womans sonne which was a Iewas and beleved: but his father was a Greke.
Paulus og Silas kom først til Derbe og så til Lystra. Der møtte de en disippel som het Timoteus. Han var en ung mann, sønn til en kristen jødinne som var gift med en mann som ikke var jøde, og altså far til Timoteus.
2 Of whom reported well the brethren of Lystra and of Iconium.
De troende i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om Timoteus.
3 The same Paul wolde yt he shuld goo forth with him and toke and circumcised him because of the Iewes which were in those quarters: for they knewe all that his father was a Greke.
Paulus ville derfor at han skulle bli med på reisen deres. Av hensyn til jødene i området omskar han Timoteus før de reiste videre, etter som alle visste at far hans ikke var jøde.
4 As they went thorow ye cities they delyvered the the decrees for to kepe ordeyned of the Apostles and elders which were at Ierusalem.
De reiste fra by til by og fortalte om det utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem hadde besluttet når det gjaldt troende fra andre folk, og hvilke regler de skulle følge.
5 And so were the congregacions stablisshed in the fayth and encreased in noumbre dayly.
Menighetene ble styrket i troen, og for hver dag økte antallet på de troende.
6 When they had goone thorow out Phrigia and the region of Galacia and were forbydde of the holy gost to preach the worde in Asia
Paulus og følget hans reiste nå gjennom Frygia og Galatia, etter som Guds Hellige Ånd hadde sagt at de ikke skulle spre budskapet om Jesus i provinsen Asia denne gangen.
7 they came to Misia and sought to goo into Bethinia. But the sprete soffered the not.
Da de etter en tid kom fram til grensen mot Mysia, tenkte de å gå nordover mot Bitynia, men Jesu Ånd tillot dem ikke å reise dit.
8 Then they went over Misia and cam doune to Troada.
De fortsatte derfor gjennom Mysia og kom til byen Troas.
9 And a vision appered to Paul in ye nyght. There stode a man of Macedonia and prayed him sayinge: come into Macedonia and helpe vs.
Der fikk Paulus se et syn om natten. Han så en mann fra Makedonia stå og rope på ham:”Kom over til Makedonia og hjelp oss.”
10 After he had sene ye vision immediatly we prepared to goo into Macedonia certified yt the lorde had called vs for to preache the gospell vnto them.
Derfor bestemte vi oss straks for å reise over til Makedonia, etter som vi forsto at Gud ville at vi skulle fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.
11 Then lowsed we forth from Troada and with a strayght course came to Samothracia and the nexte daye to Neapolim
Vi gikk ombord i en båt som lå i Troas og seilte rett over til øya Samotrake og neste dag videre til Neapolis.
12 and from thence to Philippos which is the chefest citie in ye partes of Macedonia and a fre cite. We were in that cite abydynge a certayne dayes.
Så fortsatte vi til Filippi, som er en romersk koloni og en av de viktige byene i Makedonia. Der stanset vi i flere dager.
13 And on the saboth dayes we went out of the cite besydes a ryver where men were wont to praye and we sate doune and spake vnto the wemen which resorted thyther.
Da det ble hviledag, gikk vi ut av byen og ned til en elvebredd, der vi trodde de brukte å samle seg for å be på hviledagen. Vi satte oss ned og snakket med kvinnene som var kommet dit.
14 And a certayne woman named Lydia a seller of purple of the cite of Thiatira which worshipped God gave vs audience. Whose hert the Lorde opened that she attended vnto the thinges which Paul spake.
En av dem het Lydia. Hun kom fra byen Tyatira og handlet med purpurstøy. Hun var ikke jødinne, men tilba Israels Gud. Mens hun nå lyttet til oss, åpnet Herren Gud hjertet hennes, slik at hun tok imot alt som Paulus sa.
15 When she was baptised and her housholde she besought vs sayinge: Yf ye thinke that I beleve on the Lorde come into my housse and abyde there. And she constrayned vs.
Hun lot seg døpe sammen med alle i huset sitt, og etterpå sa hun:”Nå når dere ser at jeg virkelig tror på Herren Jesus, da må dere komme og bo hos meg.” Hun ga seg ikke før vi gjorde som hun sa.
16 And it fortuned as we went to prayer a certayn damsell possessed with a sprete that prophesied met vs which brought her master and mastres moche vauntage with prophesyinge.
Da vi en dag var på vei til stedet der de brukte å be, møtte vi en slavejente som var besatt av en ond Ånd. Hun kunne spå mennesker og sopte inn mye penger til eierne sine.
17 The same folowed Paul and vs and cryed sayinge: these men are the servauntes of the most hye God which shewe vnto vs the waye of salvacion.
Jenten fulgte etter og ropte til Paulus og oss andre:”Disse mennene er tjenere av den høyeste Guden og har kommet for å vise dere veien til frelse.”
18 And this dyd she many dayes. But Paul not cotent turned about and sayd to the sprete: I commaunde the in the name of Iesu Christ that thou come out of her. And he came out the same houre.
Dette gjentok seg hver eneste dag, helt til Paulus en dag ble så irritert at han snudde seg om og sa til den onde ånden i henne:”I kraften fra Jesus Kristus befaler jeg deg å fare ut av henne.” Straks forlot den onde ånden henne.
19 And when her master and mastres sawe yt the hope of their gaynes was gone they caught Paul and Sylas and drue the into the market place vnto the rulars
Da eierne hennes så at de ikke lenger kunne tjene penger på jenta, grep de Paulus og Silas og slepte dem for byretten som holdt til på torget.
20 and brought them to the officers sayinge: These men trouble oure cite which are Iewes
De førte Paulus og Silas fram for de romerske dommerne og sa:”Disse jødene snur opp ned på hele byen.
21 and preache ordinaunces which are not laufull for vs to receave nether to observe seinge we are Romayns.
De lærer folket å gjøre slikt som er imot den romerske loven.”
22 And the people ranne on them and the officers rent their clothes and comaunded them to be beaten with roddes.
Hele folkemassen begynte å angripe Paulus og Silas. Dommerne ga befaling om at de skulle kle av dem og slå dem med pisken.
23 And when they had beaten them sore they cast them into preson comaundynge the iayler to kepe them surely.
De ble slått hardt og etterpå kastet i fengsel. Fangevokteren fikk befaling om å holde streng vakt over dem.
24 Which iayler when he had receaved suche comaundment thrust them into the ynner preson and made their fete fast in the stockes.
Han tok derfor ingen sjanser, men plasserte dem i den innerste cellen. Der låste han fast føttene deres i en solid trestokk.
25 At mydnyght Paul and Sylas prayed and lauded God. And the presoners hearde them.
Omkring midnatt satt Paulus og Silas og ba og sang lovsanger til Gud, mens de andre fangene lyttet.
26 And sodenly ther was a greate erth quake so that ye fonndacion of the preson was shaken and by and by all the dores opened and every mannes bondes were lowsed.
Da kom det plutselig et jordskjelv, som var så kraftig at fengslet ristet helt ned i grunnmuren. I samme øyeblikk sprang alle dørene opp, og lenkene falt av fangene.
27 When the keper of ye preson waked out of his slepe and sawe the preson dores open he drue out his swearde and wolde have kylled him selfe supposynge the presoners had bene fledde.
Da våknet fangevokteren. Da han fikk se at alle dørene til fengslet sto vidt åpne, trodde han at fangene hadde rømt og dro sverdet sitt for å ta sitt eget liv.
28 But Paul cryed with a lowde voyce sayinge: Do thy selfe no harme for we are all heare.
Paulus ropte til ham:”Stopp! Ikke gjør deg noe farlig! Alle sammen er her!”
29 Then he called for a lyght and sprange in and came tremblynge and fell doune before Paul and Sylas
Da ba den vettskremte fangevokteren om lys og løp inn og kastet seg på kne foran Paulus og Silas.
30 and brought them out and sayde: Syrs what must I do to be saved?
Så førte han dem ut av cellen og spurte:”Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?”
31 And they sayde: beleve on the Lorde Iesus and thou shalt be saved and thy housholde.
De svarte:”Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, både du og din familie.”
32 And they preached vnto him the worde of the Lorde and to all that were in his housse.
Paulus og Silas fortalte budskapet om Herren Jesus for fangevokteren og hele familien hans.
33 And he toke them the same houre of the nyght and wasshed their woundes and was baptised with all that belonged vnto him strayght waye.
Fangevokteren tok straks hånd om dem og vasket sårene deres, til tross for at det var midt på natten. Og før natten var over, hadde hele familien latt seg døpe!
34 Whe he had brought them into his housse he set meate before them and ioyed that he with all his housholde boleved on God.
Etterpå tok fangevokteren med seg Paulus og Silas opp til hjemmet sitt og bød på mat. Både han og familien var overlykkelige over at de hadde kommet til tro på Gud.
35 And when it was daye the officers sent the ministres sayinge: Let those men goo.
Neste morgen sendte dommerne sine medarbeidere til fengslet for å meddele at mennene skulle slippes fri.
36 The keper of ye preson tolde this sayinge to Paul the officiers have sent worde to lowse you. Now therfore get you hence and goo in peace.
Fangevokteren fortalte dette til Paulus og sa:”Dommerne har besluttet til å gi dere fri, så nå trenger dere ikke å sitte her lenger. Gå i fred!”
37 Then sayde Paul vnto them: they have beaten vs openly vncomdempned for all yt we are Romayns and have cast vs into preson: and now wolde they sende vs awaye prevely? Naye not so but let them come the selves and set vs out.
Paulus svarte:”Å, nei! Så lett kommer de ikke fra det! Uten lov og rett har de pisket oss offentlig og satt oss i fengsel til tross for at vi er romerske borgere. Og nå vil de at vi skal forlate fengslet i hemmelighet. Aldri! Be dem komme hit og selv sette oss fri.”
38 When the ministres tolde these wordes vnto the officers they feared when they hearde that they were Romayns
Medhjelperne fortalte da dette til dommerne. Da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere, ble de skremt.
39 and came and besought them and brought them out and desyred them to departe out of the cite.
Straks kom de til fengslet og begynte å unnskylde seg. De førte dem ut og bønnfalt dem om å forlate byen.
40 And they wet out of ye preson and entred into the housse of Lidia and whe they had sene the brethren they comforted them and departed.
Paulus og Silas gikk først til huset der Lydia bodde. Der møtte de alle de troende og oppmuntret dem. Deretter reiste de videre.
