Acts 13
1 There were at Antioche in the congregacion certayne Prophetes and teachers: as Barnabas and Simon called Niger and Lucius of Cerene and Manahen Herode the Tetrarkes norsfelowe and Saul.
I menigheten i Antiokia var det profeter som bar fram budskap fra Gud, og andre som underviste. Det var: Barnabas, Simeon, som også ble kalt”den svarte”, Lukius fra Kyréne, Manaen, som var pleiebror til fyrst Herodes, og Saulus.
2 As they mynistred to the Lorde and fasted the holy goost sayde: separate me Barnabas and Saul for ye worke where vnto I have called them.
En gang da disse mennene tilba Herren og fastet, sa Guds Hellige Ånd:”Velg ut Barnabas og Saulus til en spesiell oppgave som jeg har valgt dem ut for.”
3 Then fasted they and prayed and put their hondes on them and let them goo.
Da de hadde fastet og bedt ytterligere en gang, la de hendene på de to og sendte dem ut på oppdraget.
4 And they after they were sent of the holy goost came vnto Seleutia and from thence they sayled to Cyprus.
Etter at Barnabas og Saulus var blitt sendt ut av Guds Hellige Ånd, reiste de ned til Seleukia og seilte over til Kypros.
5 And when they were come to Salamine they shewed ye worde of God in ye synagoges of ye Iewes. And they had Iohn to their minister.
Den første byen de kom til, het Salamis. Der fant de fram til de jødiske synagogene og talte til folket om Jesus. Johannes Markus fulgte med som medarbeider.
6 When they had gone thorowout ye yle vnto ye cite of Paphos they foude a certayne sorserer a falce prophet which was a Iewe named Bariesu
De reiste fra by til by på hele øya og talte. Til slutt kom de til Pafos. Der møtte de en jødisk trollmann som het Barjesus. Han påsto at han kunne bringe budskap fra Gud.
7 which was with ye ruler of the countre won Sergius Paulus a prudet man. The same ruler called vnto him Barnabas and Saul and desyred to heare the worde of God.
Han brukte ofte å besøke den romerske landshøvdingen Sergius Paulus, som var en svært klok og forstandig mann. Landshøvdingen ba nå Barnabas og Saulus hjem til seg, etter som han ville høre budskapet om Jesus.
8 But Elemas the sorcerar (for so was his name by interpretacion) wt stode them and sought to turne awaye the ruler fro the fayth.
Men trollmannen, som også ble kalt Elymas, motarbeidet dette og forsøkte å hindre landshøvdingen fra å tro.
9 Then Saul which also is called Paul beinge full of the holy goost set his eyes on him
Da ble Saulus, som også ble kalt Paulus, fylt av Guds Hellige Ånd. Han satte øynene i trollmannen og sa:
10 and sayde: O full of all sutteltie and disseytfulnes the chylde of the devyll and ye enemye of all righteousnes thou ceasest not to pervert the strayght wayes of the Lorde.
”Du djevelens sønn, full av bedrageri og falskhet, en fiende til alt som er godt, vil du aldri slutte med å forvrenge budskapet om Herren Jesus?
11 And now beholde the honde of the Lorde is vpon the and thou shalt be blinde and not se the sunne for a season. And immediatly ther fell on him a myste and a darcknes and he went aboute sekinge them that shuld leade him by the honde.
Men nå har Herren bestemt at du skal bli straffet. Du skal bli totalt blind en tid.” I samme øyeblikk senket det seg tåke og mørke over trollmannen. Hjelpeløs begynte han å gå omkring og lete etter noen som kunne holde ham i hånden og føre ham fram.
12 Then the rular when he sawe what had happened beleved and wodred at the doctryne of the Lorde.
Da landshøvdingen så det som skjedde, begynte han å tro. Han var helt forundret over det han hadde fått lære om Herren Jesus.
13 When they that were with Paule were departed by shyppe fro Paphus they cam to Perga a cite of Pamphilia: and there Iohn departed from them and returned to Ierusalem.
Paulus og følget hans reiste fra Pafos og seilte til Perge i provinsen Pamfylia. Der forlot de Johannes Markus og reiste tilbake til Jerusalem.
14 But they wandred thorowe the countres fro Perga to Antioche a cite of the coutre of Pisidia and wet in to the synagoge on the saboth daye and sate doune.
Barnabas og Paulus fortsatte til Antiokia, en by i provinsen Pisidia. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen for å være med på gudstjenesten.
15 And after the lawe and ye Prophetes were redde ye rulers of the synagoge sent vnto them sayinge: Ye men and brethren yf ye have eny sermo to exhorte ye people saye on.
Etter den vanlige opplesningen av Moseloven og profetene, snudde forstanderne for synagogen seg mot Paulus og Barnabas og sa:”Brødre, om dere har noe å bidra med som kan være oss til hjelp, så kom fram og si det!”
16 Then Paul stode vp and beckened with the honde and sayde: Men of Israel and ye that feare God geve audiece.
Da reiste Paulus seg, ga tegn til alle om å være stille og sa:”Israelitter, og alle andre her som tilber Gud! Hør på meg!
17 The God of this people chose oure fathers and exalted the people whe they dwelt as straugers in ye londe of Egypt and with a mighty arme brought them oute of it
Israels Gud valgte seg ut forfedrene våre til å være hans eget folk. Han lot dem bli et stort folk mens de bodde som fremmede i Egypt. I sin tid førte han folket ut derfra på en mektig måte og reddet dem fra slaveriet.
18 and aboute the tyme of. xl. yeares suffred he their maners in the wyldernes.
I 40 år hadde Gud tålmodighet mens de gikk i ørkenen.
19 And he destroyed. vii nacios in the londe of Canaan and devided their londe to them by lot.
Han utryddet sju folk i Kanaan og ga landet deres til israelittene.
20 And after warde he gave vnto them iudges aboute the space of. iiii. C. and. l. yeres vnto the tyme of Samuel ye Prophet.
Alt dette tok omkring 450 år. Etter det lot han forskjellige dommere herske over folket, fram til den tiden da profeten Samuel styrte Israel.
21 And after that they desyred a kinge and God gave vnto them Saul the sonne of Cis a man of the tribe of Beniamin by the space of. xl. yeres.
Folket tigget om å få en konge, og Gud ga dem Saul, som var sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme. Han regjerte i 40 år.
22 And after he had put him doune he set vp David to be their kynge of whome he reported sayinge: I have founde David the sonne of Iesse a man after myne awne hert he shall fulfill all my will.
Men Gud avsatte ham og lot David bli konge i stedet. Gud sa om ham:’Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann som følger min vilje. Han vil gjøre alt det jeg sier til ham.’
23 Of this manes seed hath God (accordinge to his promes) brought forth to the people of Israel a saviour one Iesus
Gud lovet kong David at en av etterkommerne hans skulle bli en frelser for Israels folk. Det er dette som nå har blitt virkelighet. Jesus er den som frelser oss.
24 when Iohn had fyrst preached before his cominge the baptyme of repentauce to Israel.
Før Jesus trådte fram, forberedte døperen Johannes Israels folk ved å oppfordre alle til å forlate synden, vende om til Gud og la seg døpe.
25 And when Iohn had fulfylled his course he sayde: whome ye thinke that I am the same am I not. But beholde ther cometh one after me whose shewes of his fete I am not worthy to lowse.
Da oppgaven til Johannes nærmet seg slutten, sa han:’Jeg er ikke den personen som Gud har lovet for å frelse dere. Han kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene hans.’
26 Ye men and brethren chyldren of the generacion of Abraham and whosoever amoge you feareth God to you is this worde of salvacio sent.
Hør etter det jeg sier, dere som er etterkommere av Abraham, og alle andre som tilber Gud! Denne frelse gjelder oss alle.
27 The inhabiters of Ierusalem and their rulers because they knewe him not nor yet the voyces of the Prophetes which are redde every Saboth daye they have fulfilled them in condepninge him.
Folket i Jerusalem og lederne deres forsto ikke hvem Jesus var. De skjønte ikke at han var den som Gud talte om ved profetene, til tross for at de hadde hørt profetene sitt budskap bli lest hver uke på hviledagen. Derfor dømte de ham til døden, og gjennom det som skjedde, ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt.
28 And when they founde no cause of deeth in him yet desyred they Pylate to kyll him.
Ja, til tross for at de ikke kunne finne noen gyldig grunn til å henrette ham, ba de Pilatus om å drepe ham.
29 And when they had fulfilled all that were written of him they toke him doune from the tree and put him in a sepulcre.
Da de hadde sluttført alt som står i Skriften når det gjelder Jesu død, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
30 But God raysed him agayne from deeth
Men Gud vakte ham opp fra de døde.
31 and he was sene many dayes of them which came wt him fro Galile to Ierusalem. Which are his witnesses vnto the people.
Jesus viste seg mange ganger i de følgende dagene for dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem. Det er disse som nå forteller om ham for Israels folk.
32 And we declare vnto you how that ye promes made vnto the fathers
Nå har turen kommet til dere. Vi er her for å fortelle de glade nyhetene om at Gud, nettopp i våre dager, har innfridd løftet sitt til forfedrene ved å vekke Jesus opp fra de døde. Det er om ham den andre salmen i Salmenes bok forteller, når den sier:’Du er min sønn. I dag har jeg blitt din Far.’
33 God hath fulfilled vnto vs their chyldre in that he reysed vp Iesus agayne eve as it is written in the fyrste psalme: Thou arte my sonne this same daye begat I the.
34 As concernynge that he reysed him vp from deeth now no more to returne to corrupcion he sayde on this wyse: The holy promyses made to David I will geve them faithfully to you.
For Gud hadde lovet at Jesus skulle stå opp fra de døde og aldri mer behøve å dø. Det forklarte han med ordene:’Jeg skal innfri mitt Hellige og pålitelige løfte og gi dere alt det gode jeg lovet David.’
35 Wherfore he saith also in another place: Thou shalt not soffre thyne holye to se corrupcion.
Det løfte han tenkte på, var dette:’Du skal ikke la din Hellige tjener gå til grunne.’
36 Howbe it David after he had in his tyme fulfilled the will of God he slepte and was layde with his fathers and sawe corrupcion.
Dette løfte handler ikke om David, for da David hadde tjent folket i trå med Guds vilje, døde han, ble begravd, og kroppen hans gikk til grunne.
37 But he whom God reysed agayne sawe no corrupcion.
Nei, det handler om en annen, en som Gud vakte opp fra de døde, der kroppen ikke gikk til grunne.
38 Be it knowne vnto you therfore ye men and brethre that thorow this man is preached vnto you the forgevenes of synnes
Mine venner, hør etter på det jeg har å si! Det er ved denne mannen, Jesus, som dere kan få tilgivelse for syndene deres.
39 and yt by him are all yt beleve iustified fro all thinges fro the which ye coulde not be iustified by ye lawe of Moses.
Alle som tror på ham, blir skyldfri innfor Gud, noe dere aldri kunne oppnå gjennom det å følge Moseloven.
40 Beware therfore lest that fall on you which is spoken of in the Prophetes:
Derfor må dere passe nøye på. Ikke la dere bli rammet av det Gud advarer dere mot ved profetene:
41 Beholde ye despisers and wonder and perishe ye: for I do aworke in youre dayes which ye shall not beleve yf a ma wolde declare it you.
’Pass nøye på, dere som håner sannheten. Dere vil undre dere og bli til intet. Jeg vil gjøre noe stort i deres tid, noe som dere ikke kommer til å tro den dagen de forteller det for dere.’”
42 When they were come out of the Synagoge of the Iewes the getyls besought yt they wolde preache the worde to them bitwene the Saboth dayes.
Da gudstjenesten var over og Paulus og Barnabas dro fra synagogen, ba folket at de måtte komme tilbake neste uke på hviledagen, slik at de kunne få høre mer.
43 When the congregacion was broken vp many of the Iewes and verteous covertes folowed Paul and Barnabas which spake to them and exhorted them to cotinue in the grace of God.
Mange jøder, og andre som tilba Israels Gud, passet på å holde seg nær Paulus og Barnabas som talte til dem og oppfordret:”Fortsett å leve fast forankret i Guds godhet og tilgivelse.”
44 And ye nexte Saboth daye came almoste the whole cite to gether to heare the worde of God.
På hviledagen en uke seinere, kom nesten hele byen for å høre budskapet om Herren Jesus.
45 When ye Iewes sawe the people they were full of indignacion and spake agaynst those thinges which were spoken of Paul spekinge agaynst it and raylinge on it.
Da de religiøse lederne så alt folket, ble de misunnelse og begynte å håne Paulus og latterliggjøre alt han sa.
46 Then Paul and Barnabas wexed bolde and sayde: it was mete that the worde of God shulde fyrst have bene preached to you. But seinge ye put it from you and thinke youre selfes onworthy of everlastinge lyfe: lo we turne to the gentyls. (aiōnios g166)
Paulus og Barnabas svarte uten å nøle:”Dere jøder skulle være de første som fikk sjansen til å høre budskapet om Herren Jesus, men etter som dere avviser tilbudet og gjør dere selv uverdige til det evige livet, så vender vi oss nå til andre folk. (aiōnios g166)
47 For so hath the Lorde comaunded vs: I have made ye a light to the getyls yt thou be salvacio vnto ye ende of ye worlde.
Det er også det Herren har gitt oss befaling om, for det står i Skriften:’Jeg har gjort deg til et lys for alle folk, for at du skal frelse alle på hele jorden.’”
48 The getyls hearde and were glad and glorified the worde of ye Lorde and beleved: eve as many as were ordeyned vnto eternall lyfe. (aiōnios g166)
Da de som ikke var jøder, hørte dette, ble de svært glade og hyllet budskapet om Herren Jesus. Alle som var utsett til evig liv, begynte å tro. (aiōnios g166)
49 And ye worde of the Lorde was publisshed thorowe oute all the region.
De glade nyhetene om Herren spredde seg i hele området.
50 But the Iewes moved ye worshypfull and honorable wemen and the chefe men of the cyte and reysed persecucio agaynst Paul and Barnabas and expelled them oute of their costes.
Men de religiøse lederne hisset opp de høytstående kvinnene som tilba Israels Gud. De ledende mennene i byen satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem bort fra området.
51 And they shouke of ye duste of their fete agaynst them and came vnto Iconiu.
Begge ristet da støvet fra byens gater av føttene sine og bekymret seg ikke mer for innbyggerne, men fortsatte til byen Ikonium.
52 And the disciples were filled with ioye and with the holy goost.
Disiplene ble fylt av glede og Guds Hellige Ånd.
