< Psalms 102 >

1 Yahweh, listen to what I am praying; hear me while I cry out to you!
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Do not (turn away/hide yourself) from me when I (have troubles/am distressed)! Listen to me, and answer me quickly now, when I am calling out to you!
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 My life is ending, like smoke that disappears [SIM]; I have [a high fever which] burns my body like a fire burns [SIM].
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 [I feel like] I am drying up like grass [SIM] that has been beaten/trampled down, and I no longer have a desire to eat food.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 I groan loudly, and my bones can be seen under my skin [because I have become very thin].
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 I am like a [lonely and despised] vulture in the desert, like an owl by itself in the abandoned ruins [of a building/city].
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 I lie awake [at night]; [because there is no one to comfort me], I am like a lonely bird [sitting] on a housetop [SIM].
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 All during the day my enemies insult me; those who make fun of me mention my name [and say, “May you be like him”] when they curse people.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 Because you are very angry [DOU] with me, now [I sit in] ashes [while I am suffering greatly]; and those ashes [fall on] the bread/food that I eat, and what I drink has my tears mixed with it. [It is as though] you have picked me up and thrown me away!
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 My time to remain alive is like an evening shadow [that will soon be gone] [SIM]. I am withering like grass withers [in the hot sun].
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 But Yahweh, you are our king who rules [MTY] forever; people who are not yet born will remember you.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 You will arise and be merciful to [the people of] [MTY] Jerusalem; it is now time for you to do that; this is the time for you to be kind to them.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 Even though (the city has been destroyed/our enemies have destroyed our city), we who serve you still love the stones that [were formerly] in the city walls; because now there is rubble everywhere, we, your people, are very sad when we see it.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 Yahweh, [some day the people of other] nations will revere you [MTY]; all the kings on earth will see that you are very glorious/great.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 You will rebuild Jerusalem, and you will appear there with your glory/brightness.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 You will listen to the prayers of your people who are homeless, and you will (not ignore them/do what they request) [LIT] when they plead with you to help them.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 Yahweh, [I want to] write these words in order that people in future years [will know what] you have done, in order that people who are not born yet will praise you.
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 They will know that you looked down from your holy/sacred place in heaven [DOU] and saw [what was happening on] the earth.
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 They will know that you hear prisoners groaning and that you will set free those who have been told, “You will be executed.”
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 As a result, people in Jerusalem will praise you [DOU] for what you [have done]
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 when many people [from other people-groups] and [those who are citizens of other] kingdoms gather to worship you.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 [But now] you have caused me to become weak while I am still young; [I think that] I will (not live much longer/ very long/soon die).
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 I say to you, “My God, do not cause me to die now, before I become old! You live forever!
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 You created the world long ago, and you made (the heavens/everything in the sky) with your own hands.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 The earth and the heavens/sky will disappear, but you will remain. They will wear out like clothes wear out. You will get rid of them like [people get rid of] old clothes, and they will no longer exist,
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 but you are [not like the things that you created], [because you are] always the same; you never die.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 [Some day] our children will live safely [in Jerusalem], and their descendants will be protected in your presence.”
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

< Psalms 102 >