Luke 15
1 Now all the tax collectors and sinners were drawing near to Jesus to listen to him.
Alle tollmenner og syndarar heldt seg nær innåt Jesus og lydde på honom.
2 But the Pharisees and the scribes grumbled, saying, “This man receives sinners and eats with them.”
Men farisæarane og dei skriftlærde murra og sagde seg imillom: «Den mannen tek imot syndarar, og et i lag med deim!»
3 So Jesus told them this parable:
Då sagde han deim denne likningi:
4 “What man among you, who has a hundred sheep and loses one of them, does not leave the other ninety-nine in the wilderness and go after the one that is lost until he finds it?
Um ein av dykk hev hundrad sauer og misser ein av deim, let han’kje då dei ni og nitti vera att i beitemarki, og gjeng av og leitar etter den han hev mist, til han finn honom?
5 And when he finds it, he lays it on his shoulders, rejoicing.
Og når han hev funne honom, er han glad og tek honom på herdarne sine;
6 Then he returns home and calls together his friends and neighbors, saying to them, ‘Rejoice with me, for I have found my lost sheep.’
og med same han kjem heim, kallar han i hop vener og grannar, og segjer til deim: «Gled dykk med meg! Eg hev funne sauen eg hadde mist.
7 I tell you, in the same way there will be more joy in heaven over one sinner who repents, than over ninety-nine righteous people who have no need of repentance.
Eg segjer dykk: Soleis er det gleda i himmelen yver ein syndar som vender um, meir enn yver ni og nitti rettferdige som ikkje treng umvending.
8 “Or what woman who has ten silver coins, if she loses one coin, does not light a lamp, sweep the house, and search carefully until she finds it?
Eller um ei kvinna hev ti sylvpeningar, og misser ein av deim, kveikjer ho’kje då ljos og sopar huset og leitar trottugt, til dess ho finn honom?
9 And when she finds it, she calls together her friends and neighbors, saying, ‘Rejoice with me, for I have found my lost coin.’
Og når ho hev funne honom, kallar ho i hop vener og grannkonor og segjer: «Gled dykk med meg! Eg hev funne peningen eg hadde mist.»
10 In the same way, I tell you, there is joy in the presence of the angels of God over one sinner who repents.”
Soleis, segjer eg dykk, vert det gleda på Guds englar yver ein syndar som vender um.»
11 Then he said, “There was a man who had two sons.
So sagde han: «Det var ein gong ein mann som hadde tvo søner.
12 The younger of the two said to his father, ‘Father, give me the share of property that will belong to me.’ So his father divided his assets between the two sons.
Den yngste av deim sagde til faren: «Far, lat meg få den luten av buet som fell på meg!» So skifte han midelen millom deim.
13 A few days later, the younger son gathered together all that he had and went on a journey to a distant country, and there he squandered his property by living recklessly.
Det var’kje mange dagarne lidne, so samla den yngste sonen alt sitt og for langt burt til eit anna land. Der gav han seg i ulivnad, og øydde upp det han åtte.
14 When he had spent all that he had, a severe famine arose throughout that country, and he began to be in need.
Då han hadde sett til alt, vart det uår og svolt der i landet, og han tok til å lida naud.
15 So he went and hired himself out to one of the citizens of that country, who sent him to his fields to feed pigs.
So tydde han seg til ein av mennerne i landet, og han sende honom ut på markerne sine; der skulde han gjæta svin.
16 He longed to fill his belly with the carob pods the pigs were eating, but no one gave him anything.
Og han var huga til å fylla buken sin med skolmerne som svini åt av, og ingen gav honom noko.
17 When he came to his senses, he said, ‘How many of my father's hired workers have an abundance of bread, while I perish with hunger!
Då gjekk han i seg sjølv og sagde: «Kor mange leigekarar heime hjå far min hev ikkje fullt upp av mat, med eg held på å svelta i hel her!
18 I will arise, go to my father, and say to him, “Father, I have sinned against heaven and before yoʋ.
Eg vil taka i veg og ganga heim til far min og segja til honom: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg!
19 I am no longer worthy to be called yoʋr son; make me like one of yoʋr hired workers.”’
Eg er’kje verd å kallast son din lenger; lat meg få vera som ein av leigekararne dine!»»
20 So he arose and went to his father. But while he was still far away, his father saw him and was moved with compassion. So he ran to his son, threw his arms around his neck, and kissed him.
So tok han i vegen og gjekk heim til far sin. Med han endå var langt burte, vart far hans var honom, og ynkast inderleg; han sprang imot honom og kasta seg um halsen på honom og kysste honom.
21 Then the son said to him, ‘Father, I have sinned against heaven and before yoʋ. I am no longer worthy to be called yoʋr son.’
Og sonen sagde: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg; eg er ikkje verd å kallast son din lenger!»
22 But the father said to his servants, ‘Bring out the best robe and put it on him. Put a ring on his hand and sandals on his feet.
Men faren sagde til tenararne sine: «Kom snøgt med ein klædning, den gildaste her er, og hav på honom, og lat han få ring på fingeren og skor på føterne!
23 Bring the fattened calf and kill it. Let us eat and celebrate.
Henta so den gjødde kalven, og slagta honom, so vil me halda måltid og vera glade!
24 For this son of mine was dead but is now alive again; he was lost but has now been found.’ And they began to celebrate.
For denne sonen min var daud og hev livna upp att, var burtkomen og er attfunnen.» So tok dei til å halda gaman.
25 “Now his older son was in the field, and as he came and drew near to the house, he heard music and dancing.
Den eldste sonen var utpå marki. Då han gjekk heimetter og kom burtimot huset, høyrde han spel og dans.
26 So he called one of the servants over and asked him what was happening.
Han ropa på ein av drengjerne, og spurde kva det skulde tyda.
27 The servant said to him, ‘Yoʋr brother has come, and yoʋr father has killed the fattened calf, because he has received him back safe and sound.’
«Bror din er komen, » svara drengen, «og far din hev slagta den gjødde kalven, for di han fekk honom frisk heim att.
28 But the older son was angry and would not go in. So his father came out and began pleading with him.
Då vart han harm og vilde ikkje ganga inn. Far hans kom ut og tala blidt til honom;
29 But he answered his father, ‘Behold, all these years I have served yoʋ and have never disobeyed yoʋr command, yet yoʋ have never given me even a young goat so that I might celebrate with my friends.
men han svara far sin so: «No hev eg tent deg so mange år og aldri gjort imot ditt ord, og meg hev du aldri gjeve so mykje som eit kid, so eg kunde gleda meg i hop med venerne mine.
30 But when this son of yoʋrs came, who has devoured yoʋr assets with prostitutes, yoʋ killed the fattened calf for him.’
Men når han kjem denne son din, som hev ete upp midelen din i lag med skjøkjor, då slagtar du gjødkalven åt honom.»
31 The father said to him, ‘Son, yoʋ are always with me, and everything I have is yoʋrs.
«Du er allstødt hjå meg, barnet mitt, » svara faren, «og alt som mitt er, er ditt.»
32 But it was proper to celebrate and rejoice, for yoʋr brother was dead but is now alive again; he was lost but has now been found.’”
Men no skulde me vera glade og fegne; for denne bror din var daud og hev livna, var burtkomen og er attfunnen!»»
