Romans 4

1 What then will we say to have discovered Abraham the (ancestor *N+KO) of us according to [the] flesh?

Hvilken erfaring hadde Abraham, som var stamfar for Israels folk, av å bli frelst gjennom tro?

2 If for Abraham by works was justified, he has ground of boasting but not toward God.

Var det på grunn av gode gjerninger Gud aksepterte han? Ja, i så tilfelle kunne han virkelig vært stolt over seg selv. Men det var ikke derfor han ble regnet skyldfri innfor Gud.

3 What for the Scripture says? Believed then Abraham in God, and it was reckoned to him for righteousness.

Hva står det i Skriften? Jo, at”Abraham trodde på Gud, og derfor ble regnet som skyldfri innfor Gud”.

4 To the [one] now working the reward not is reckoned according to grace but according to debt;

Den som arbeider, får ikke sin lønn som en gave, men som betaling for det han har utrettet.

5 To the [one] however not working, believing however on the [One] justifying the ungodly, is reckoned the faith of him for righteousness.

Den som blir erklært skyldfri innfor Gud på grunn av troen, får det ikke som betaling for noe han har utrettet.

6 just as also David declares the blessedness of the man to whom God credits righteousness apart from works:

Derfor beskriver også kong David hvor lykkelig det mennesket er som uten å fortjene det blir regnet som skyldfri innfor Gud. Han skriver:

7 Blessed [are] they of whom are forgiven the lawless deeds and of whom are covered the sins;

”Lykkelig er den som har fått tilgivelse for sin ulydighet og fått synden sin strøket bort!

8 blessed [is] [the] man (of whom *N+kO) certainly not may reckon [the] Lord sin.

Ja, lykkelig er den som Herren ikke lenger anklager for synd.”

9 [Is] the blessing then this on the circumcision or also on the uncircumcision? We are saying for (that: *k) was credited to Abraham the faith as righteousness.

Men nå er spørsmålet: Gjelder denne lykken bare for jødene, de som holder Guds pakt ved å omskjære sine sønner. Gjelder den også andre folk? La oss vende tilbake til Abraham. Jeg sa før at det var på grunn av troen at Abraham ble regnet som skyldfri innfor Gud.

10 How then was it credited? In circumcision being or in uncircumcision? Not in circumcision but in uncircumcision;

Når ble han da skyldfri? Var det etter at han hadde blitt omskåret, eller var det før? Svaret er at Gud aksepterte ham før han ble omskåret.

11 And [the] sign he received of circumcision, a seal of the righteousness of the faith that [he had] [while] in the uncircumcision; for the to be him father of all those believing in uncircumcision, for to be credited also to them the righteousness,

Seremonien med å omskjære alle menn var et tegn på at Abraham ved troen hadde blitt skyldfri innfor Gud allerede før han ble omskåret. Gjennom dette ble han en åndelig far for alle som tror, også om de ikke omskjærer sine sønner.

12 and father of circumcision to those not of circumcision only but also to those walking in the steps during (the *k) uncircumcision (of the *k) faith of the father of us Abraham.

Abraham ble også en åndelig far for sitt eget folk som omskjærer sønnene, men han er bare deres åndelige far dersom de har samme slags tro som han hadde før han ble omskåret.

13 Not for through [the] Law [was] the promise to Abraham or to the descendants of him that heir he being (of the *k) world but through [the] righteousness of faith.

Det var altså ikke fordi Abraham var lydig mot loven at han fikk løftet om at etterkommerne hans skulle arve hele jorden. Nei, han fikk løftet fordi troen hadde gjort ham skyldfri innfor Gud. Hans etterkommere skulle få løftet oppfylt gjennom å tro på Gud, akkurat som Abraham.

14 If for those of [the] Law [are] heirs, has been made void faith and has been nullified the promise;

De som forsøker bli skyldfrie ved å være lydig mot Moseloven, kan ikke være Abrahams etterkommere. Da ville troen være uten mening, og løftet ville ikke gjelde.

15 For law wrath brings; where (now *N+kO) no there is law, neither [is] transgression.

Husk på at lovens krav er så høye at alle blir dømt av den. Å ha en lov betyr også at vi kan overtre den.

16 Therefore it [is] of faith, that [it may be] according to grace, for to be sure the promise to all the seed, not to that of the law only but also to that of [the] faith of Abraham, who is [the] father of all of us —

Derfor er troen det viktigste! Guds løfte var en fri gave til alle Abrahams etterkommere, både til dem som har fått Moseloven og til dem som bare har samme slags tro som Abraham. Han er en åndelig far for alle som tror.

17 even as it has been written that A father of many nations I have made you, before whom he believed God, who is giving life to the dead and calling the [things] not [into] being as existing;

Gud sier i Skriften:”Jeg har gjort deg til far for mange folk.” I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og får ting til å skje som ikke før var mulig.

18 who against hope in hope believed for to become him [the] father of many nations according to that spoken; So will be the offspring of you;

Når Gud lovet Abraham at han skulle bli far til mange folk, da trodde Abraham på Gud. Dette til tross for at det menneskelig sett ikke var noe håp om at han kunne bli far. Men Gud hadde sagt:”Dine etterkommere skal bli så mange at det ikke er mulige å telle dem.”

19 And not having become weak in the faith (not *K) he considered his own body already expired, a hundred years old about being, and the lifelessness of the womb of Sarah,

Derfor fortsatte Abraham å tro til tross for at han var omkring 100 år gammel og uten kraft i kroppen, og til tross for at kona Sara ikke kunne få barn og i tillegg var rent for gammel.

20 About however the promise of God not he did waver through unbelief, but was strengthened in faith, having given glory to God

Nei, Abraham tvilte aldri på Guds løfte, for troen ga ham styrke, og han æret Gud.

21 and having been fully assured that what He has promised able He is also to do;

Han var helt overbevist om at Gud kan gjøre hva som helst når han har lovet det.

22 Therefore also it was credited to him unto righteousness.

Derfor ble han regnet som skyldfri innfor Gud.

23 Not it was written now on account of him alone that it was credited to him,

Sannheten om at han”ble regnet som skyldfri innfor Gud”, ble ikke skrevet bare med tanke på Abraham.

24 but also on account of us to whom it is about to be credited, to those believing on the [One] having raised Jesus the Lord of us out from [the] dead,

Den gjelder også for oss. Vi skal også bli regnet som skyldfrie etter som vi tror på Gud, han som vakte opp vår Herre Jesus fra de døde.

25 who was delivered over for the trespasses of us and was raised for the justification of us.

Herren Jesus ble utlevert for å dø for syndene våre, og ble vakt opp igjen for at vi skulle bli skyldfrie innfor Gud.