Luke 19
1 And having entered He was passing through Jericho.
So kom han til Jeriko, og for fram igjenom byen.
2 And behold a man by name being called Zacchaeus and he himself was a chief tax collector and (he himself *N+kO) (was *k) rich;
Der var det ein mann som heitte Sakkæus; han var ein høg tollmann og rik.
3 And he was seeking to see Jesus who He is and not he was able because of the crowd, because in stature small he was.
Han hadde slik hug til å sjå Jesus, kven han var, men kunde ikkje koma til for folkemengdi; for han var liten på vokster.
4 And having run (to the *no) front he went up into a sycamore-fig tree so that he may see Him, for (through *k) that [way] He was soon to pass.
So sprang han i fyrevegen og kleiv upp i eit sykomortre, so han kunde få sjå honom; for der laut han koma framum.
5 And as He came to the place, having looked up Jesus (he saw him and *K) said to him; Zacchaeus, having hurried do come down; today for in the house of you it behooves Me to stay.
Då Jesus kom dit, såg han upp og sagde til honom: «Sakkæus, skunda deg og kom ned! I dag lyt eg vera hjå deg.»
6 And having hurried he came down and received Him rejoicing.
Då skunda han seg ned, og tok imot Jesus med gleda.
7 And having seen [it] (all *N+kO) were grumbling saying that With a sinful man He has entered to stay.
Alle som såg det, murra og sagde seg imillom: «Han gjeng inn til ein syndig mann og tek herbyrge der.»
8 Having stood then Zacchaeus said to the Lord; Behold the half my possessions Lord, to the poor I give; and if of anyone anything I have defrauded, I restore [it] fourfold.
Men Sakkæus steig fram og sagde til Herren: «Herre, helvti av alt det eg eig, gjev eg dei fatige, og hev eg truga pengar frå nokon, gjev eg det att firdubbelt.»
9 Said then to him Jesus that Today salvation to the house this has come, because also he himself a son of Abraham is;
Og Jesus sagde um honom: «I dag hev det timst dette huset å få frelsa, etter di han og er Abrahams son;
10 Came for the Son of Man to seek and to save that having been lost.
for Menneskjesonen er komen for å leita etter det som var fortapt, og frelsa det.»
11 When are hearing now they these things having proceeded He spoke a parable because near being to Jerusalem He and thinking they that immediately is about the kingdom of God to appear.
Med dei lydde på det, heldt han ved og fortalde ei likning, av di han var so nær Jerusalem, og dei tenkte at Guds rike skulde koma til synes straks.
12 He said therefore; A man certain of noble birth proceeded to a country distant to receive for himself a kingdom and to return.
Han sagde: «Det var ein gong ein høgætta mann, som for langt burt til eit anna land og vilde få seg kongedøme og so venda heim att.
13 Having called then ten servants his own he gave to them ten minas and said to them; (Do trade *NK+o) (in that *NO) (until *k) I come back.
Då kalla han åt seg ti av tenarane sine og gav deim ti pund og sagde: «Driv no handel med dette med eg er burte!»
14 But the citizens of him were hating him and sent a delegation after him saying; Not we are willing [for] this [man] to reign over us.
Men landsmennerne hans hata honom og skikka sendemenner av stad etter honom, som skulde segja: «Me vil ikkje at den mannen skal vera kongen vår!»
15 And it came to pass on the returning of him having received the kingdom that he directed to be called to him servants these to whom (he had given *N+kO) the money, in order that he may know (who *k) what (they had gained by trading. *N+kO)
Då han no kom att og hadde fenge kongedømet, sagde han at dei tenarane han hadde gjeve pengarne til, skulde ropast inn til honom, so han kunde få vita kor mykje dei hadde tent.
16 Came up then the first saying; lord, the mina of you ten (has produced *N+kO) more minas.
Då gjekk den fyrste fram og sagde: «Herre, pundet ditt hev gjeve av seg ti pund.»
17 And He said to him; (well done *N+kO) good servant! Because in very little faithful you were, do be having authority you are over ten cities.
«Det var rett, du gode tenar!» svara herren; «for di du hev vore tru med det som lite var, skal du hava velde yver ti byar.»
18 And came the second saying; The mina of you, lord, has made five minas.
So kom den andre og sagde: «Pundet ditt, herre, hev lagt inn fem pund.
19 He said then also to this one; And you yourself over do be five cities.
Til honom sagde herren: «Du skal råda yver fem byar.»
20 And another came saying; lord, behold the mina of you which I was keeping lying in a piece of cloth;
So kom det ein annan og sagde: «Herre, sjå her er pundet ditt! Eg hev havt det liggjande i eit knyte;
21 I was afraid for of you, because a man harsh you are; You take up what not you did lay down and you reap what not you did sow.
for eg var rædd deg, av di du er ein streng mann: du tek inn det du ikkje lagde ut, og haustar det du ikkje sådde.»
22 He says (now *k) to him; Out of the mouth of you I will judge you, evil servant. You knew that I myself a man harsh am taking up what not I did lay down and reaping what not I did sow;
Då sagde herren: «Etter dine eigne ord dømer eg deg, du låke tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek inn det eg ikkje lagde ut, og haustar det eg ikkje sådde?
23 Then because of why not did you give my money to (the *k) bank, and I myself and I myself having come with interest maybe it collected
Kvi sette du då ikkje pengarne mine i banken? so hadde eg fenge deim att med rentor når eg kom heim!
24 And to those having stood by he said; do take from him the mina and do give [it] to the [one] the ten minas having.
Tak pundet frå honom!» sagde han til deim som stod innmed, og gjev det til den som hev ti pund!»
25 And they said to him; Master, he has ten minas.
«Herre, han hev då ti pund!» sagde dei.
26 I say (for *ko) to you that to everyone who is having will be given, from however the [one] not having even that which he has will be taken away (from of him. *ko)
«Eg segjer dykk at kvar den som hev, skal få, og den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.
27 Furthermore the enemies of mine (these *N+kO) those not having been willing [for] me to reign over them do bring here and do slay them before me.
Men desse uvenerne mine, som ikkje vilde at eg skulde vera kongen deira, deim skal de føra hit og hogga deim ned for augo mine!»»
28 And having said these things He was going on ahead going up to Jerusalem.
Då han hadde sagt det, gjekk han fyre på ferdi upp til Jerusalem.
29 And it came to pass as He drew near to Bethphage and Bethany toward the mount which is being called Olivet He sent two of the disciples (of him *ko)
Som han no kom burtimot Betfage og Betania, til det berget dei kallar Oljeberget, sende han tvo av læresveinarne i veg og sagde:
30 (speaking; *N+kO) do go into the ahead village, in which entering you will find a colt tied on which no [one] ever yet of men has sat; (and *no) having untied it do bring [it].
«Gakk burt i den grendi som ligg midt imot oss! Når de kjem der, finn de ein fole som stend bunden, og som det aldri hev sete menneskje på; den skal de løysa og leida hit.
31 And if anyone you shall ask; Because of why do you untie [it]? thus will you say (to him: *k) Because the Lord of it need has.’
Og dersom nokon spør dykk kvi de løyser honom, skal de svara so: «Herren treng um honom.»»
32 Having departed then those sent found [it] even as He had said to them.
Dei som var sende, gjekk, og fann det so som han hadde sagt med deim.
33 When are untying then they the colt said the masters of it to them; Why untie you the colt?
Då dei so løyste folen, sagde dei som åtte honom: «Kvi løyser de folen?»
34 And they said: (that *no) The Lord of it need has.
«Herren treng um honom, » svara dei.
35 And they led it to Jesus, and having cast (their *N+kO) garments on the colt they put on [it] Jesus.
So leidde dei folen fram til Jesus, og lagde kjolarne sine på honom, og let Jesus setja seg uppå;
36 When is going then He they were spreading the garments (of them *NK+o) on the road.
og med han for frametter, breidde dei klædi sine under på vegen.
37 When is drawing near then he already at the descent of the Mount of Olives began all the multitude of the disciples rejoicing to praise God in a voice loud for (all *NK+o) which they had seen [the] mighty works
Som han no var tett burtmed der det ber ned frå Oljeberget, tok læresveinarne, heile flokken, glade som dei var, til å lova Gud med høg røyst for alle dei underi dei hadde set, og kvad:
38 saying: Blessed [is] the coming King in [the] name of [the] Lord; In heaven peace, and glory in [the] highest.
«Velsigna vere kongen som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og æra i det høgste!»
39 And some of the Pharisees from the crowd said to Him; Teacher, do rebuke the disciples of You.
Nokre farisæarar som var med i folkehopen, sagde til han: «Meister, tala til læresveinarne dine!»
40 And answering He said (to them: *ko) I say to you (that *ko) if these (will be silent, *N+kO) the stones (will cry out. *N+kO)
Då svara han: «Eg segjer dykk: Dersom desse tegjer, so skal steinarne ropa.»
41 And as He drew near, having seen the city He wept over (it *N+kO)
Då han kom næmare og såg byen, gret han yver honom og sagde:
42 saying that If you had known (and indeed *k) in the day (of you *k) this even you yourself the [things] for peace (of you; *ko) Now however they are hidden from eyes of you.
«Hadde du berre visst, um ikkje fyrr enn i dag, kva som tener til di velferd! Men no er det dult for augo dine.
43 For will come days upon you that (will cast around *N+kO) the enemies of you a barricade you and they will surround you and they will hem in you on every side
For det skal koma ei tid for deg då fiendarne kastar upp ein voll um deg og kringset deg og trengjer deg frå alle kantar,
44 and will level to the ground you and the children of you within you and not will leave a stone upon (a stone *N+kO) within you, because which not you knew the season of visitation of you.
og støyter deg ned i grunnen, og borni dine med deg, og ikkje let det liggja att stein på stein i deg, for di du ikkje skyna di gjestings tid.»
45 And having entered into the temple He began to cast out those selling (in to it *k) (and buying *K)
Då han kom inn i templet, tok han til å driva ut deim som handla der,
46 saying to them; It has been written: (And *no) (will be *N+kO) the house of Mine a house of prayer’; You yourselves however it made a den of robbers.’
og sagde til deim: «Det stend skrive: «Mitt hus skal vera eit bønehus, » men de hev gjort det til eit røvarbol.»
47 And He was teaching every day in the temple; the however chief priests and the scribes were seeking Him to destroy and the foremost of the people,
Sidan lærde han dagstødt i templet. Øvsteprestarne og dei skriftlærde var trådde etter å få rudt honom or vegen, og so gjorde dei fyrste mennerne i folket,
48 And not they were finding what they may do; the people for all were hanging on His [words] listening.
men dei kunde ikkje finna ut korleis dei skulde bera seg åt med det; for heile folket hekk ved honom og lydde på honom.
