Luke 18
1 He was speaking then (and *ko) a parable to them about it needing always to pray (they *no) and not to lose heart
Då sagde han deim ei likning um at dei stødt skulde beda og ikkje trøytna.
2 saying; A judge certain there was in a certain city God not fearing and man not respecting.
«I ein by, » sagde han, «var det ein gong ein domar, som ikkje ottast Gud og ikkje hadde age for noko menneskje.
3 A widow then there was in the city that and she was coming to him saying; do avenge me of the adversary of mine.
I same byen var det ei enkja; ho kom jamleg til domaren og sagde: «Hjelp meg, so eg fær rett på motparten min!»
4 And not (he was desiring [to do] *N+kO) for a time. afterward however he said within himself; If even God not I fear (nor *N+kO) man respect,
Lenge vilde han ikkje, men då det leid på, sagde han med seg: «Endå eg ikkje ottast Gud og ikkje hev age for noko menneskje,
5 because yet it occasioning me trouble widow this I will avenge her, so that not to end coming she may exhaust me.
so vil eg like vel hjelpa denne enkja til retten sin, av di ho plågar meg so; elles kjem ho vel til slutt og legg til meg midt i syni!»
6 Said then the Lord; do hear what the judge unrighteous says;
Høyr kva den urettferdige domaren segjer, » sagde Herren;
7 And God certainly not (may do *N+kO) the avenging of the elect of Him the [ones] crying out (to *k) (to Him *N+kO) day and night, and (be patient *N+kO) in regard to them?
«skulde so’kje Gud hjelpa sine utvalde til retten sin, dei som ropar til honom dag og natt, um han so drygjer det ut for deim?
8 I say to you that He will carry out the avenging of them with speed. Nevertheless the Son of Man having come surely not will He find faith on the earth?
Eg segjer dykk: Han skal hjelpa deim til retten sin, og det fort. Men når Menneskjesonen kjem, skal han då finna trui på jordi?»
9 He spoke now also to some having trusted in themselves that they are righteous and (despising *NK+o) the others parable this.
Til nokre som trudde um seg sjølve at dei var rettferdige, og som vanvyrde alle andre, sagde han denne likningi:
10 Men two went up into the temple to pray, the one a Pharisee and the other a tax collector.
«Det var ein gong tvo menner som gjekk upp i templet og vilde beda; den eine var ein farisæar, og den andre ein tollmann.
11 The Pharisee having stood toward himself these things was praying; O God, I thank You that not I am (like *NK+o) the rest of the men — swindlers, unrighteous, adulterers — or even like this tax collector.
Farisæaren stelte seg upp for seg sjølv og bad soleis: «Eg takkar deg, Gud, for di eg ikkje er som anna folk, ein røvar, svikar, horkar, eller og som den tollmannen der!
12 I fast twice in the week, I tithe all things as much as I gain.
Eg fastar tvo gonger i vika, og gjev tiend av alt eg tek inn.»
13 (and *ko) (but *no) the tax collector afar off having stood not was willing not even the eyes to lift up to heaven but was striking (into *k) the breast (of him *NK+o) saying: O God, do be merciful to me to the sinner!
Tollmannen stod langt undan; han vilde ikkje ein gong lyfta augo mot himmelen, men slo seg for bringa og sagde: Å Gud, ver meg syndaren nådig!
14 I say to you; went down this one justified to the house of him (rather than *k) (compared with *n+o) (that [one]. *N+kO) For everyone who is exalting himself will be humbled, the [one] however humbling himself will be exalted.
Eg segjer dykk: Han var rettferdiggjord då han gjekk heim til sitt hus, men hin ikkje; for kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
15 They were bringing then to Him also the infants that them He may touch; having seen however the disciples (were rebuking *N+kO) them.
Dei bar og småborni sine til honom, so han skulde røra ved deim. Då læresveinarne såg det, truga dei deim;
16 But Jesus (called *N+kO) them (speaking; *N+kO) do permit the little children to come to Me and not do forbid them; for of such is the kingdom of God.
men Jesus kalla deim til seg og sagde: «Lat småborni koma til meg, og hindra deim ikkje! For Guds rike høyrer slike til.
17 Amen I say to you; who[ever] (maybe *N+kO) not shall receive the kingdom of God as a child, certainly not shall enter into it.
Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal på ingen måte koma inn i det.»
18 And asked a certain Him ruler saying; Teacher good, what having done life eternal will I inherit? (aiōnios g166)
Ein synagoge-forstandar spurde honom: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit ævelegt liv?» (aiōnios g166)
19 Said then to him Jesus; Why Me you call good? No [one is] good only except one God.
«Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
20 The commandments You know: Not shall you commit adultery, not shall you murder, not shall you steal, not shall you bear false witness, do honor the father of you and the mother (of you. *k)
Du kjenner bodi: «Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal æra far din og mor di!»»
21 And he said; These all (I kept *N+kO) from [the] youth (of mine. *ko)
«Alt det hev eg halde frå eg var ung, » svara han.
22 Having heard then (these things *k) Jesus said to him; Yet one thing to you is lacking: All as much as you have do sell and do distribute to [the] poor, and you will have treasure in (the *no) (heavens; *N+kO) and come, do follow Me.
Då Jesus høyrde det sagde han: «Eitt vantar deg endå: sel alt det du hev, og byt det ut åt dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen! Og kom so og fylg meg!»
23 And having heard these things very sorrowful (he became; *N+kO) he was for rich extremely.
Mannen vart sturen då han høyrde dei ordi; for han var svært rik.
24 Having seen then him Jesus sorrowful became saying; How difficult [for] those riches having [when] into the kingdom of God (they enter. *N+kO)
Jesus såg det på honom og sagde: «Kor vandt det er for dei som hev gods og gull å koma inn i Guds rike!
25 Easier for it is a camel through (an eye of a needle *N+kO) to go than a rich man into the kingdom of God to enter.
Ja, ein kamel kjem lettare gjenom eit nålauga enn ein rik kjem inn i Guds rike.»
26 Said then those having heard; Then who is able to be saved?
«Kven kann då verta frelst?» sagde dei som høyrde på det.
27 But He said; The [things] impossible with men possible with God are.
Han svara: «Det som er umogelegt for menneskje, er mogelegt for Gud.»
28 Said then Peter; Behold we ourselves (having abandoned *N+kO) ([our] own [things] *N+kO) (and *k) followed You.
«Enn me som hev skilt oss med alt som var vårt og fylgt deg!» sagde Peter.
29 And He said to them; Amen I say to you that no [one] there is who has left house or wife or brothers or parents or children for the sake of the kingdom of God,
Då sagde han til deim: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen som hev skilt seg med hus eller kona eller brør eller foreldre eller born for Gudsriket skuld,
31 Having taken aside then the Twelve He said to them; Behold we go up to (Jerusalem, *N+kO) and will be accomplished all things which written through the prophets about the Son of Man;
So kalla han dei tolv innåt seg og sagde til deim: «No fer me upp til Jerusalem, og alt det som profetarne hev skrive um Menneskjesonen, skal ganga fram:
32 He will be betrayed for to the Gentiles and will be mocked and will be insulted and will be spit upon,
Han gjevast yver til heidningarne og spottast, og farast ille med og sputtast på,
33 And having flogged [Him] they will kill Him, and on the day third He will rise again.
og dei skal hudfletta honom og slå honom i hel, og tridje dagen skal han standa upp att.»
34 And they themselves no [thing] of these things understood, and was declaration this hidden from them, and neither they were knowing the [things] being spoken.
Men dei forstod ikkje noko av dette; det var dult for deim kva som låg i det ordet, og dei skyna ikkje det han sagde.
35 It came to pass then in the drawing near by Him to Jericho a blind [man] certain was sitting beside the road (begging. *N+kO)
Då han no kom burtimot Jeriko, sat ein blind mann attmed vegen og bad seg.
36 Having heard now a crowd passing along he was asking what (maybe *o) would be this.
Då han høyrde det for so mykje folk fram igjenom, spurde han kva var tids.
37 They told then to him that Jesus of Nazareth is passing by.
Dei fortalde honom at Jesus frå Nasaret for framum.
38 And he called out saying; Jesus Son of David, do have mercy on me.
Då ropa han: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
39 And those going before were rebuking him that (he may be silent. *N+kO) He himself however much more was crying out; Son of David, do have mercy on me.
Dei som gjekk fyre, skjente på honom og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
40 Having stopped then Jesus commanded him to be brought to Him. When was approaching then he He asked him;
Då stana Jesus og sagde at dei skulde leida den blinde hit til honom, og då han kom innåt, spurde han:
41 (saying *ko) What to you desire you I may do? And he said; Lord, that I may receive sight.
«Kva vil du eg skal gjera for deg?» - «Herre, lat meg få att syni mi!» svara han.
42 And Jesus said to him; do receive sight: The faith of you has healed you.
«No fær du att syni! Trui di hev hjelpt deg, » sagde Jesus.
43 And immediately he received sight and was following Him glorifying God. And all the people having seen [it] gave praise to God.
Og straks fekk han att syni si og fylgde honom alt med han lova Gud; og alt folket som såg det, gav Gud æra og pris.
