Hebrews 10
1 A shadow for having the law of the coming good things, not themselves the form of the things, each year with the same sacrifices which they offer to the continuous never (is able *NK+o) those drawing near to perfect;
For sidan lovi berre hev ein skugge av dei tilkomande gode ting, men ikkje sjølve bilætet av tingi, so kann ho aldri ved dei same årlege offer som dei stødt ber fram, gjera deim fullkomne som kjem fram med deim.
2 Otherwise not would they have ceased being offered because of none having any longer conscience of sins those serving once (cleansed! *N+KO)
Elles hadde dei vel halde upp med å bera deim fram, då dei ofrande ikkje lenger vilde havt synder på samvitet når dei ein gong var reinsa.
3 But in these [there is] a reminder of sins every year;
Men ved deim kjem årlegårs minning um synder.
4 Impossible [it is] indeed [for the] blood of bulls and of goats to take away sins.
For det er umogelegt at blod av uksar og bukkar kann taka burt synder.
5 Therefore coming into the world He says: Sacrifice and offering not You have desired, a body however You have prepared me;
Difor segjer han, då han stig inn i verdi: «Offer og gåva vilde du ikkje hava, men ein likam laga du åt meg;
6 Burnt offerings and [offerings] for sin not You have delighted in;
brennoffer og syndoffer hadde du ikkje hug på.
7 Then I said; Behold I have come — in [the] scroll of [the] book it has been written of Me — to do, O God, the will of You.
Då sagde eg: «Sjå, eg kjem - i bokrullen er det skrive um meg - og vil gjera, Gud, din vilje.»»
8 Above saying that (sacrifices *N+KO) and (offerings *N+KO) and burnt offerings and [offerings] for sin not You have desired nor You delighted in, which according to (the *k) Law are offered,
Fyrst segjer han: «Offer og gåva og brennoffer og syndoffer vilde du ikkje hava, og du hadde ikkje hug på deim» - endå dei vert framborne etter lovi -;
9 then He has said; Behold I have come to do (of the God *K) the will of You. He takes away the first that the second He may establish;
so segjer han: «Sjå, eg kjem og vil gjera din vilje.» Han tek burt det fyrste, for at han kann setja inn det andre.
10 By that will sanctified we are through the offering of the body of Jesus Christ once for all.
Med denne vilje er me helga ved ofringi av Jesu Kristi likam ein gong for alle.
11 And every indeed priest has stood every day ministering and the same repeatedly offering sacrifices, which never are able to take away sins;
Og kvar prest stend der og gjer dagstødt tenesta og ber fram mange gonger dei same offer, som aldri kann taka burt synder;
12 (This [One] *N+kO) however one for sins having offered sacrifice in perpetuity sat down at [the] right hand of God,
men han hev bore fram eit einaste offer for synder og hev so for alltid sett seg ved Guds høgre hand
13 the henceforth awaiting until may be placed the enemies of Him [as] a footstool for the feet of Him.
og ventar sidan berre på at hans fiendar skal verta lagde til skammel for føterne hans.
14 By one for offering He has perfected for all time those being sanctified.
For med eit einaste offer hev han for alltid gjort deim fullkomne som vert helga.
15 Bears witness now to us also the Spirit Holy; after for (to have said: *N+KO)
Men det vitnar og den Heilage Ande for oss; for etter han hev sagt:
16 This [is] the covenant that I will make with them after the days those, says [the] Lord, putting [the] laws of Mine into [the] hearts of them and into (the mind *N+kO) of them I will inscribe them;
«Dette er den pakti som eg vil gjera med deim etter dei dagarne, » so segjer Herren: «Eg vil gjeva loverne mine i hjarto deira, og skriva deim inn i hugen deira,
17 and The sins of them and the lawless acts of them certainly not (will I remember *N+kO) any more.
og synderne deira og misgjerderne deira vil eg ikkje lenger koma i hug.»
18 Where now forgiveness of these [is], no longer no longer an offering for sin.
Men der det er forlating for deim, der trengst det ikkje lenger noko offer for synd.
19 Having therefore, brothers, confidence for the entering to the Holy [Places] by the blood of Jesus,
So hev me då, brør, i Jesu blod frimod til å ganga inn i heilagdomen,
20 which He dedicated for us a way new and living through the veil, That is through the flesh of Him,
som han hev vigt oss ein ny og livande veg til, gjenom forhenget, det er hans kjøt,
21 and [having] a priest great over the house of God,
og me hev ein stor prest yver Guds hus.
22 we may draw near with a sincere heart in full assurance of faith sprinkled clean [our] hearts from a conscience evil and (having ourselves washed *N+kO) [our] body with water pure.
Difor, lat oss stiga fram med eit sannferdelegt hjarta, med full vissa i trui, reinsa i hjarto frå eit vondt samvit og tvegne på likamen med reint vatn!
23 We may hold fast to the confession of [our] hope firmly, faithful for [is] the [One] having promised,
Lat oss halda uruggeleg fast på å vedkjennast voni, for han er trufast som gav lovnaden,
24 And we may think one another toward stirring up to love and to good works
og lat oss agta på kvarandre, so me kveikjer kvarandre til kjærleik og gode gjerningar
25 not forsaking the assembling together of ourselves even as [is the] custom with some, but encouraging [one another], and so much more as much as you see drawing near the Day.
og ikkje skil oss frå vår eigi samling som sume hev for skikk, men påminner kvarandre, og det so mykje meir som de ser kor det lid mot dagen.
26 [If] willingly for sin we after [we are] to receive the knowledge of the truth no longer no longer for sins remains a sacrifice,
For syndar me med vilje når me hev lært å kjenna sanningi, då er det ikkje att meir noko offer for synder,
27 terrifying however a certain expectation of judgment and of fire fury to devour being about the adversaries.
men berre ei fælande gruv for dom og ein logande brennhug som skal eta upp dei motstridige.
28 Having set aside anyone [the] law of Moses without mercies on the basis of two or three witnesses he dies;
Når nokon hev brote Mose lov, so døyr han utan miskunn etter ord av tvo eller tri vitne;
29 How much think you worse will he deserve punishment the [one] the Son of God having trampled upon and the blood of the covenant ordinary having esteemed by which he was sanctified and the Spirit of grace having insulted?
kor mykje verre refsing trur de då den skal verta kjend verd, som hev trødt Guds Son under føter og vanvyrdt paktblodet som han vart helga med, og svivyrdt nådens Ande!
30 We know for the [One] having said; Mine [is] vengeance, I myself will repay (says Lord; *K) and again: Will judge [the] Lord the people of Him.
For me kjenner honom som hev sagt: «Hemnen høyrer meg til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.» Og atter: «Herren skal døma sitt folk.»
31 [It is] a fearful thing to fall into [the] hands of God [the] living.
Det er gruelegt å falla i henderne på den livande Gud.
32 do remember however the former days in which having been enlightened a great conflict you endured of sufferings,
Men kom i hug dei framfarne dagar, då de, etter de var upplyste, tolde mykjen strid i lidingar,
33 this indeed by revilings both and by tribulations being made a spectacle, this however partners of those thus passing through [them] having become;
med di de snart sjølve ved hædingar og trengslor vart til ei bisn, snart var samlidande med deim som var so farne!
34 Both for with the (prisoners *N+KO) you sympathized and the plundering of the possessions of you with joy you accepted knowing to have (in *k) (yourselves *N+kO) (a better *NK+o) possession (in heavens *K) and abiding.
For de hadde og samhug med fangarne, og de bar det med gleda at dykkar gods vart rana, då de visste at de sjølve hadde ein betre og varande eigedom.
35 Not may throw away therefore the boldness of you, which has a great reward.
Kasta difor ikkje burt dykkar frimod, som hev stor løn!
36 Of endurance for You have need, so that the will of God having done you may receive the promise.
For de treng til tolmod, so de kann nå lovnaden når de hev gjort Guds vilje.
37 Yet for A little very while, the [One] who is coming will come and not will delay.
For endå er det berre so stutt ei stund, so kjem han som koma skal, og han skal ikkje drygja.
38 The one however righteous (of Mine *NO) by faith will live; and if he shall shrink back, not takes pleasure the soul of Mine in him.
«Men den rettferdige, ved tru skal han liva; » og: «Um nokon dreg seg undan, so hev mi sjæl ikkje hugnad i honom.»
39 We ourselves however not are of [those] drawing back to destruction but of faith to [the] preserving [of the] soul.
Men me er ikkje av deim som dreg seg undan til fortaping, men av deim som trur til frelsa for sjæli.
