Romans 3
1 What, then, is the preeminence of the Jew? Or what, the profit of his circumcision?
Kva fyremun hev so jøden? eller kva gagn er det i umskjeringi?
2 Much, every way: —First, indeed, that they were entrusted with the oracles of God.
Mykje i alle måtar! fyrst og fremst det at Guds ord vart gjeve deim til i vareign.
3 For what? If some distrusted, shall their distrust make, the trust of God, void?
For korleis er det? um sume var utrue, skulde då deira utruskap gjera Guds truskap til inkjes?
4 Far be it! But let, God, prove to be, true, albeit, every man, be false! Even as it is written—That thou mightest be declared righteous in thy words, and overcome when thou art in judgment.
Nei, langt ifrå! Lat det standa fast at Gud er sannordig, men kvart menneskje ein ljugar, som skrive stend: «At du må finnast rettferdig i dine ord, og vinna når du fører di sak.»
5 But, if, our unrighteousness, commendeth, God’s righteousness, what shall we say? Surely, not unrighteous, is God who visiteth with his anger? After the manner of men, I am speaking, —
Men um vår urettferd syner Guds rettferd, kva skal me då segja? Er vel Gud urettferdig når han fører vreiden sin yver oss? Eg talar på menneskjevis.
6 Far be it! Else how shall God judge the world?
Nei, langt ifrå! Korleis kunde då Gud døma verdi?
7 But, if, the truth of God, by my falsehood, hath the more abounded unto his glory, why, any longer, am, even I, as a sinner, to be judged?
Ja, men um no Guds sannleik ved mi lygn synte seg ovstor til hans æra, kvi vert då eg endå dømd som ein syndar?
8 And why not, according as we are injuriously charged, [and] according as some affirm that we say, Let us do the bad things, that the good ones may come? whose sentence is, just.
Og skal me ikkje då - som me vert spotta for, og som sume segjer at me lærer - gjera det vonde, so det gode kann koma utav det? Rettferdig er den domen som slike fær yver seg.
9 What then? do we screen ourselves? Not at all! For we have before accused both Jews and Greeks of being, all under sin;
Kva då? Hev me nokon fyremun? Nei, slett ikkje; for me hev fyrr klaga både jødar og grækarar for at dei er under synd alle saman,
10 Even as it is written—there is none righteous, not even one,
so som skrive stend: «Det finst ingen rettferdig, ikkje ein heller;
11 There is none that discerneth, There is none that seeketh out God:
det finst ikkje den som er vitug, det finst ikkje den som søkjer Gud.
12 All, have turned aside, together, have become useless, There is none that doeth kindness, not so much as one:
Alle er avvikne, dei er udugande vortne alle saman; det finst ikkje nokon som gjer godt, det finst ikkje ein einaste.
13 A sepulchre opened, is their throat, with their tongues, have they used deceit, the poison of asps, is under their lips,
Ei opna grav er strupen deira, med tungorne sine gjorde dei svik, orme-eiter er under lipporne deira.
14 Whose mouth, of cursing and bitterness, is full,
Deira munn er full av bannskap og beiska.
15 Swift, are their feet to shed blood;
Deira føter er snare til å spilla blod.
16 Destruction and misery, are in their ways,
Øyding og usæla hev deira vegar,
17 And, the way of peace, have they not known:
og freds veg kjenner dei ikkje.
18 There is no fear of God before their eyes.
Ingen age for Gud dei heve for augo.»
19 Now we know that, whatsoever things the law saith, to them who are within the law, it speaketh, in order that, every mouth, may be stopped and all the world come, under penal sentence, unto God.
Men me veit at alt det som lovi segjer, det talar ho til deim som hev lovi, so kvar munn skal tagna og all verdi verta saka for Gud,
20 Inasmuch as, by works of law, shall no flesh be declared righteous before him, —through law, in fact, is discovery of sin.
sidan inkje kjøt kann verta rettferdiggjort for honom med lovgjerningar; for ved lovi kjem ein til å kjenna synd.
21 But now, apart from law, a righteousness of God hath been manifested, borne witness to by the law and the prophets, —
Men no er Guds rettferd, som lovi og profetarne vitnar um, openberra utan lovi,
22 A righteousness of God, through faith in [Jesus] Christ, unto all that have faith; for there is no distinction, —
det vil segja Guds rettferd ved tru på Jesus Kristus for alle og yver alle som trur. For det finst inkje skil;
23 For, all, have sinned and fall short of the glory of God;
alle hev synda og vantar æra for Gud,
24 Being declared righteous freely by his favour through the redemption that is in Christ Jesus: —
med di dei vert rettferdiggjorde ufortent av hans nåde ved utløysingi i Kristus Jesus.
25 Whom God hath set forth as a propitiatory covering, through faith in his blood, for a showing forth of his righteousness, by reason of the passing-by of the previously committed sins,
Honom synte Gud fram i blodet hans, som ein nådestol ved trui, til å visa si rettferd, av di han i sitt langmod hadde havt tol med dei synder som fyrr var gjorde -
26 In the forbearance of God, —with a view to a showing forth of his righteousness in the present season, that he might be righteous even when declaring righteous him that hath faith in Jesus.
til å visa si rettferd i den tid som no er, so han kunde vera rettferdig og gjera den rettferdig som hev trui på Jesus.
27 Where, then, the boasting! It is excluded. Through what kind of law? Of works? Nay! but through a law of faith:
Kvar er so vår ros? Ho er utestengd. Kva lov er det ved? Gjerningslovi? Nei, ved tru-lovi.
28 For we reckon that a man is to be declared righteous by faith, apart from works of law.
For me held fyre at menneskja vert rettferdiggjord ved tru utan lovgjerningar.
29 Or, [is God] the God, of Jews only, and not of the nations also? Yea! of the nations also: —
Eller er Gud berre Gud for jødar? Er han ikkje Gud for heidningar og? Jau, for heidningar og,
30 If, at all events, God is one, who will declare righteous—the circumcision by faith, and the uncircumcision through their faith.
so sant Gud er ein, og han rettferdiggjer dei umskorne av tru, og dei u-umskorne ved tru.
31 Do we then make, law, void through means of our faith? Far be it! On the contrary, law, we do establish!
Gjer me då lovi um inkje med trui? Nei, langt ifrå; me stadfester lovi.
