Psalms 9
1 To the Chief Musician. On "Muthlabben." A Melody of David. I will praise Yahweh with all my heart, I will recount all thy wonderful doings:
Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
2 I will rejoice and exult in thee, I will praise in song, thy Name, O most High.
Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
3 When mine enemies turned back, they stumbled and perished from before thee;
av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
4 For thou hast executed my right and my cause, Thou hast sat on the throne, judging righteously:
For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
5 Thou hast rebuked the nations, Thou hast destroyed the lawless one, Their name, hast thou wiped out, to times age-abiding and beyond.
Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
6 O enemy! complete are the desolations, evermore, —even cities, hast thou uprooted, The memory of, them, hath perished.
Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
7 But, Yahweh, unto times age-abiding, will sit, Ready for judgment, is his throne;
Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
8 And, he, will judge the world in righteousness, He will minister judgment to peoples, in uprightness.
og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
9 Thus be Yahweh a refuge for the crushed one, a refuge for times of destitution:
Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
10 Thus let them who know thy Name, put confidence in thee, that thou hast not forsaken the searchers for thee, O Yahweh.
Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
11 Sing ye praise to Yahweh, who is seated in Zion, Tell among the peoples his doings.
Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
12 When he was making inquisition for blood, of them, had he remembrance, he forgat not the outcry of the oppressed.
For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
13 Show me favour, O Yahweh! Behold my humiliation due to them who hate me, Lift me on high out of the gates of death;
Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
14 That I may recount all thy praises, In the gates of the daughter of Zion, may exult in thy salvation.
so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
15 The nations, have sunk, in the pit they had made, In the net which they had hidden, is caught their own foot.
Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
16 To be known is Yahweh, by the sentence he hath executed, By the doing of his own hands, is he about to strike down the lawless one. [Resounding music. (Selah)
Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
Dei ugudlege skal fara burt til helheimen, alle heidningar som gløymer Gud. (Sheol h7585)
18 For, not always, shall the needy, be forgotten, —[nor, ] the hope of the oppressed, perish for ever.
For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
19 Rise! Yahweh! let man not prevail, let the nations be judged before thee.
Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
20 Appoint, O Yahweh, a terror for them, —Let the nations know [that] they are men. (Selah)
Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
