Psalms 60
1 To the Chief Musician. Upon "The Lily of Testimony." A precious Psalm of David, to instruct. When he waged war with Aram-neharaim, and with Aram-zobah, —and then Joab returned and smote of Edom in the Valley of Salt, twelve thousand. O God, thou hast rejected us—hast scattered us, Thou hast been angry, Wilt thou restore us?
Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!
2 Thou hast shaken the land—hast rent it, Heal thou the fractures thereof—for it hath tottered:
Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!
3 Thou hast suffered thy people to see hardship, Thou hast let them drink the wine of confusion.
Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.
4 Thou hadst given—to them that revere thee—a banner, to float aloft, Because of [thy] faithfulness. (Selah)
Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)
5 That thy beloved ones may be delivered, Save thou with thine own right hand—and answer us.
At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!
6 God, hath spoken in his holiness—I will exult! I will apportion Shechem, And, the Vale of Succoth, will I measure out;
Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
7 Mine, is Gilead—and mine, Manasseh, But, Ephraim, is the defence, of my head, Judah, is my commander’s staff;
Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
8 Moab, is my wash-bowl, Upon Edom, will I throw my shoe, Over Philistia! raise shout of triumph.
Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»
9 Who will conduct me to a fortified city? Who will lead me as far as Edom!
Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
10 Is it not, thou, O God?—thou hast rejected us! And wilt thou not go forth, O God, with our hosts?
Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?
11 Grant us help out of distress, For, vain, is the deliverance of man:
Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!
12 In God, we shall do valiantly, He himself, therefore, will tread down our adversaries.
Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.
