Psalms 44

1 To the Chief Musician. For the Sons of Korah. An Instructive Psalm. O God! with our own ears, have we heard, Our fathers, have recounted to us, —The work thou didst work, In their day, In the days of aforetime:

Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.

2 Thou thyself, with thine own hand—Didst dispossess, nations, and didst plant them, Didst break peoples in pieces, and didst spread them out:

Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.

3 For, not by their own sword, gat they possession of the land, Nor did, their own arm, win victory for them, —But thine own right hand, and thine own arm, and the light of thy face, Because thou hadst accepted them.

For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.

4 Thou thyself, art my king, O God, Command thou the victories of Jacob.

Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!

5 By thee, will we thrust at, our adversaries, In thy Name, will we tread down our assailants;

Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.

6 For, not in my bow, will I trust, Nor shall, my sword, give me victory;

For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.

7 For thou hast saved us from our adversaries, And, them who hated us, hast thou put to shame.

Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.

8 In God, have we boasted all the day, And, thy Name—unto times age-abiding, will we praise. (Selah)

Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)

9 But nay thou hast rejected, and confounded us, And wilt not go forth with our hosts;

Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.

10 Thou sufferest us to turn back from the adversary, And, they who hate us, have plundered at will:

Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.

11 Thou dost give us up like sheep to be devoured, And, amongst the nations, hast thou scattered us.

Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.

12 Thou dost sell thy people for, no-value, And hast not made increase by their price.

Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.

13 Thou dost make us, A reproach to our neighbours, A mockery and a derision to them who are round about us:

Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.

14 Thou dost make us, A by-word among the nations, —A shaking of the head among the peoples.

Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.

15 All the day, is my confusion before me, And, the shame of my face, hath covered me:

Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,

16 At the voice of him who reproacheth and revileth, At the face of the foe and avenger.

ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.

17 All this, hath come upon us, Yet had we not forgotten thee, Neither had we dealt falsely with thy covenant;

Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.

18 Our heart had not drawn back, Nor had our goings swerved from thy path;

Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,

19 That thou shouldst have crushed us down in the place of wild dogs, And covered us over with a deadly shadow.

at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.

20 If we had forgotten the Name of our God, And had spread forth our hands unto the GOD of the foreigner,

Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,

21 Would not, God, have searched into this, Seeing that, he, knoweth the secrets of the heart?

skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.

22 Surely, for thy sake, have we been slain all the day, We have been accounted as sheep for slaughter.

Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.

23 Awake thou! wherefore shouldst thou sleep, O Lord? Bestir thee! do not reject us altogether!

Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!

24 Wherefore shouldst thou hide, thy face? Shouldst forget our humiliation and our oppression?

Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?

25 For our soul, sinketh down to the dust, Our body, cleaveth to the earth.

For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.

26 Arise to our help, And ransom us, because of thine own lovingkindness.

Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!