Psalms 34

1 David’s. When he disguised his sanity before Abimelech, —who dismissed him, and he departed. [An Alphabetical Psalm.] Let me bless Yahweh at all times, Continually be his praise in my mouth.

Av David, då han gjorde seg galen hjå Abimelek, so han jaga honom av, og han gjekk burt. Eg vil lova Herren alle tider, hans pris skal stendigt vera i min munn.

2 In Yahweh, boasteth my soul, The patient oppressed-ones shall hear and be glad.

Mi sjæl skal rosa seg av Herren; dei spaklyndte skal høyra det og gleda seg.

3 Ascribe ye greatness unto Yahweh with me, and let us exalt his Name together.

Lova Herren storleg med meg, og lat oss saman upphøgja hans namn!

4 I enquired of Yahweh, and he hath answered me, And, out of all my terrors, hath he rescued me.

Eg søkte Herren, og han svara meg og fria meg frå alle mine rædslor.

5 They looked unto him and were radiant, And, as for their faces, let them not be abashed.

Dei som skoda upp til honom, lyste av gleda, og deira andlit turvte aldri blygjast.

6 This, oppressed one cried, and, Yahweh, heard—and, out of all his distresses, saved him.

Her er ein arming som ropa, og Herren høyrde og frelste honom frå alle hans trengslor.

7 The messenger of Yahweh encampeth around them who revere him, Thus hath he delivered them.

Herrens englar lægrar seg rundt ikring deim som ottast honom, og han friar deim ut.

8 Oh taste and see, that good is Yahweh, —How happy the man who seeketh refuge in him!

Smaka og sjå at Herren er god! Sæl er den mann som flyr til honom.

9 Revere Yahweh, ye his holy ones, For there is no want to them who revere him.

Ottast Herren, de hans heilage, for inkje vantar dei som ottast honom.

10 Young lions, have come short, and suffered hunger, but, they who seek Yahweh, shall not lack any good thing.

Unge løvor lid naud og svelt, men dei som søkjer Herren, deim vantar det inkje godt.

11 Come, ye children! hearken unto me, The reverence of Yahweh, will I teach you.

Kom born, høyr meg! Eg vil læra dykk otte for Herren.

12 Who is the man that desireth life, Loving days, that he may see good?

Kven er den mann som hev lyst til liv, som ynskjer seg dagar til å sjå lukka?

13 Keep thy tongue from wickedness, And thy lips from speaking deceit:

Vakta di tunga frå det som vondt er, og lippor for svikfull tale!

14 Depart from wickedness and do good, Aim at well-being, and pursue it.

Vik burt frå det vonde og gjer det gode, søk fred og far etter honom!

15 The eyes of Yahweh, are towards the righteous, And, his ears, towards their cry for help:

Herrens augo er vende til dei rettferdige, og hans øyro til deira rop.

16 the face of Yahweh, is against such as do wickedness, To cut off, from the earth, their memory.

Herrens åsyn er imot deim som gjer vondt, til å rydja ut deira minne frå jordi.

17 They made outcry, and Yahweh heard, And, out of all their straits, hath he rescued them.

Hine ropar, og Herren høyrer og friar deim ut or alle deira trengslor.

18 Near is Yahweh, to the broken in heart, And, the crushed in spirit, will he save.

Herren er nær hjå deim som hev eit sundbrote hjarta, og frelser deim som hev ei hugsprengd ånd.

19 Many are the misfortunes of the righteous, But, out of them all, doth Yahweh rescue him.

Mange ulukkor kjem yver den rettferdige, men Herren friar honom ut or deim alle.

20 Keeping all his bones, Not, one from among them, is broken.

Herren tek vare på alle hans bein, ikkje eitt av deim vert brote.

21 Misfortune shall be the death of the lawless one, And, the haters of the righteous man, shall be held guilty.

Ulukka drep den ugudlege, og dei som hatar den rettferdige, vert saka.

22 Yahweh ransometh the soul of his servants, And none shall be held guilty, who seek refuge in him.

Herren løyser ut deira sjæl som tener honom, og av dei som flyr til honom, vert ingen saka.