Psalms 22

1 To the Chief Musician. On "the Hind of the Dawn." A Melody of David. My GOD, my GOD, why hast thou forsaken me? Far from saving me, The words of my loud lamentation?

Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"; en salme av David. Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.

2 My God! I keep crying—By day, and thou dost not answer, and, By night, and there is no rest for me.

Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

3 But, thou, art holy, Who inhabitest the praises of Israel.

Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

4 In thee, trusted our fathers, They trusted, and thou didst deliver them;

Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

5 Unto thee, made they outcry, and escaped, In thee, they trusted, and had not turned pale.

Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

6 But, I, am a worm and no one, a reproach of men, and despised of a people;

Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

7 All that see me, laugh at me, —They open wide the mouth, They shake the head: —

Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

8 He should trust in Yahweh—let him deliver him, —Let him rescue him, seeing he delighteth in him.

Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

9 For, thou, art he that severed me from the womb, he that caused me to trust, upon the breasts of my mother;

Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

10 Upon thee, was I cast from the time I was born, From the womb of my mother, my GOD, hast thou been.

På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

11 Be not far from me, for, distress, is near, For there is none to help.

Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

12 Many bulls have surrounded me, Strong oxen of Bashan, have enclosed me;

Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

13 They have opened wide against me their mouth, A lion rending and roaring.

De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

14 Like water, am I poured out, and, put out of joint, are all my bones, —My heart, hath become, like wax, it is melted in the midst of my body;

Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

15 Dried as a potsherd, is my strength, And, my tongue, is made to cleave to my gums, And, in the dust of death, wilt thou lay me.

Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

16 For dogs have surrounded me, —An assembly of evil doers, have encircled me, They have pierced my hands and my feet,

For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

17 I may tell all my bones, They, look for—they behold me!

Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

18 They part my garments among them, and, for my vestment, they cast lots.

De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

19 But, thou, O Yahweh, be not far off, O my help! to aid me, make haste;

Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

20 Rescue, from the sword, my life, from the power of the dog, my solitary self:

Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hunders vold!

21 Save me from the mouth of the lion, —Yea, from the horns of wild beasts, hast thou delivered me.

Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

22 I will declare thy Name unto my brethren, —In the midst of the convocation, will I praise thee.

Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

23 Ye that revere Yahweh, praise him, All ye the seed of Jacob, glorify him, And, stand in awe of him, all ye seed of Israel.

I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

24 For he hath not despised nor abhorred the humbling of the patient one, neither hath he hid his face from him, but, when he cried for help unto him, he heard.

For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

25 Of thee, is my praise in the great convocation, My vows, will I pay, before them who revere him.

Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

26 The patient wronged-ones shall eat and be satisfied, They shall praise Yahweh, who are seekers of him, Let your heart live for aye.

De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

27 All the ends of the earth, will remember and turn to Yahweh, Yea all the families of the nations, will bow themselves down before thee,

Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

28 For, to Yahweh, belongeth the kingdom, And One to Rule over the nations.

For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

29 All the great ones of the earth, shall eat and bow down, Before him shall kneel, all that go down to the dust, Even he who had not kept alive, his own soul!

Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

30 My seed, shall serve him, It shall be recounted, of the Lord, to a generation that shall come:

Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

31 That his righteousness may be declared to a people to be born, That he wrought with effect!

De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.