< Psalms 129 >

1 A Song of Ascents. Many a time, have they harassed me from my youth, well may Israel say:
Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -
2 Many a time, have they harassed me from youth, yet have they not prevailed against me.
mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.
3 Upon my back, have ploughmen ploughed, They have lengthened their furrow!
På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.
4 Yahweh, is righteous, He hath cut asunder the cords of the lawless.
Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.
5 Let all who hate Zion, be ashamed and shrink back:
Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.
6 Let them become like the grass of housetops, which, before it is pulled up, hath withered;
Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;
7 Wherewith no reaper, hath filled his hand, nor binder, his bosom:
slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.
8 Neither have the passers-by ever said, The blessing of Yahweh, be unto you, —We have blessed you in the Name of Yahweh.
Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»

< Psalms 129 >