Psalms 120

1 A Song of Ascents. Unto Yahweh, in the distress that befell me, I cried—and he answered me.

Ein song til høgtidsferderne. Til Herren ropa eg i mi naud, og han svara meg.

2 O Yahweh! rescue thou my soul—from the false lip, from the deceitful tongue.

Herre, frels mi sjæl frå ljugarlippa, frå den falske tunga!

3 What shall be given to thee, and what shall be added to thee, thou deceitful tongue?

Kva skal han gjeva deg, og kva meir skal han gjeva deg, du falske tunga?

4 The arrows of the hero sharpened, with burning coals of broom.

Kveste piler til ei kjempa og gløder av einebuska.

5 Woe is me, That I sojourn in Meshek, —That I abide near the tents of Kedar!

Usæl eg, som framand er imillom Mesek, og bur ved Kedars tjeld!

6 Long, hath my soul had her dwelling with him that hateth peace:

Lenge nok hev sjæli mi butt hjå deim som hatar fred.

7 I, am for peace, and verily I speak, They, are for war!

Eg er berre fred, men når eg talar, er dei ferdige til strid.