Psalms 107
1 O give thanks to Yahweh—For he is good, For, age-abiding, is his lovingkindness.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Let the redeemed of Yahweh say, Whom he hath redeemed from the hand of the adversary;
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 And, out of the lands, hath gathered them—From the east and from the west, From the north and from the south.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 They wandered about in the desert—in a waste, Way to a city to dwell in, found they none;
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Hungry—yea thirsty, their soul, within them, fainted:
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 Then made they outcry to Yahweh, in their peril, Out of their distresses, he rescued them;
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 And led them by a straight road, That they might journey to a city to dwell in.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 Let them give thanks to Yahweh for his lovingkindness, and for his wonderful dealings with the sons of men;
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 For he hath satisfied the longing soul, and, the famished soul, hath he filled with good.
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 The dwellers in darkness and death-shade, bound with oppression and iron;
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 Because they had rebelled against the sayings of GOD, —and, the counsel of the Most High, they had spurned;
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 And he bowed down, with labour, their heart, They staggered, with no one to help,
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 Then made they outcry to Yahweh in their peril, Out of their distresses, he saved them;
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 He brought them forth out of darkness and death-shade, and, their fetters, he tare off.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 Let them give thanks to Yahweh for his lovingkindness, and for his wonderful dealings with the sons of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 For he brake in pieces the doors of bronze, And, the bars of iron, he hewed asunder.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 The perverse, by reason of their transgression, and on account of their iniquities, are afflicted;
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 All manner of food, their soul abhorreth, and so they draw near unto the gates of death,
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 Then make they outcry to Yahweh in their peril, and, out of their distresses, he saveth them.
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 He sendeth his word, and healeth them, and delivereth them from their graves.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 Let them give thanks to Yahweh for his lovingkindness, and for his wonderful dealings with the sons of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 Yea let them sacrifice the sacrifices of thanksgiving, and recount his works with a shout.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 Men who go down to the sea, in ships, doing business through mighty waters;
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 They, see the works of Yahweh, and his wonders in the deep;
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 And he speaketh, and there ariseth a tempestuous wind, which lifteth on high its rolling waves;
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 They mount the heavens, they descend the roaring deeps, their soul, by trouble, dissolveth;
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 They reel and stagger, like a drunken man, and, all their wisdom, is engulfed,
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 Then make they outcry to Yahweh in their peril, and, out of their distresses, he bringeth them forth,
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 He calmeth the storm to a whisper, and silent are their rolling waves:
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 Then are they glad, because they are hushed, And he guideth them unto their desired haven.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 Let them give thanks to Yahweh for his lovingkindness, and for his wonderful dealings with the sons of men!
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 Yea let them extol him in the convocation of the people, and, in the seated company of elders, let them praise him.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 He turneth Rivers into a desert, and, Springs of Water, into thirsty ground,
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 A Land of Fruit, into a waste of salt, For the wickedness of them who dwell therein.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 He turneth A Desert, into a pool of water, and, A Parched Land into springs of water;
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 And hath caused the famished to dwell there, And they have built them a city to dwell in;
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 And have sown fields, and planted vineyards, and made them fruits of increase:
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 Thus hath he blessed them, and they have multiplied greatly, And, their cattle, he maketh not few.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 So have they become few and been brought low, By oppression, misfortune, and sorrow;
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 He poureth contempt upon nobles, and causeth them to wander in a pathless waste;
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 But he hath set the needy on high from affliction, and made families, like a flock: —
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 The upright seeth and is glad, And, all perverseness, hath closed her mouth.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Who is wise? then let him observe these things! and diligently consider the lovingkindness of Yahweh.
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
