Proverbs 27
1 Do not boast thyself of to-morrow, for thou knowest not what a day may bring forth.
Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
2 Let another praise thee, and not thine own mouth, a stranger, and not thine own lips.
Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
3 Heavy is a stone, and weighty is sand, —but, the vexation of a fool, is heavier than both.
Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
4 The cruelty of rage, and the overflow of anger! But who can stand before, jealousy?
Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
5 Better is a rebuke that is open, than love carefully concealed.
Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
6 Faithful are the wounds of a friend, but lavished are the kisses of an enemy.
Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
7 The surfeited soul, trampleth upon droppings from the comb, but, to the hungry soul, every bitter thing, is sweet.
Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
8 As a bird wandering from her nest, so, is a man wandering from his place.
Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
9 Oil and perfume, rejoice the heart, the sweetness of one’s friend, more than fragrant wood.
Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
10 Thine own friend and thy father’s friend, do not thou forsake; but, the house of thy brother, do not enter, in thy day of calamity, Better a neighbour near, than a brother far off.
Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
11 Be wise, my son, and rejoice my heart, that I may answer him that reproacheth me in a matter.
Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
12 A prudent man, seeth calamity—he hideth himself, the simple, pass on—they suffer.
Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
13 Take a man’s garment when he hath become pledge for a stranger, then, for a female unknown, accept him as surety.
Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
14 He that blesseth his friend, with a loud voice, in the morning early, a reproach, shall it be reckoned to him.
Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
15 A continuous dripping on a day of downpour, and a contentious wife, are alike:
Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
16 He that hideth her, hideth the wind, and, perfume, his right hand may proclaim.
Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
17 Let, iron, by iron, become sharp, and let, a man, sharpen the face of his friend.
Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
18 He that guardeth the fig-tree, shall eat the fruit thereof, and, he that watcheth over his master, shall be honoured.
Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
19 As in water, face [answereth] to face, so, the heart of man to man.
Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
20 Hades and destruction, are not satisfied, and, the eyes of a man, are not satisfied. (Sheol h7585)
Helheim og avgrunn vert ikkje mette, og menneskjeaugo vert ikkje mette. (Sheol h7585)
21 Fining pot for silver, and crucible for gold, and, a man, [is to be tried] by what he praiseth.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
22 Though thou pound a fool in a mortar, amidst grain, with a pestle, his folly, will not depart from him.
Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
23 Note well, the appearance of thy flock, apply thy mind to thy herds;
God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
24 For, not age-abiding, are riches, nor is the diadem, from generation to generation: —
For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
25 The grass, is taken away, and the young shoot, showeth itself, and the herbage of the mountains, is gathered;
Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
26 There are, lambs, for thy clothing, and, for the price of thy field, there are he-goats;
då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
27 With, enough goats-milk, for thy food—for the food of thy household, and, a maintenance, for thy maidens.
og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
