Micah 6

1 Hear, I pray you, what, Yahweh, is saying, —arise thou, maintain thy controversy before the mountains, and let the hills hear thy voice: —

Høyr kva Herren segjer: Reis deg! Før di sak for fjelli! Lat haugarne høyra di røyst!

2 Hear, ye mountains, the controversy of Yahweh, and ye lasting rocks, the foundations of the earth, —for, a controversy, hath Yahweh, with his people, and, with Israel, will he dispute.

Ja, høyr Herrens sak, de fjell og de ævelege grunnvollar under jordi! For Herren fører sak med folket sitt, og med Israel vil han ganga til doms.

3 O my people! what have I done to thee? and wherein have I wearied thee? Testify thou against me!

Mitt folk, kva hev eg gjort deg? Kva hev eg trøytta deg med? Svara meg!

4 For I brought thee up out of the land of Egypt, and, out of the house of slaves, I ransomed thee, —and I sent before thee, Moses, Aaron and Miriam.

Eg førde deg då ut or Egyptarlandet, og frå trælehuset løyste eg deg ut; og Moses og Aron og Mirjam sette eg i brodden for deg.

5 O my people! remember, I pray you, what Balak king of Moab, counseled, and what Balaam son of Beor, answered him, —from the Acacias as far as Gilgal, that ye may know the righteousness of Yahweh.

Mitt folk! Kom i hug det Balak, kongen i Moab, var meint på, og det Bileam Beorsson svara honom! Kom i hug ferdi frå Sittim til Gilgal, so du kann skyna Herrens rettferdsverk!

6 Wherewith, shall I come before Yahweh? bow myself to God on high? Shall I come before him with ascending-sacrifice? with calves of a year old?

Kva skal eg stiga fram for Herren med, bøygja meg med for Gud i det høge? Skal eg stiga fram for honom med brennoffer, med årsgamle kalvar?

7 Will Yahweh, be pleased, with thousands of rams? with myriads of torrents of oil? Shall I give my firstborn for my transgression? the fruit of my body for the sin of my soul?

Vil Herren hava hugnad i tusund verar, i ti tusund oljebekkjer? Skal eg ofra min fyrstefødde for mitt brot, mi livsfrukt til syndoffer for mi sjæl?

8 He hath told thee, O son of earth, what is good, —what then is, Yahweh, seeking of thee, but, to do justice, to delight in lovingkindness, and humbly to walk with thy God?

Nei, han hev sagt deg, menneskje, kva som godt er; for kva krev Herren av deg anna enn at du skal gjera det som rett er, leggja vinn på kjærleik og ferdast audmjukt med din Gud?

9 The voice of Yahweh, to the city, crieth out, With safety for him who regardeth his name, —Hear ye the rod, and who hath appointed it.

Høyr kor Herren ropar til byen - og det er visdom å ottast namnet ditt -. Høyr straffi, og kven det er som hev fastsett henne!

10 Even yet, are there, in the house of the lawless one, the treasures of lawlessness, —and the scant measure—accurst?

Finst det endå i huset åt den gudlause rangfenge skattar og undermåls skjeppemål, som er bannstøytt?

11 Shall I be pure with lawless balances? or with bag of deceitful weights?

Kunde eg vera rein dersom eg bruka svikefulle vegtar og hadde falske lodd i pungen?

12 For, her rich men, are full of violence, and, her inhabitants, have spoken falsehood, —and, their tongue, is deceitful in their mouth.

Du by med rikfolk, fulle av urett, og dei som bur der, talar lygn og hev ei falsk tunga i munnen sin!

13 Moreover also, I, have made thee sick with smiting thee, —laying thee waste because of thy sins.

So vil då eg og slå deg so det gjer vondt, leggja deg i øyde for dine synder skuld.

14 Thou, shalt eat—and not be satisfied, but be shrunk with hunger within thee, —Though thou remove, yet shalt thou not set in safety, and, what thou dost set in safety, to the sword, will I deliver.

Du skal eta, men ikkje verta mett, og tom skal du alltid kjenna deg. Du kann flytja, men du skal ikkje berga. Og det du bergar, skal eg gjeva åt sverdet.

15 Thou, shalt sow, but shalt not reap, —thou, shalt tread the olive, but shalt not anoint thee with oil, also the grape, but shalt not drink the wine.

Du skal så, men ikkje få hausta. Du skal pressa olivor, men ikkje få salva deg med olje. Du skal pressa druvesaft, men ikkje få drikka vin.

16 For strictly observed are the statutes of Omri, and every doing of the house of Ahab, and ye have walked in their counsels, —to the end I may give thee up to desolation, and her inhabitants to hissing, that, the reproach of peoples, ye may bear.

For fyreskrifterne åt Omri agtar dei vel på, og all gjerning av Ahabs hus, og etter deira råder er det de ferdast, for eg skal gjera deg til ei skræma og ibuarane dine til spott, og vanæra yver folket mitt skal de bera.