Matthew 10
1 And, calling near his twelve disciples, he gave them authority over impure spirits, —so as to be casting them out, and curing every disease and every infirmity.
So kalla han til seg dei tolv læresveinarne sine, og gav deim magt yver ureine ånder, so dei kunde driva deim ut, og kraft til å lækja all sjukdom og vanhelsa.
2 Now, the twelve apostles’ names, are these: —first Simon, who is called Peter, and Andrew his brother, —and James, the son of Zebedee, and John, his brother;
So er namni på dei tolv apostlarne: Fyrst Simon, han som kallast Peter, so Andreas, bror hans, og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans,
3 Philip, and Bartholomew, —Thomas, and Matthew, the tax-collector; James, the son of Alphaeus, and Thadaeus;
Filip og Bartolomæus, Tomas og Mattæus, tollmannen, Jakob, son åt Alfæus, og Lebbæus,
4 Simon, the zealot, and Judas Iscariot, who also delivered him up.
Simon Kananæus og Judas Iskariot, den same som sveik honom.
5 These twelve, Jesus sent forth, charging them, saying: —Into any way to the nations, do not depart, —and, into any city of Samaritans, do not enter;
Desse tolv var det Jesus sende ut, og han rettleidde deim og sagde: «Tak ikkje vegen til heidningarne, og gakk ikkje inn i nokon av samaritan-byarne!
6 But be going, rather, unto the lost sheep of the house of Israel.
Gakk heller til dei forkomne lambi av Israelshuset!
7 And, as ye go, proclaim, saying, The kingdom of the heavens hath drawn near!
Og kvar de kjem, so gjer kunnigt at himmelriket er nær!
8 Be curing, the sick, raising, the dead, —cleansing, lepers, casting out, demons: freely, ye have, received, freely, give.
Læk helselause, vekk upp daude, gjer spillsjuke reine, driv ut djevlar! For inkje hev de fenge det, for inkje skal de gjeva det.
9 Ye may procure—neither gold, nor silver, nor copper, for your belts, —
Tak ikkje med dykk gull eller sylv eller kopar i belti dykkar,
10 neither satchel for journey, nor two tunics, nor sandals, nor staff; for, worthy, is the labourer, of his maintenance.
ikkje ferdaskreppa, ikkje tvo trøyor, ikkje skor, ikkje stav! For ein arbeidsmann er kosten sin verd.
11 And, into whatsoever city or village ye enter, search out who in it is, worthy, and, there, abide, till ye go forth.
Kvar gong de kjem til ein by eller ei grend, so høyr etter kven der er som er verd å taka imot dykk, og hjå honom skal de vera til de tek ut att.
12 And, as ye enter the house, salute it;
Når de kjem inn i eit hus, so lys velsigning yver det,
13 And, if the house be worthy, let your peace come upon it, but, if it be not worthy, let your peace, unto you, return.
og er huset verdt det, so skal det få den velsigningi de hev lyst, men er det ikkje verdt det, so skal velsigningi koma attende til dykk.
14 And, whosoever shall neither welcome you, nor hear your words, as ye go forth outside that house or city, shake off the dust of your feet:
Og er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk og ikkje vil høyra på ordi dykkar, so gakk ut att or det huset eller den byen, og rist dusti av føterne dykkar!
15 Verily, I say unto you, —More tolerable, will it be, for the land of Sodom and Gomorrha in the day of judgment, than for, that, city!
det segjer eg dykk for visst: På domedag skal det ganga Sodoma- og Gomorralandet likare enn den byen.
16 Lo! I, send you forth as sheep amidst wolves; become ye therefore—prudent, as serpents, and simple, as doves.
Sjå no eg sender dykk liksom sauer inn i ulveflokken; ver då kloke som ormen og godtrugne som duva!
17 But beware of men; for they will deliver you up into high-councils, and, in their synagogues, will they scourge you, —
Tak dykk i vare for folk! For dei kjem til å gjeva dykk yver til domstolarne og hudfletta dykk i synagogorne sine,
18 And, before both governor and kings, shall ye be brought, for my sake—for a witness to them and the nations.
og for kongar og landshovdingar skal dei føra dykk fram for mi skuld, so de skal vitna for deim og for heidningarne.
19 And, when they deliver you up, be not anxious how or what ye shall speak, —for it shall be given you in that hour what ye shall speak;
Men når dei dreg dykk for retten, so syt ikkje for korleis eller kva de skal tala! Ordi de skal tala, skal de få i same stundi.
20 For it is not, ye, who are speaking, but, the Spirit of your Father, that is speaking in you.
For det er ikkje de som talar; det er åndi åt far dykkar som talar i dykk.
21 And, brother, will deliver up, brother, unto death, and, father, child, —and, children, will rise up, against parents, and will put them to death.
Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
22 And ye will be hated by all, because of my name, —but, he that endureth throughout, the same, shall be saved.
Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld: men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
23 And, when they persecute you in this city, flee into another, —for, verily, I say unto you, in nowise shall ye finish the cities of Israel, till, he Son of Man, come.
Når dei då søkjer etter dykk i ein by, so røm til ein annan! For det segjer eg dykk for visst: De vinn ikkje vitja alle byarne i Israel fyrr Menneskjesonen kjem.
24 A, disciple, is not above, the teacher, nor, a servant, above, his lord:
Læresveinen er ikkje yver meisteren, og tenaren er ikkje yver husbonden sin.
25 Sufficient for the disciple, that he become, as his teacher, and, the servant, as, his lord. If, the master of the house, Beelzebul, they called, how much more, the men of his house!
Det lyt vera nok for læresveinen at han vert som meisteren sin, og for tenaren at han vert som husbonden. Hev dei kalla husbonden Be’elsebul, kann so husfolket venta det betre?
26 Then do not fear them, —for, nothing hath been covered, which shall not be, uncovered, and, hidden, which shall not be, made known.
Ver då ikkje rædde deim! For ingen ting er løynt anna det ein gong kjem upp, og ingen ting dult anna det ein gong vert kjent.
27 What I am saying to you in the darkness, tell ye in the light, —and, what [whispered] into the ear ye are hearing, proclaim ye on the housetops.
Det som eg segjer dykk i myrkret, skal de tala i ljoset, og det som vert kviskra i øyra på dykk, skal de ropa ut på taki.
28 And be not in fear, by reason of them that are killing the body, —and, the soul, are not able to kill. But fear, rather, him who is able, both soul and body, to destroy in gehenna! (Geenna g1067)
Ottast ikkje dei som drep likamen, men ikkje kann drepa sjæli! Ottast heller honom som kann tyna både sjæl og likam i helvite! (Geenna g1067)
29 Are not, two sparrows, for a farthing, sold? And, one from among them, shall not fall upon the ground, without your Father;
Sel dei ikkje tvo sporvar for ein skilling? Og ikkje ein av deim fell ned på jordi utan Far dykkar vil.
30 But, even the hairs of, your, head, have all been numbered.
Og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde.
31 Then be not in fear—than many sparrows, better are, ye!
So ver ikkje rædde! De er meir enn mange sporvar.
32 Every one therefore who shall confess me before men, I also, will confess, him, before my Father who is in the heavens;
Den som då kjennest ved meg for folk, honom skal eg og kjennast ved for far min i himmelen;
33 But, whoever shall deny me before men, I also, will deny, him, before my Father who is in the heavens.
Men den som avneittar meg for folk, honom skal eg og avneitta for far min i himmelen.
34 Do not think, that I came to thrust peace upon the earth, —I came not to thrust, peace, but, a sword;
De må’kje tru eg er komen for å føra fred ned på jordi! Eg er’kje komen med fred, men med sverd.
35 For I came to set at variance—a man, against, his father, and, a daughter, against, her mother, and, a bride, against, her mother-in-law;
Eg er komen for å setja ufred millom far og son, og millom mor og dotter, og millom vermor og sonekona,
36 And, a man foes, are, they of his own house.
og mannen skal få sin eigen huslyd til uven.
37 He that loveth father or mother above me, is not, worthy, of me, —and, he that loveth son or daughter above me, is not, worthy, of me;
Den som hev far eller mor kjærare enn meg, er ikkje verd meg, og den som hev son eller dotter kjærare enn meg, er ikkje verd meg,
38 And, he that doth not take his cross and follow after me, is not, worthy, of me.
og den som ikkje tek krossen sin og fylgjer etter meg, er ikkje verd meg.
39 He that hath found his life, shall lose it, —and, he that hath lost his life, for my sake, shall find it.
Den som vinn livet sitt, skal missa det, og den som misser livet for mi skuld, skal vinna det.
40 He that giveth welcome unto you, unto me, giveth welcome, and, he that, unto me, giveth welcome, giveth welcome—unto him that sent me forth.
Den som tek imot dykk, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot honom som sende meg.
41 He that giveth welcome unto a prophet, in the name of a prophet, the reward of a prophet, shall receive; and, he that giveth welcome unto a righteous man, in the name of a righteous man, the reward of a righteous man, shall receive; —
Den som tek imot ein profet for di han er ein profet, skal få same løni som ein profet, og den som tek imot ein rettferdig for di han er rettferdig, skal få same løni som ein rettferdig.
42 And, whosoever shall give to drink—unto one of these little ones—a cup of cold water only, in the name of a disciple, Verily, I say unto you, in nowise, shall lose his reward!
Og den som gjev ein av desse små um det er’kje anna enn ei skål med kaldt vatn, for di han er min læresvein, han skal på ingen måte missa løna si, det segjer eg dykk for visst.»
