Joshua 1
1 And it came to pass, after the death of Moses the servant of Yahweh, —that Yahweh spake unto Joshua son of Nun, the attendant of Moses, saying:
Då Moses, Herrens tenar, var slokna, då tala Herren soleis til Josva Nunsson, fylgjesveinen hans:
2 Moses my servant, is dead, —Now, therefore, arise, pass over this Jordan, thou, and all this people, into the land which I am giving unto them—unto the sons of Israel.
«Moses, tenaren min, er slokna. Gjer deg no reidug og far med alt dette folket yver Jordanåi til det landet som eg vil gjeva Israels-sønerne!
3 Every place whereon the sole of your foot shall tread, unto you, have I given it, —as I spake unto Moses.
Kvar staden de set foten på, gjev eg dykk, soleis som eg sagde med Moses:
4 From the desert and this Lebanon, even unto the great river—the river Euphrates, all the land of the Hittites, and unto the great sea, toward the going in of the sun, shall be your boundary.
Frå øydemarki og Libanon der nord til Storelvi, Eufrat, yver heile Hetitarlandet, alt til det store havet der soli glader, skal riket dykkar nå.
5 No man shall stand before thee, all the days of thy life, —as I was with Moses, so I will be with thee, I will not fail thee, neither will I forsake thee.
I alle dine livedagar, skal ingen vera mann til å standa seg mot deg. Eg skal vera med deg, liksom eg var med Moses; aldri skal eg sleppa deg og aldri forlata deg.
6 Be firm and bold, —for, thou, shalt cause this people to inherit the land which I sware unto their fathers, —to give unto them.
Ver sterk og stød! For du skal hjelpa dette folket til å vinna det landet som eg lova federne deira å gjeva deim.
7 Only be very firm and bold, taking heed to do according to all the law which Moses my servant commanded thee, do not turn aside therefrom, to the right hand or to the left, —that thou mayest prosper, whithersoever thou goest.
Ver du berre retteleg sterk og stød, so du aldri gløymar å halda deg etter heile den lovi som Moses, tenaren min, lærde deg! Vik ikkje av ifrå den, korkje til høgre eller vinstre! Då kjem du til å stella deg visleg i all di ferd.
8 This scroll of the law must not cease out of thy mouth, but thou must talk to thyself therein, day and night, that thou mayest take heed to do according to all that is written therein, —for, then, shalt thou make thy way prosperous, and, then, shalt thou have good success.
Hav allstødt denne lovi på tunga, og grunna på henne natt og dag, so du kjem i hug å liva etter alt det som der stend skrive! Då skal du hava lukka med deg på vegarne dine; for då fer du visleg fram.
9 Have I not commanded thee, Be firm and bold, do not start nor be dismayed, —for, with thee, is Yahweh thy God, whithersoever thou goest?
Du veit eg hev sagt deg at du skal vera sterk og stød, ikkje ræddast og ikkje fæla; for Herren, din Gud, er med deg, kvar du fær.»
10 So then Joshua commanded the officers of the people, saying:
Då tala Josva til formennerne for lyden og sagde:
11 Pass ye through the midst of the camp, and command the people, saying: Make ready for yourselves, provisions, —for, in three days more, are ye to pass over this Jordan, to go in and possess the land which Yahweh your God is giving you, to possess.
«Gakk kring i lægret og seg so til folket: «No lyt de laga til ferdakost åt dykk: for um tri dagar skal de fara yver Jordan, so de kann koma inn og eigna til dykk det landet som Herren, dykkar Gud, vil gjeva dykk!»»
12 And, unto the Reubenites, and unto the Gadites, and unto the half tribe of Manasseh, spake Joshua, saying:
Og til rubenitarne og gaditarne og helvti av Manasse-ætti tala han so:
13 Remember the word which Moses the servant of Yahweh commanded you, saying, —Yahweh your God, is granting you rest, and doth give you this land.
«Kom i hug kva Moses, Herrens tenar, sette dykk fyre då han sagde: «Herren, dykkar Gud, vil at de skal koma til ro; difor gjev han dykk dette landet.»
14 Your wives, your little ones, and your cattle, shall remain in the land which Moses hath given you over the Jordan, —but, ye, shall pass over, armed, before your brethren, —all ye mighty men of valour, and shall help them;
No skal konorne og borni dykkar og bufeet verta verande i det landet som Moses gav dykk austanfor Jordan; men sjølve lyt de, so mange av dykk som er fullgode stridsmenner, fara herbudde fyre brørne dykkar og hjelpa deim,
15 until that Yahweh shall grant rest unto your brethren, as unto you, so shall, they also, possess the land which Yahweh your God giveth them, —then shall ye return unto the land of your possession, and possess it, which Moses the servant of Yahweh hath given you over the Jordan, towards the rising of the sun.
til dess Herren let deim og koma til ro liksom de, og dei hev eigna til seg det landet som Herren, dykkar Gud, vil gjeva deim; då skal de fara heim att og busetja dykk i dykkar eige land, det som Moses, Herrens tenar, gav dykk her på austsida av Jordan.»
16 Then responded they to Joshua, saying, —All that thou hast commanded us, will we do, and, whithersoever thou shalt send us, will we go:
Då svara dei Josva so: «Alt du hev sagt til oss, skal me gjera, og kvar du sender oss, skal me ganga.
17 As in every thing we hearkened unto Moses, so, will we hearken unto thee, —only let Yahweh thy God be with thee, as he was with Moses.
Liksom me lydde Moses i alle ting, soleis vil me og lyda deg, berre Herren, din Gud, er med deg, som han var med Moses.
18 Any man who shall rebel against thy bidding, and not hearken unto thy words in all that thou shalt command him, shall be put to death, —only be firm and bold.
Den som set seg upp imot bodi dine og ikkje lyder deg i alt du segjer han fyre, han skal døy. Ver du berre sterk og stød!»
