John 16
1 These things, have I spoken unto you, that ye may not be caused to stumble:
«Dette hev eg tala til dykk, av di eg vil at de ikkje skal koma til å styggjast.
2 Excommunicants from the synagogue, will they make you; Nay! there cometh an hour, that, every one who killeth you, shall think to be rendering, divine service, unto God!
Dei kjem til å støyta dykk ut or synagogorne; ja, det kjem ei tid då kvar den som drep dykk, trur at han tener Gud med det,
3 And, these things, will they do, because they got to know, neither the Father nor me.
og det gjer dei av di dei ikkje kjenner Faderen og ikkje meg heller.
4 But, these things, have I told you, —That, whensoever their hour shall come, ye may remember, that, thereof, I told you. These things, however, I told you not, from the beginning, because I was, with you;
Men dette hev eg tala til dykk, so de, når den tidi kjem, skal koma i hug eg hev sagt dykk det; eg sagde det ikkje med dykk frå det fyrste, av di eg var hjå dykk.
5 But, now, I go my way unto him that sent me, and, not one from among you, questioneth me—Whither goest thou?
Men no gjeng eg til den som hev sendt meg, og ingen av dykk spør meg: «Kvar gjeng du av?»
6 But, because, these things, I have told you, sorrow, hath filled your heart.
men for di eg hev tala dette til dykk, er hjarta dykkar fullt av sorg.
7 But, I, the truth, am telling you—It is profitable for you, that, I, depart; for, if I should not depart, The Advocate, would in nowise come unto you, but, if I go, I will send him unto you.
Men eg segjer dykk som sant er: Det er til bate for dykk at eg gjeng burt. For gjeng eg ikkje burt, kjem målsmannen ikkje til dykk; men gjeng eg burt, so skal eg senda honom til dykk.
8 And, having come, He, will reprove the world—Concerning sin, and concerning righteousness, and concerning judgment:
Og når han kjem, skal han yvertyda verdi um synd og um rettferd og um dom.
9 Concerning sin, indeed, because they are not believing on me;
Um synd av di dei ikkje trur på meg;
10 But, concerning righteousness, because, unto the Father, I go my way, and, no longer, do ye behold me;
um rettferd av di eg gjeng til Faderen, og de ikkje ser meg meir;
11 And, concerning judgment, because, the ruler of this world, hath been judged.
um dom av di hovdingen yver denne verdi er dømd.
12 Yet many things, have I, unto you, to be saying, —but ye cannot bear them, just now;
Endå hev eg mykje å segja dykk, men de kann ikkje bera det no.
13 Howbeit, as soon as, he, hath come—The Spirit of truth, he will guide you into all truth; for he will not speak from himself, but, whatsoever he heareth, he will speak, and, the coming things, will he announce unto you.
Men når han kjem, Sannings-Anden, skal han leida dykk fram til heile sanningi; for han skal ikkje tala av seg sjølv, men alt det han høyrer, skal han tala, og det som skal koma, skal han gjera kunnigt for dykk.
14 He, shall glorify me; for, of mine, shall he receive, and announce unto you.
Han skal herleggjera meg; for det er av mitt han tek og lærer dykk.
15 All things, whatsoever the Father hath, are, my own; therefore, said I—Of mine, shall he receive, and announce unto you.
Alt det Faderen hev, er mitt; difor sagde eg, at han tek av mitt og lærer dykk.
16 A little while, and, no longer, ye behold me; and, again a little while, and ye shall see me.
Um ei lita stund ser de meg ikkje, og um ei liti stund att skal de få sjå meg.»
17 Some of his disciples, therefore, said one to another—What is this which he is saying to us: —A little while, and ye behold me not, and, again a little while, and ye shall see me; and—Because I go my way unto the Father?
Då sagde nokre av læresveinarne seg imillom: «Kva meiner han med dette som han segjer til oss: «Um ei liti stund ser de meg ikkje, og um ei liti stund att skal de få sjå meg, » og: «Eg gjeng til Faderen?»
18 They were saying, therefore—What is this which he saith: —A little while? We know not [what he is saying].
Kva meiner han med det: ei liti stund, » sagde dei; «me veit ikkje kva han talar um.»
19 Jesus took note, that they were wishing to question him, and said unto them—Concerning this, are ye enquiring one with another, —because I said: —A little while, and ye behold me not, and, again, a little while, and ye shall see me?
Jesus skyna at dei vilde spyrja honom, og han sagde til deim: «Er det det de dryfter med kvarandre, at eg sagde: «Um ei liti stund ser de meg ikkje, og um ei liti stund att skal de få sjå meg?»
20 Verily, verily, I say unto you—Ye, shall weep and lament, but, the world, shall rejoice: Ye, shall be grieved, but, your grief, into joy, shall be turned.
Det segjer eg dykk for visst og sant: De skal gråta og øya, men verdi skal gleda seg. De skal syrgja, men sorgi dykkar skal vendast til gleda.
21 A woman, as soon as she is about to bring forth, hath, grief, because her hour hath come; but, as soon as she hath given birth to the child, no longer, remembereth she the anguish, by reason of the joy, that a human being into the world hath been born.
Når ei kona skal eiga barn, er ho sutfull av di timen hennar er komen; men når ho hev fenge barnet, kjem ho ikkje lenger i hug kor vondt ho hev lide, so glad er ho for di eit menneskje er født til verdi.
22 And, ye, therefore, now, indeed have grief; but, again, will I see you, and your heart shall rejoice, —and, your joy, no one, shall force from you.
Soleis er de og sutfulle no; men eg skal sjå dykk att; då vert de hjarteglade, og ingen tek gleda dykkar frå dykk.
23 And, in that day, shall ye request me, nothing: —Verily, verily, I say unto you—Whatsoever ye shall ask the Father, He will give you, in my name.
Den dagen skal de ikkje spyrja meg um noko. Det segjer eg dykk for visst og sant: Bed de Faderen um noko, so skal han gjeva dykk det i mitt namn.
24 Until even now, ye have asked nothing in my name: Be asking, and ye shall receive, —that, your joy, may be made full.
Til dessa hev de ikkje bede um noko i mitt namn - bed, so skal de få, so gleda dykkar kann vera fullkomi!
25 These things, in similitudes, have I spoken unto you: There cometh an hour, when, no longer in similitudes, will I speak unto you, but, openly, concerning the Father, will I tell you.
Dette hev eg tala til dykk i likningar. Det kjem ei tid då eg ikkje skal tala til dykk i likningar lenger, men fortelja dykk ope og endefram um Faderen.
26 In that day, In my name, shall ye ask: —and I say not that, I, will request the Father for you;
Den dagen skal de beda i mitt namn, og eg segjer dykk ikkje at eg vil beda Faderen for dykk;
27 For, the Father himself, dearly loveth you, because, ye, have dearly loved me, and believed that, I, from the Father, came forth: —
for Faderen sjølv elskar dykk for di de hev elska meg og trutt at eg hev gjenge ut frå Gud.
28 I came forth out of the Father, and have come into the world, —Again, I leave the world, and go, unto the Father.
Eg hev gjenge ut frå Faderen og er komen hit til verdi; no fer eg burt frå verdi att og gjeng til Faderen.»
29 His disciples say—See! now, openly, art thou speaking, and, not a single similitude, art thou using:
Segjer so læresveinarne: «Sjå, no talar du endefram, og segjer ingi likning.
30 Now, we know, that thou knowest all things, and hast, no need, that one be questioning thee. Hereby, do we believe, that, from God, thou camest forth.
No veit me at du veit alt, og ikkje treng at nokon skal spyrja deg; difor trur me at du er komen frå Gud.»
31 Jesus answered them—As yet, ye believe:
«No trur de!» svara Jesus;
32 Lo! there cometh an hour, and hath come, that ye should be scattered, each, unto his own home; and, me, alone, should leave; —And yet I am not, alone, but, the Father, is, with me!
«sjå, det kjem ei stund - ja, ho er alt komi - då de skal spreidast, kvar til sin heim, og lata meg vera att åleine. Men eg er ikkje åleine; far min er med meg.
33 These things, have I spoken unto you, that, in me, ye may have, peace: In the world, ye have, tribulation; but be taking courage, —I, have overcome the world.
Dette hev eg tala til dykk, so de skal hava fred i meg. I verdi hev de trengsel; men ver hugheile! eg hev vunne yver verdi.»
