John 10
1 Verily, verily, I say unto you: —He that entereth not, through the door, into the fold of the sheep, but goeth up from another place, that man, is, a thief, and, a robber.
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;
2 But, he that entereth through the door, is, shepherd, of the sheep:
men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.
3 To him, the porter openeth, and, the sheep, unto his voice, hearken: and, his own sheep, he calleth by name, and leadeth them forth.
For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
4 As soon as, all his own, he hath put forth, before them, he moveth on, and, the sheep, follow him, because they know his voice;
Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;
5 But, a stranger, will they in nowise follow, but will flee from him, because they know not the voice, of strangers.
men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.
6 This similitude, spake Jesus unto them; but, those men, understood not what the things were which he was speaking unto them.
Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.
7 Jesus, therefore, said, again—Verily, verily, I say unto you: —I, am the door of the sheep:
Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.
8 All, as many as came before me, are thieves, and, robbers: but the sheep hearkened nor unto them.
Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.
9 I, am the door: through me, if anyone enter, he shall be saved, and shall come in and go out, and, pasture, shall find.
Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
10 The thief, cometh not, save that he may thieve and slay and destroy: I, came, that, life, they might have, and, above measure, might have.
Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
11 I, am the good shepherd: The good shepherd, his life, layeth down, for the sheep.
Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
12 The hireling, even because he is no shepherd, whose own the sheep are not, vieweth the wolf coming, and leaveth the sheep, and fleeth, —and, the wolf, seizeth them and scattereth, —
Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
13 Because, a hireling, he is, and hath no care for the sheep.
for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
14 I, am the good shepherd, and know my own, and, my own, know me, —
Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
15 Just as, the Father, knoweth me, and, I, know, the Father; and, my life, I lay down for the sheep.
likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
16 And, other sheep, have I, which are not of this fold: those also, I must needs bring, and, unto my voice, will they hearken, and there shall come to be, One flock, One shepherd.
Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.
17 Therefore, doth the Father, love, me, because, I, lay down my life, that, again, I may receive it: —
Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.
18 No one, forced it from me, but, I, lay it down, of myself, —Authority, have I, to lay it down, and, authority, have I, again, to receive it: This commandment, received I, from my Father.
Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.
19 A division, again, took place among the Jews, because of these words.
Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,
20 But many from among them were saying—A demon, he hath, and is raving, —Why, unto him, do ye hearken?
og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?
21 Others, said—These sayings, are not those of one demonized, —Can, a demon, open the eyes of, the blind?
Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?
22 The feast of dedication took place at that time, in Jerusalem: it was, winter,
Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
23 and Jesus was walking in the temple, in the porch of Solomon.
og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
24 The Jews, therefore, surrounded him, and were saying unto him—How long, holdest thou, our lives, in suspense? If, thou, art the Christ, tell us, plainly.
Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
25 Jesus answered them—I told you, and ye believe not: The works which, I, am doing in the name of my Father, the same, bear witness concerning me.
Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
26 But, ye, believe not, because ye are not of my sheep.
men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
27 My sheep, unto my voice, hearken, —and, I, know, them, and they follow me, —
Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
29 What, my Father, hath given me, is, something greater than all, and, no one, can carry off out of the hand of my Father: —
Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
30 I and the Father, are, one.
jeg og Faderen, vi er ett.
31 The Jews again lifted up stones, that they might stone him.
Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
32 Jesus answered them—Many works, have I showed you, noble ones, from my Father: For which of those works are ye stoning me?
Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
33 The Jews answered him—Concerning a noble work, are we not stoning thee; but concerning profane speech, —and because, thou, being, a man, art making thyself, God.
Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
34 Jesus answered them—Is it not written in your law: I, said, Ye are, gods?
Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
35 If, those, he called gods, unto whom, the word of God, came—and the Scripture cannot be broken—
Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
36 Of him whom, the Father, hallowed and sent forth into the world, are, ye, saying—Thou speakest profanely, because I said, Son of God, I am?
sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
37 If I am not doing the works of my Father, do not believe in me;
Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
38 But, if I am doing them, even though, in me, ye believe not, in the works, believe, —that ye may get to know and go on to know, that the Father is, in me, and, I, am, in the Father.
men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
39 They were [therefore] again seeking to take him; and he went forth out of their hand.
De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
40 And he went away again, beyond the Jordan, unto the place where John was at the first, immersing; and he abode there.
Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
41 And, many, came unto him, and were saying—John, indeed, did not so much as, one sign; but, all things, whatsoever John said concerning this one, were, true.
Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
42 And, many, believed on him there.
Og mange trodde på ham der.
