Exodus 1
1 Now, these, are the names of the Sons of Israel, who came into Egypt, with Jacob, did each man and his household come in: —
No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
2 Reuben, Simeon, Levi, and Judah;
Ruben og Simeon og Levi og Juda,
3 Issachar, Zebulon, and Benjamin;
Issakar og Sebulon og Benjamin,
4 Dan and Naphtali, Gad and Asher.
Dan, Naftali, Gad og Asser.
5 And it came to pass that all the persons who were descended from Jacob were seventy souls, —but, Joseph, was already in Egypt.
Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
6 So then Joseph died and all his brethren, and all that generation.
Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
7 But the sons of Israel, were fruitful and swarmed and multiplied and waxed mighty, with exceeding vigour, —so that the land was filled with them.
Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
8 Then arose a new king over Egypt, —who had not known Joseph.
Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
9 So he said, unto his people, Lo! the people of the sons of Israel are too many and mighty for us!
Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
10 Come on! let us shew ourselves wise with regard to them, lest they so multiply that it shall come to pass when war befalleth us, that they also, shall join themselves unto them who hate us, and shall make war upon us. and then go up out of the land.
Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
11 So they set over them chiefs of tribute, to the end they might humiliate them with their burdens, —and they built store-cities for Pharaoh, even Pithom and Raamses.
So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
12 But the more they were humiliating them, the more, were they multiplying, and, the more, were they breaking forth, so they were filled with alarm because of the sons of Israel.
Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
13 And the Egyptians rigorously made the sons of Israel serve;
Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
14 and embittered their lives with harsh service, in clay and in bricks, and in all manner of service in the field, —all their service, wherein they rigorously made them serve.
og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
15 Then said the king of Egypt to the Hebrew midwives, —of whom, the name of the one was, Shiphrah, and, the name of the other Puah; —
Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
16 then he said—When ye act as midwives unto the Hebrew women, then shall ye look out for the sex, —If it is, a son, then shall ye kill it, But, if it is, a daughter, then shall it live.
«Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
17 But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt spake unto them, —but suffered the male children to live.
Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
18 Then called the king of Egypt for the midwives, and said to them—Wherefore have ye done this thing, that ye should let the male children live?
Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
19 And the midwives said unto Pharaoh. Because not like the Egyptian women, are the Hebrew women, for they are full of life, ere yet the midwife can come in unto them, they have given birth,
«Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
20 So then God dealt well with the midwives, —and the people multiplied, and waxed exceeding mighty.
Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
21 And it came to pass, because the midwives feared God, that he made for them households.
Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
22 Then gave Pharaoh command to all his people saying—Every son that is born to the Hebrews, into the river, shall ye cast him; But every daughter, shall ye suffer to live.
Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
