Ecclesiastes 7

1 Better a name, than precious ointment, —and the day of death, than the day of one’s birth.

Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.

2 Better to go to the house of mourning, than to go to the house of banqueting, for, that, is the end of all men, —and, the living, should take it to his heart.

Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.

3 Better is grief than laughter, —for, by the marring of the face, amended is the heart.

Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.

4 The heart of the wise, is in the house of mourning, but, the heart of dullards, in the house of mirth.

De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.

5 Better to hear the rebuke of the wise, than for any man to hear the song of dullards,

Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;

6 For, as the crackling of thorns under a pot, so, is the laughter of the dullard, —even this, then, was vanity.

for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.

7 For, oppression, maddeneth the wise, —and a bribe, destroyeth the understanding.

For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.

8 Better the latter end of a thing, than the beginning thereof, —Better a patient spirit, than a haughty spirit.

Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.

9 Do not be rash in thy spirit, to be indignant, —for, indignation, in the bosom of dullards, doth remain.

Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.

10 Do not say, What hath happened, that, the former days, were better than these? for, not wisely, askest thou concerning this.

Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.

11 Good is wisdom, with an inheritance, —and a profit, to such as see the sun.

Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;

12 For, a protection, is wisdom, and, a protection, is silver, —but, the advantage of knowledge, is, that, wisdom, giveth life to the possessors thereof.

for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.

13 Consider the work of God, —for who can straighten what he hath bent?

Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?

14 In the day of prosperity, be joyful, but, in the day of misfortune, consider, —Even the one equally with the other, hath God made, to the end man might find out—after him—nothing.

På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.

15 Everything, had I seen, in my days of vanity, —Here was a righteous man, perishing in his righteousness, and there was a lawless man, continuing long in his wickedness.

Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.

16 Do not become so very righteous, neither count thyself wise beyond measure, —wherefore shouldst thou destroy thyself?

Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?

17 Do not be so very lawless, neither become thou foolish, —wherefore shouldst thou die, before thy time?

Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?

18 It is well that thou shouldst lay fast hold of this, but, even from the other, do not withdraw thy hand, —for, he that revereth God, shall come forth out of them all.

Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.

19 Wisdom, bringeth more strength to a wise man, than ten heroes, that are in the city.

Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;

20 For, as for men, there is none righteous in the earth, that doeth good, and sinneth not.

for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.

21 Moreover, not to all the words which men speak, do thou apply thy heart, —lest thou hear thine own servant reviling thee!

Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!

22 For truly, many times, thy heart knoweth, —that, even thou thyself, hast reviled others.

For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.

23 All this, have I proved by wisdom, —I said, I will be wise, but, that, was far from me.

Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.

24 Far away, is that which hath been, —and deep, deep, who can find it out?

Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?

25 Resolved, I, in my heart, to know and search out, and to seek wisdom, and a conclusion, —and to know lawlessness [to be] stupidity, and folly to be madness.

Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.

26 I, could indeed find, to be, more bitter than death, the woman, whose heart is, snares and nets, and her hands, bonds, —whoso is pleasing before God, shall escape from her, but, he that sinneth, shall be captured by her.

Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.

27 See! this, have I found, saith the Proclaimer [counting] one by one, to find a conclusion;

Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.

28 what my soul still sought, yet I found not, —one man out of a thousand, have I found, but, a woman among all these, have I not found.

Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.

29 Only, see, this, have I found, That God made man upright, but, they, have sought out many devices.

Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.