2 Timothy 4

1 I adjure [thee] before God, and Christ Jesus—Who is about to be judging living and dead, —both as to his forthshining and his kingdom,

Eg vitnar for Gud og Kristus Jesus, som skal døma livande og daude, og ved hans openberring og hans rike:

2 Proclaim the word, take thy position—in season, out of season, —convince, rebuke, encourage, —with all long-suffering and teaching.

Forkynn ordet, statt nær med det i tid og i utid, yvertyd, refs, påminn med alt langmod og all læra!

3 For there will be a season—when, the healthful teaching, they will not endure, but, according to their own covetings, will, unto themselves, heap up teachers, because they have an itching ear,

For det skal koma ei tid då dei ikkje skal tola den heilsame læra, men etter sine eigne lyster taka seg sjølve lærarar i flokketal, med di dei klæjar dei i øyra,

4 And, from the truth, indeed, their ear, will they turn away, while, unto stories, they will turn themselves aside.

og dei skal venda øyra frå sanningi og venda seg til eventyr.

5 But, thou, —be sober in all things, suffer hardship, do, the work, of an evangelist, thy ministry, completely fulfill;

Men ver du edru i alle ting, lid vondt, gjer ein evangeli-forkynnars gjerning, fullfør di tenesta!

6 For, I, already, am being poured out as a drink-offering, and, the season of my release, is at hand, —

For eg vert alt ofra, og tidi til mi avferd stundar til.

7 The noble contest, have I contested, the race, have I finished, the faith, have I kept:

Eg hev stridt den gode striden, eg hev fullenda laupet, eg hev halde trui.

8 Henceforth, lieth by for me—the crown, of righteousness, which the Lord will render unto me in that, day, —The righteous judge, —Ye, not alone unto me, but unto all them also who have loved his forthshining.

So ligg då rettferdskransen reidug til meg, den som Herren, den rettferdige domar, skal gjeva meg på hin dagen, då ikkje berre meg, men alle som hev elska hans openberring.

9 Give diligence to come unto me speedily,

Gjer deg umak med å koma snart til meg!

10 For, Demas, hath forsaken me, having loved the present age, and hath journeyed unto Thessalonica; Crescens unto Galatia, Titus unto Dalmatia: (aiōn g165)

For Demas forlet meg av kjærleik til den noverande verdi og for til Tessalonika, Kreskens til Galatia, Titus til Dalmatia. (aiōn g165)

11 Luke, alone is with me. Receiving, Mark, back, bring him with thyself, for he is very useful to me for ministering;

Lukas er åleine hjå meg. Tak Markus og før honom med deg, for han er meg nyttug til tenesta.

12 and, Tychicus, have I sent unto Ephesus.

Tykikus hev eg sendt til Efesus.

13 The cloak that I left in Troas, with Carpus, when thou comest, bring; and the scrolls, especially, the parchments.

Når du kjem, so tak med deg den kåpa som eg let att i Troas hjå Karpus, og bøkerne, serleg skinnbøkerne!

14 Alexander the coppersmith, of much baseness towards me, hath given proof, —the Lord will render unto him according to his works.—

Koparsmeden Aleksander gjorde meg mykje vondt. Herren kjem til å løna han etter hans gjerningar!

15 Of whom, be, thou also, on thy guard, for he hath greatly withstood our words.

Agta deg for honom du og! for han stod hardt imot våre ord.

16 In my first defence, no man, came in to help me, but, all, forsook me, —unto them, may it not be reckoned!—

Ved mitt fyrste forsvar møtte ingen med meg, men alle forlet meg. Gjev det ikkje må verta deim tilrekna!

17 But, the Lord, stood by me, and empowered me, in order that, through me, the proclamation, might be fully made, and, all the nations, might hear; and I was delivered out of the mouth of a lion: —

Men Herren stod med meg og styrkte meg, so forkynningi ved meg skulde verta fullførd, og alle folkeslag få høyra henne; og eg vart utfria or løvegapet.

18 The Lord will rescue me from every wicked work, and will bring me safe into his heavenly kingdom: unto whom be the glory, unto the ages of ages. Amen. (aiōn g165)

Herren skal fria meg frå all vond gjerning og frelsa meg inn i sitt himmelske rike. Honom vere æra i all æva! Amen. (aiōn g165)

19 Salute Prisca and Aquila and the house of Onesiphorus.

Helsa Priska og Akvilas og Onesiforus’ hus!

20 Erastus, remained in Corinth; but, Trophimus, I left at Miletus, sick.

Erastus vart att i Korint. Trofimus let eg etter meg sjuk i Milet.

21 Give diligence to come, before winter. There salute thee—Eubulus, and Pudens, and Linus, and Claudia, and [all] the brethren.

Gjer deg umak med å koma fyre vinteren! Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brørne helsar deg.

22 The Lord, be with thy spirit. Favour, be with you.

Herren Jesus vere med di ånd! Nåden vere med dykk!