2 Chronicles 15

1 Now, as for Azariah son of Oded, there came upon him, the spirit of God.

Då kom Guds Ande yver Azarja Odedsson,

2 So he went forth to meet Asa, and said unto him, Hear me, O Asa, and all Judah and Benjamin, —Yahweh, is with you, so long as ye are with him, and, if ye seek him, he will be found of you, but, if ye forsake him, he will forsake you.

og han steig fram for Asa og sagde til honom: «Høyr på meg, Asa og heile Juda og Benjamin! Herren er med dykk når de er med honom, og når de søkjer honom, då let han dykk finna seg; men um de vender dykk frå honom, då vender han seg frå dykk.

3 Now, many days, had Israel been, —without the faithful God, and without a teaching priest, and without the law;

I lange tider var Israel utan sann Gud, utan prest som lærde deim, og utan lov.

4 But they turned, in their distress, unto Yahweh God of Israel, —and sought him, and he was found of them.

Men i trengsla si umvende dei seg til Herren, Israels Gud, og søkte honom, og han let deim finna seg.

5 And, in those times, there had been no prosperity, to him that went out nor to him that came in, —for, great consternations, were upon all the inhabitants of the lands;

I dei tider kunde ingen draga uskadd ut eller heim, for det var stor røra millom alle som budde i landi.

6 and they were beaten in pieces-nation against nation, and city against city, —for, God, discomfited them with all manner of distress.

Då vart dei sundstøytte, folk mot folk og by mot by; for Gud skræmde deim med alle slag trengslor.

7 Ye, therefore, be strong, and let not your hands be slack, —for there is a reward for your work!

Men ver de frihuga og lat ikkje henderne siga; for dykkar verk skal få si løn!»

8 And, when Asa heard these words and the prophecy of Oded the prophet, he strengthened himself, and put away the abominations out of all the land of Judah and Benjamin, and out of the cities which he had captured out of the hill country of Ephraim, —and renewed the altar of Yahweh, that was before the porch of Yahweh.

Då Asa høyrde desse ordi og den spådomen som Azarja, son åt Oded, sagde fram, då tok han mod til seg og fekk burt dei ufysne styggetingi frå heile Judalandet og Benjaminslandet og frå dei byarne han hadde teke på Efraimsheidi; og han sette i stand Herrens altar framfyre Herrens forhall.

9 And he gathered together all Judah and Benjamin, and the sojourners with them, out of Ephraim and out of Manasseh, and out of Simeon, —for they fell unto him out of Israel, in great numbers, because they saw that, Yahweh his God, was with him.

So stemnde han saman heile Juda og Benjamin og deim ifrå Efraim, Manasse og Simeon som budde hjå deim; for ei mengd ifrå Israel hadde gjenge yver til honom då dei såg at Herren, hans Gud, var med honom.

10 So they gathered themselves together unto Jerusalem, in the third month of the fifteenth year of the reign of Asa.

Dei samla seg då i Jerusalem i den tridje månaden i det femtande styringsåret åt Asa.

11 And they sacrificed unto Yahweh, on that day, out of the spoil they had brought in, —oxen, seven hundred, and sheep, seven thousand.

Og den dagen slagta dei offer for Herren av det herfanget dei hadde ført med seg, sju hundrad stykke storfe og sju tusund stykke småfe.

12 And they entered into a covenant, to seek Yahweh, God of their fathers, —with all their heart, and with all their soul;

Og dei gjorde ei pakt um at dei vilde søkja Herren, sin fedregud, av alt sitt hjarta og heile si sjæl,

13 and, whosoever would not seek unto Yahweh God of Israel, should be put to death, —whether small or great, whether man or woman.

og at kvar den som ikkje søkte Herren, Israels Gud, han skulde lata livet, anten han var liten eller stor, mann eller kvinna.

14 So they bound themselves by oath unto Yahweh, with a loud voice, and with shouting, —and with trumpets and with horns.

Soleis gav dei Herren eiden sin med høg røyst og med fagnadrop og med ljom av lurar og horn,

15 And all Judah rejoiced over the oath, for, with all their heart, had they sworn, and, with all their good will, had they sought him, and he was found of them, —and Yahweh gave them rest round about.

og heile Juda gledde seg yver den eiden, for dei hadde svore med heile sitt hjarta og søkte honom med all sin vilje; Og Herren let deim finna seg og gav landet fred til alle sidor.

16 Moreover also, as touching Maacah mother of Asa the king, he removed her from being queen, because she had made, unto the Sacred Stem, a monstrous thing, —so Asa cut down her monstrous thing, and reduced it to dust, and burnt it up, in the Kidron ravine.

Og jamvel Ma’aka, mor si, sette kong Asa av frå hennar dronningrang, av di ho hadde gjort eit styggjelegt bilæte for Astarte; han hogg ned det stygge bilætet, slo det i smulder og brende det i Kidronsdalen.

17 But, the high places, were not taken away out of Israel, —only, the heart of Asa, was perfect, all his days.

Men offerhaugarne fekk dei ikkje burt ifrå Israel; men like vel var hjarta til Asa heilstøypt so lenge han livde.

18 And he brought the hallowed things of his father and his own hallowed things, into the house of God, —silver and gold, and utensils.

Heilaggåvorne åt far sin og heilaggåvorne sine eigne flutte han inn i Guds hus, sylv og gull og ymse ting.

19 And, war, was there none, —until the thirty-fifth year of the reign of Asa.

Det vart ingen ufred fyrr i det fem og trettiande styringsåret åt Asa.