1 Timothy 6

1 Let, as many as are servants under a yoke, be counting, their own masters, worthy, of all honour, lest, the name of God and the teaching, be defamed.

So mange som er trælar under oket, skal halda herrarne sine all æra verde, so ikkje Guds namn og læra skal verta spotta.

2 They, however, that have believing masters, let them not despise them, because they are, brethren but, the more, be doing them service, because, believing and beloved, are they who, from the good workmanship, receive advantage. These things, be teaching, and exhorting: —

Men dei som hev truande herrar, skal ikkje vanmæta deim for di dei er brør, men skal so mykje heller gjera si tenesta, av di dei som tek imot velgjerningi av deim, er truande og elska. Dette skal du læra og påminna um.

3 If anyone doth otherwise teach, and doth not adhere to healthful discourses—those of our Lord Jesus Christ, and to the teaching that is, according to godliness,

Dersom nokon lærer framand læra og ikkje held seg til vår Herre Jesu Kristi heilsame ord og den læra som høver til gudlegdom,

4 He is beclouded, knowing, nothing, rightly, but is diseased about questionings, and word-battles—out of which spring envy, strife, defamations, wicked surmising,

so er han ovmodig, endå han ingen ting skynar, men er sjuk for stridsspursmål og ordkivsmål, som det kjem ovund av og trætta, spotting, vond mistru,

5 incessant quarrellings of men wholly corrupt in their mind and bereft of the truth, —supposing godliness to be, a means of gain!

stendig krangling millom menneskje som er øydelagde i hugen og skilde med sanningi, dei som held gudlegdomen for ein veg til vinning.

6 Now it is a great means of gain—godliness, with a sufficiency of one’s own;

Ja, gudlegdom saman med nøgsemd er ei stor vinning;

7 For, nothing, brought we into the world, neither, to take anything out, are we able; —

for me hev ikkje havt noko med oss til verdi, det er då audsynt at me ikkje heller kann føra noko med oss derifrå;

8 And, having sustenance and covering, we shall be content;

men når me hev føda og klæde, skal me vera nøgde med det.

9 But, they who are determined to be rich, fall into temptation, and a snare, and many foolish and hurtful covetings, the which, sink men into ruin and destruction, —

Men dei som vil verta rike, fell i freisting og snara og mange dårlege og skadelege lyster, som søkkjer menneski ned i undergang og fortaping.

10 For, a root of all the vices, is the love of money, which, some, being eager for, have been seduced from the faith, and have pierced, themselves, about with many pangs.

For pengehugen er ei rot til alt vondt; av trådom deretter hev sume fare vilt frå trui og hev gjenomstunge seg sjølve med mange pinslor.

11 But, thou, O man of God! from these things, flee! and pursue righteousness, godliness, faith, love, endurance, meekness;

Men du, Guds menneskje, fly frå desse ting! Men trå etter rettferd, gudlegdom, tru, kjærleik, tolmod, spaklynde!

12 Be contesting the noble contest of the faith, —lay hold of the age-abiding life—unto which thou wast called, and didst make the noble confession before many witnesses. (aiōnios g166)

Strid den gode striden i trui! grip det ævelege liv, som du vart kalla til og bar fram den gode vedkjenningi for mange vitne! (aiōnios g166)

13 I charge thee, before God, who engendereth life in all things, and Christ Jesus, who, before Pontius Pilate, witnessed the noble confession,

Eg byd deg for Gud, som gjev alle ting liv, og for Kristus Jesus, som vitna den gode vedkjenning for Pontius Pilatus,

14 That thou keep the commandment without spot, free from reproach, until the forthshining of our Lord Jesus Christ—

at du skal halda bodet uflekka og ulastelegt til vår Herre Jesu Kristi openberring,

15 Which, in its own fit times, the happy and only Potentate will shew—the King of them that reign, and Lord of them that wield lordship,

som den sæle og einaste megtige Herre skal visa oss i si tid, han som er kongen yver kongarne og herren yver herrarne,

16 Who alone hath immortality, dwelling in light unapproachable, —Whom no man hath seen—nor can see: unto whom, be honour and might age-abiding. Amen. (aiōnios g166)

han som åleine hev udøyelegdom, som bur i eit ljos som ingen kann koma til, som inkje menneskje hev set eller kann sjå; han hev æra og æveleg magt! Amen. (aiōnios g166)

17 Upon them who are rich in the present age, lay thou charge—not to be high-minded, nor to have set their hope on, riches’, uncertainty, —but on God, who offereth us all things richly for enjoying, (aiōn g165)

Bjod deim som er rike i den noverande verdi, at dei ikkje skal ovmoda seg eller setja si von til den uvisse rikdomen, men til Gud, som gjev oss rikleg alle ting å njota; (aiōn g165)

18 To be doing good, to be rich in noble works, to be, generous in giving, ready for fellowship, —

at dei skal gjera godt, vera rike på gode gjerningar, gjevmilde, velgjerdsame,

19 Treasuring up for themselves a good foundation for the future, that they may lay hold on the life [which is life] indeed.

so dei legg seg upp ein god grunnvoll for den komande tid, so dei kann gripa det sanne liv.

20 O Timothy! that which hath been entrusted, do thou guard, avoiding the profane pratings and oppositions of falsely named knowledge, —

Du, Timoteus, tak vare på det som er nedlagt hjå deg, og vend deg frå det vanheilage tome svall og dei motsegner av den kunnskap, som falskeleg vert kalla so,

21 Which, some professing, concerning the faith, have missed the mark! Favour be with you.

som sume vedkjenner seg og hev fare vilt i trui! Nåden vere med deg!