1 Timothy 5
1 An elderly man, do not thou reprimand, but beseech him, as [though he were thy] father, —younger men, as brothers,
Tala ikkje hardt til ein gamall mann, men påminn honom som ein far, unge menner som brør,
2 Elderly women, as mothers, younger women, as sisters, in all chastity.
gamle kvinnor som møder, unge som syster i all reinleik!
3 Widows, honour thou—who indeed are widows: —
Heidra enkjor som verkeleg er enkjor!
4 Howbeit, if, any widow, hath, children or grandchildren, let them be learning—first, unto their own house, to be shewing reverence, and, returns, to be making unto their progenitors; for, this, is acceptable before God;
Men um ei enkja hev born eller barneborn, so lat deim fyrst læra å visa eit gudlegt huglag imot sitt eige hus og gjeva sine foreldre vederlag, for det er tekkjelegt for Guds åsyn.
5 But, she who is indeed a widow, and is left alone, hath turned her hope towards God, and is giving attendance unto the supplications and the prayers, night and day, —
Men den som verkeleg er enkja og einsleg vorti, ho hev sett si von til Gud og held ved i bøn og påkalling natt og dag;
6 Whereas, she that runneth riot, while living, is, dead:
men den som liver etter lysterne sine, er livande daud.
7 And, these things, be giving in charge, that, without reproach, they may be;
Og dette skal du bjoda, so dei må vera ulastelege!
8 If, however, anyone, for his own, and specially them of his household, taketh not forethought, his faith, hath he denied, and is worse, than one without faith!
Men um nokon ikkje hev umsut for sine eigne og mest for sine husfolk, han hev forneitta trui og er verre enn ein vantruande.
9 Let, a widow, be put on the list—having become, not less than sixty years old, one man’s, wife,
Ei enkja kann verta vald, når ho ikkje er yngre enn seksti år, um ho hev vore ein manns kona,
10 In noble works, being well-attested; —if she hath nourished children, if she hath shewn hospitality, if, saints feet, she hath washed, if, them who were in tribulation, she hath succoured, if, in every good, work she hath followed on:
hev vitnemål for gode gjerningar, hev fostra upp born, hev vist gjestmilda, hev tvætta føterne til dei heilage, hev vore dei naudtrengde til hjelp, hev lagt vinn på all god gjerning.
11 But, younger widows, decline thou; for, as soon as they wax wanton against the Christ, to marry, are they determined, —
Men vis dei unge enkjor frå deg! for når dei av kjøtleg hug svik Kristus, so vil dei gifta seg,
12 Having, as sentence, —that, their first faith, they have set at nought;
og hev dermed den dom at dei hev brote si fyrste tru.
13 At the same time, to be idlers, are they learning, going about from house to house; and, not only idlers, but, gossips, also, and, busybodies, —saying the things they ought not,
Men attåt dette lærer dei og å ganga yrkjelause og fare ikring i husi, og ikkje berre yrkjelause, men og med drøsor og gagnløysa, med di dei fer med ulikleg tale.
14 I am minded, therefore, that, the younger ones, marry, bear children, be mistress of the house, —giving, no single occasion, unto the opposer, as a cause, of reviling;
Eg vil difor at unge enkjor skal gifta seg, føda born, styra huset, ikkje gjeva motstandaren tilhøve til lastord.
15 For, already, some have turned aside after Satan:
For sume hev alt vendt seg burt etter Satan.
16 If any, believing woman, hath widows, let her be giving them succour, and not suffer the assembly to be burdened, —that, them who are indeed widows, it may itself succour.
Dersom nokon truande mann eller kvinna hev enkjor, so syta dei for deim, og lata ikkje kyrkjelyden verta tyngd, so han kann syta for dei verkelege enkjor!
17 Let, the well presiding elders, of double honour, be accounted worthy, especially they who toil in discourse and teaching;
Dei eldste som er gode forstandarar, skal ein halda tvifald æra verde, mest deim som arbeider i tale og læra;
18 For the scripture saith—A threshing ox, shalt thou not muzzle, and—Worthy, is the workman, of his hire.
for Skrifti segjer: «Du skal ikkje leggja muleband på ein ukse som treskjer!» og «Ein arbeidsmann er si løn verd.»
19 Against an elder, entertain not, an accusation, except at, [the mouth of] two, or three, witnesses;
Tak ikkje imot noko klagemål mot ein eldste utan etter tvo eller tri vitne!
20 But, them who are sinning, before all, do thou reprove, that, the rest also, may have, fear: —
Deim som syndar, skal du refsa so alle høyrer på, so at og dei andre kann hava otte.
21 I adjure thee, before God, and Christ Jesus, and the chosen messengers, that, these things, thou observe, apart from prejudgment, doing, nothing, by partiality.
Eg vitnar for Gud og Kristus Jesus og dei utvalde englar, at du skal taka vare på dette utan fordom, so du ikkje gjer noko av godtykkje.
22 Hands, suddenly, upon no one, lay, neither have fellowship with sins of strangers: thyself, keep, chaste: —
Ver ikkje snar til å leggja henderne på nokon, gjer deg ikkje medskuldig i framande synder! Haldt deg sjølv rein!
23 No longer, be a water-drinker, but, of a little wine, make use, because of thy stomach and thy, frequent, sicknesses.
Drikk ikkje lenger berre vatn, men nøyt lite grand vin for magen din og dine jamlege sjukdomar!
24 Some men’s sins, are, openly evident, leading on into judgment, with some, however, they even follow after;
Hjå nokre menneskje er synderne openberre og kjem i fyrevegen for deim til dom; men hjå andre fylgjer dei etter.
25 In the same way, the noble works also, are openly evident, —and, they that are otherwise, cannot be hid.
Like eins er dei gode gjerningarne openberre; og dei som det ikkje er so med, kann ikkje verta dulde like vel.
