1 Corinthians 7
1 Now, concerning the things whereof ye wrote, it were, good, for a man, not to touch, a woman;
Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne;
2 But, on account of fornications, let, each man, have, his own wife, and, each woman, have, her own husband:
men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.
3 Unto the wife, let the husband render what is her due, and, in like manner, the wife also, unto the husband, —
Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;
4 The wife, over her own body, hath not authority, but the husband, and, in like manner, the husband also, over his own body, hath not authority, but the wife.
hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.
5 Be not depriving one another—unless perhaps by consent for a season, that ye may have leisure for prayer, and, again, may be together, —lest Satan be tempting you by reason of your want of self-control.
Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!
6 This, however I am saying, by way of concession, not of injunction;
Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;
7 Besides, I desire all men to be, even as myself, —but, each one, hath his, personal, gift from God, one, after this manner, and, another, after that.
jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så.
8 But I say, to the unmarried, and to the widows, good, were it for them, that they should abide, even as I;
Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg;
9 But, if they have not self-control, let them marry, for, better, is it, to marry than to burn.
men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde.
10 To the married, however, I give charge—not, I, but the Lord, —that, a wife, from her husband, do not depart, —
De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;
11 But, if she should even depart, let her remain unmarried, or, to her husband, be reconciled; and let not, a husband, leave, his wife.
men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.
12 But, unto the rest, say, I—not the Lord, —if, any brother, hath, a wife that believeth not, and, she, is well pleased to dwell with him, let him not leave her;
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!
13 And, a woman who hath a husband that believeth not, and, he, is well pleased to dwell with her, let her not leave her husband; —
og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!
14 For the husband that believeth not is hallowed in the wife, and the wife that believeth not is hallowed in the brother: else were, your children, impure, but, now, are they, pure.
For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.
15 But, if, the unbelieving, departeth, let him depart: the brother or the sister hath not come into bondage, in such cases, but, in peace, hath God called us.
Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.
16 For how knowest thou, O woman, whether, thy husband, thou shalt save? Or how knowest thou, O man, whether, thy wife, thou shalt save?
For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?
17 If not—as the Lord hath distributed—unto each one, as God hath called, each one, so, let him be walking; —and, so, in all the assemblies, I ordain.
Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.
18 After being circumcised, was any called? let him not become uncircumcised; in uncircumcision, hath any been called? let him not be circumcised:
En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære!
19 The circumcision, is, nothing, and, the uncircumcision, is, nothing, —but keeping the commandments of God.
Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.
20 Each one, in the calling wherein he was called, in the same, let him abide:
Hver bli i det kall han blev kalt i!
21 A bond-servant, wast thou called? let it not cause thee concern; but, if thou canst even become, free, rather use it.
Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!
22 For, he who in the Lord was called, being a bond-servant, is, a freed-man of the Lord: in like manner, he that was called being, a freeman, is Christ’s bond-servant: —
For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl.
23 With a price, have ye been bought, —do not become bond-servants of men:
I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler!
24 Each one, wherein he was called, brethren, in the same, let him abide with God.
I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud!
25 But, concerning them who are virgin, injunction of the Lord, have I none; yet, a judgment, do I give, as one who hath obtained mercy from the Lord to be, faithful:
Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.
26 I consider this, then, to be, good, in the circumstances, by reason of the existing distress, —that it is, good for a man, so, to be:
Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således.
27 Hast thou become bound to a wife? do not seek to be loosed; hast thou become loosed from a wife? do not seek a wife.
Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!
28 If, however, thou shouldst even marry, thou hast not sinned; and, if one who is virgin should marry, that one hath not sinned; —but, tribulation of the flesh, shall, such, have: —howbeit, I, spare you.
Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder.
29 But, this, I say—the opportunity is, contracted for what remaineth—in order that, they who have wives, may be, as though they had none,
Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,
30 And, they who weep, as though they wept not, and, they who rejoice, as though they rejoiced not, and, they who buy, as though they possessed not,
og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget,
31 And, they who use the world, as though they used it not to the full, —for the fashion of this world passeth away;
og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.
32 And I desire you to be, without anxiety: —the unmarried man, is anxious for the things of the Lord, how he may please the Lord;
Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;
33 But, he that hath married, is anxious for the things of the world, how may please his wife—
men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.
34 And he is divided; and, the unmarried woman, or the virgin, is anxious for the things of the Lord, that she may be holy [both] in her body and in her spirit; but, she that hath married, is anxious for the things of the world, how she may please her husband.
Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.
35 This, however, with a view to your own profit, am I saying, —not that, a snare, upon you, I may cast, but with a view to what is comely, and devoted unto the Lord, without distraction.
Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.
36 If however anyone considereth it behaving unseemly towards his virginity, if he should be beyond the bloom of life, —and, thus, it ought to come about, what he chooseth, let him do, —he sinneth not: let them marry:
Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!
37 But, he that standeth in his heart, steadfast, having no necessity, but hath authority concerning his own will, and, this, hath determined in his own heart, —to preserve his own virginity, well shall he do.
Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.
38 So that, he that giveth in marriage his own virginity, doeth, well; and, he that giveth it not, shall do, better.
Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.
39 A wife, is bound for as long a time as her husband is living; but, if the husband have fallen asleep, she is, free, to be married unto whom she pleaseth, —only, in the Lord;
En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
40 But, happier, is she, if, so, she remain, —in my judgment; for I think, I also, have the Spirit of God.
Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.
