Song of Solomon 1
1 The Song of songs, which is Solomon’s.
Høisangen av Salomo.
2 Let him kiss me with the kisses of his mouth: for thy love is better than wine.
Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 Thine ointments have a goodly fragrance; thy name is [as] ointment poured forth; therefore do the virgins love thee.
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
4 Draw me; we will run after thee: the king hath brought me into his chambers: we will be glad and rejoice in thee, we will make mention of thy love more than of wine: rightly do they love thee.
Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
5 I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
6 Look not upon me, because I am swarthy, because the sun hath scorched me. My mother’s sons were incensed against me, they made me keeper of the vineyards; [but] mine own vineyard have I not kept.
Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest [thy flock], where thou makest [it] to rest at noon: for why should I be as one that is veiled beside the flocks of thy companions?
Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
8 If thou know not, O thou fairest among women, go thy way forth by the footsteps of the flock, and feed thy kids beside the shepherds’ tents.
Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
9 I have compared thee, O my love, to a steed in Pharaoh’s chariots.
Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
10 Thy cheeks are comely with plaits [of hair], thy neck with strings of jewels
Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
11 We will make thee plaits of gold with studs of silver.
Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
12 While the king sat at his table, my spikenard sent forth its fragrance.
Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
13 My beloved is unto me [as] a bundle of myrrh, that lieth betwixt my breasts.
Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
14 My beloved is unto me [as] a cluster of henna-flowers in the vineyards of En-gedi.
Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
15 Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; thine eyes are [as] doves.
Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
16 Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: also our couch is green.
Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
17 The beams of our house are cedars, [and] our rafters are firs.
Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
