Psalms 74

1 Maschil of Asaph. O God, why hast thou cast [us] off for ever? why doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?

En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

2 Remember thy congregation, which thou hast purchased of old, which thou hast redeemed to be the tribe of thine inheritance; [and] mount Zion, wherein thou hast dwelt.

Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

3 Lift up thy feet unto the perpetual ruins, all the evil that the enemy hath done in the sanctuary.

Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

4 Thine adversaries have roared in the midst of thine assembly; they have set up their ensigns for signs.

Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

5 They seemed as men that lifted up axes upon a thicket of trees.

Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

6 And now all the carved work thereof together they break down with hatchet and hammers.

Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

7 They have set thy sanctuary on fire; they have profaned the dwelling place of thy name even to the ground.

De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

8 They said in their heart, Let us make havoc of them altogether: they have burned up all the synagogues of God in the land.

De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

9 We see not our signs: there is no more any prophet; neither is there among us any that knoweth how long.

Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

10 How long, O God, shall the adversary reproach? shall the enemy blaspheme thy name for ever?

Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

11 Why drawest thou back thy hand, even thy right hand? [pluck it] out of thy bosom [and] consume [them].

Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

12 Yet God is my King of old, working salvation in the midst of the earth.

Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

13 Thou didst divide the sea by thy strength: thou brakest the heads of the dragons in the waters.

Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

14 Thou brakest the heads of leviathan in pieces, thou gavest him to be meat to the people inhabiting the wilderness.

Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.

15 Thou didst cleave fountain and flood: thou driedst up mighty rivers.

Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

16 The day is thine, the night also is thine: thou hast prepared the light and the sun.

Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

17 Thou hast set all the borders of the earth: thou hast made summer and winter.

Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

18 Remember this, that the enemy hath reproached, O LORD, and that foolish people have blasphemed thy name.

Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

19 O deliver not the soul of thy turtle-dove unto the wild beast: forget not the life of thy poor for ever.

Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

20 Have respect unto the covenant: for the dark places of the earth are full of the habitations of violence.

Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

21 O let not the oppressed return ashamed: let the poor and needy praise thy name.

La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

22 Arise, O God, plead thine own cause: remember how the foolish man reproacheth thee all the day.

Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

23 Forget not the voice of thine adversaries: the tumult of those that rise up against thee ascendeth continually.

Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!