Psalms 71
1 In thee, O LORD, do I put my trust: let me never be ashamed.
Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!
2 Deliver me in thy righteousness, and rescue me: bow down thine ear unto me, and save me.
Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!
3 Be thou to me a rock of habitation, whereunto I may continually resort: thou hast given commandment to save me; for thou art my rock and my fortress.
Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
4 Rescue me, O my God, out of the hand of the wicked, out of the hand of the unrighteous and cruel man.
Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
5 For thou art my hope, O Lord GOD: [thou art] my trust from my youth.
For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
6 By thee have I been holden up from the womb: thou art he that took me out of my mother’s bowels: my praise shall be continually of thee.
Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
7 I am as a wonder unto many; but thou art my strong refuge.
Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
8 My mouth shall be filled with thy praise, and with thy honour all the day.
Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9 Cast me not off in the time of old age; forsake me not when my strength faileth.
Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
10 For mine enemies speak concerning me; and they that watch for my soul take counsel together,
For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
11 Saying, God hath forsaken him: pursue and take him; for there is none to deliver.
og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
12 O God, be not far from me: O my God, make haste to help me.
Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
13 Let them be ashamed [and] consumed that are adversaries to my soul; let them be covered with reproach and dishonour that seek my hurt.
La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
14 But I will hope continually, and will praise thee yet more and more.
Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15 My mouth shall tell of thy righteousness, [and] of thy salvation all the day; for I know not the numbers [thereof].
Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
16 I will come with the mighty acts of the Lord GOD: I will make mention of thy righteousness, even of thine only.
Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17 O God, thou hast taught me from my youth; and hitherto have I declared thy wondrous works.
Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
18 Yea, even when I am old and grayheaded, O God, forsake me not; until I have declared thy strength unto [the next] generation, thy might to every one that is to come.
Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19 Thy righteousness also, O God, is very high; thou who hast done great things, O God, who is like unto thee?
Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20 Thou, which hast shewed us many and sore troubles, shalt quicken us again, and shalt bring us up again from the depths of the earth.
Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
21 Increase thou my greatness, and turn again and comfort me.
Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.
22 I will also praise thee with the psaltery, [even] thy truth, O my God: unto thee will I sing praises with the harp, O thou Holy One of Israel.
Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!
23 My lips shall greatly rejoice when I sing praises unto thee; and my soul, which thou hast redeemed.
Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.
24 My tongue also shall talk of thy righteousness all the day long: for they are ashamed, for they are confounded, that seek my hurt.
Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.
