Proverbs 9
1 Wisdom hath builded her house, she hath hewn out her seven pillars:
Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
2 She hath killed her beasts; she hath mingled her wine; she hath also furnished her table.
Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
3 She hath sent forth her maidens, she crieth upon the highest places of the city,
hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
4 Whoso is simple, let him turn in hither: as for him that is void of understanding, she saith to him,
Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
5 Come, eat ye of my bread, and drink of the wine which I have mingled.
Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
6 Leave off, ye simple ones, and live; and walk in the way of understanding.
Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
7 He that correcteth a scorner getteth to himself shame: and he that reproveth a wicked man [getteth] himself a blot.
Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
8 Reprove not a scorner, lest he hate thee: reprove a wise man, and he will love thee.
Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
9 Give [instruction] to a wise man, and he will be yet wiser: teach a righteous man, and he will increase in learning.
Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
10 The fear of the LORD is the beginning of wisdom: and the knowledge of the Holy One is understanding.
Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
11 For by me thy days shall be multiplied, and the years of thy life shall be increased.
For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
12 If thou art wise, thou art wise for thyself: and if thou scornest, thou alone shalt bear it.
Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
13 The foolish woman is clamorous; [she is] simple, and knoweth nothing.
Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
14 And she sitteth at the door of her house, on a seat in the high places of the city,
Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
15 To call to them that pass by, who go right on their ways,
for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
16 Whoso is simple, let him turn in hither: and as for him that is void of understanding, she saith to him,
Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
17 Stolen waters are sweet, and bread [eaten] in secret is pleasant.
Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
