Ezekiel 10

1 Then I looked, and behold, in the firmament that was over the head of the cherubim, there appeared above them as it were a sapphire stone, as the appearance of the likeness of a throne.

Og eg såg, og sjå, på den kvelven som var yver hovudi på kerubarne, var det som ein safirstein, sjåande til på skapnad som ein kongsstol. Ein kunde sjå honom yver deim.

2 And he spake unto the man clothed in linen, and said, Go in between the whirling [wheels], even under the cherub, and fill both thine hands with coals of fire from between the cherubim, and scatter them over the city. And he went in in my sight.

Og han sagde med mannen i linklædnaden: «Gakk inn millom hjuli, inn under keruben, og tak nevarne dine fulle med gløder av deim som er millom kerubarne, og strå deim yver byen!» Og han gjekk medan eg såg på.

3 Now the cherubim stood on the right side of the house, when the man went in; and the cloud filled the inner court.

Og kerubarne stod på høgre sida åt huset då mannen gjekk inn, og skyi fyllte den indre fyregarden.

4 And the glory of the LORD mounted up from the cherub, [and stood] over the threshold of the house; and the house was filled with the cloud, and the court was full of the brightness of the LORD’S glory.

Og Herrens herlegdom lyfte seg frå keruben og burt til dørstokken i huset. Og skyi fyllte huset, og glansen av Herrens herlegdom fyllte fyregarden.

5 And the sound of the wings of the cherubim was heard even to the outer court, as the voice of God Almighty when he speaketh.

Og ljomen av kerubvengjerne høyrdest alt til den ytre fyregarden, som røysti åt Gud den allmegtige, når han talar.

6 And it came to pass, when he commanded the man clothed in linen, saying, Take fire from between the whirling [wheels], from between the cherubim, that he went in, and stood beside a wheel.

Og det hende, då han baud mannen i linklædnaden og sagde: «Tak eld av den som er millom hjuli, millom kerubarne, » at han gjekk og stana attmed hjulet.

7 And the cherub stretched forth his hand from between the cherubim unto the fire that was between the cherubim, and took [thereof], and put it into the hands of him that was clothed in linen, who took it and went out.

Og keruben rette ut handi si, millom kerubarne, burtåt elden som var millom kerubarne, og tok og lagde i nevarne på honom i linklædnaden. Og han tok imot og gjekk ut.

8 And there appeared in the cherubim the form of a man’s hand under their wings.

Og under vengjerne på kerubarne kunde ein sjå eitkvart på skap som ei mannshand.

9 And I looked, and behold, four wheels beside the cherubim, one wheel beside one cherub, and another wheel beside another cherub: and the appearance of the wheels was as the colour of a beryl stone.

Og eg såg, og sjå, det var fire hjul på kerubarne, eitt hjul hjå kvar kerub. Og hjuli var sjåande til som krysolit-stein.

10 And as for their appearance, they four had one likeness, as if a wheel had been within a wheel.

Alle fire såg likeins ut, og det var nett som eitt hjul skulde vera inni hitt.

11 When they went, they went upon their four sides: they turned not as they went, but to the place whither the head looked they followed it; they turned not as they went.

Når dei gjekk, gjekk dei til alle fire sidorne; dei snudde seg ikkje når dei gjekk, for til den staden som hovudet snudde, dit gjekk dei; dei snudde seg ikkje når dei gjekk.

12 And their whole body, and their backs, and their hands, and their wings, and the wheels, were full of eyes round about, [even] the wheels that they four had.

Og heile deira likam og deira rygg og deira hender og deira vengjer og hjuli var fullsette med augo rundt ikring - dei fire hadde kvar sitt hjul.

13 As for the wheels, they were called in my hearing, the whirling [wheels].

Hjuli, dei vart kalla «kvervel» so eg høyrde på.

14 And every one had four faces: the first face was the face of the cherub, and the second face was the face of a man, and the third the face of a lion, and the fourth the face of an eagle.

Og det var fire andlit på kvar; det fyrste hadde kerub-andlit, og det andre eit mannsandlit, og det tridje eit løve-andlit, og det fjorde eit ørne-andlit.

15 And the cherubim mounted up: this is the living creature that I saw by the river Chebar.

Og kerubarne lyfte seg; det var dei livendi som eg hadde set attmed elvi Kebar.

16 And when the cherubim went, the wheels went beside them: and when the cherubim lifted up their wings to mount up from the earth, the wheels also turned not from beside them.

Og når kerubarne gjekk, so gjekk hjuli innmed deim, og når kerubarne lyfte vengjerne sine til å hevja seg upp frå jordi, skilde heller ikkje hjuli seg frå deim.

17 When they stood, these stood; and when they mounted up, these mounted up with them: for the spirit of the living creature was in them.

Når livendi stod, so stod dei, og når dei lyfte seg, so lyfte dei seg med deim, for åndi åt livendi var i deim.

18 And the glory of the LORD went forth from over the threshold of the house, and stood over the cherubim.

Og Herrens herlegdom gjekk ut frå dørstokken på huset og stod yver kerubarne.

19 And the cherubim lifted up their wings, and mounted up from the earth in my sight when they went forth, and the wheels beside them: and they stood at the door of the east gate of the LORD’S house; and the glory of the God of Israel was over them above.

Og kerubarne lyfte vengjerne sine og steig upp frå jordi medan eg såg på, då dei gjekk ut, og hjuli innmed deim. Og dei stana attmed inngangen åt Øystreporten på Herrens hus. Og herlegdomen åt Israels Gud var uppe yver deim.

20 This is the living creature that I saw under the God of Israel by the river Chebar; and I knew that they were cherubim.

Det var dei same livendi som eg hadde set under Israels Gud burtmed elvi Kebar, og eg skyna at det var kerubar.

21 Every one had four faces apiece, and every one four wings; and the likeness of the hands of a man was under their wings.

Og det var fire andlit på kvart eitt av dei fire, og fire vengjer på kvart eit, og eitkvart på skap som mannehender under vengjerne deira.

22 And as for the likeness of their faces, they were the faces which I saw by the river Chebar, their appearances and themselves; they went every one straight forward.

Og skapnaden på andliti deira det var dei andliti som eg hadde set attmed elvi Kebar; soleis såg dei ut, og dei var det. Og kvart eitt av deim gjekk beint fram.