1 Samuel 12

1 And Samuel said unto all Israel, Behold, I have hearkened unto your voice in all that ye said unto me, and have made a king over you.

Samuel sagde til heile Israel: «Sjå, eg hev lydt dykk i alt de hev kravt av meg. Eg hev sett ein konge yver dykk.

2 And now, behold, the king walketh before you: and I am old and gray-headed; and, behold, my sons are with you: and I have walked before you from my youth unto this day.

No heretter vil kongen verta styraren dykkar. Eg er gamall og grå, og sønerne mine er hjå dykk. Frå ungdomsåri til i dag hev eg vore styraren dykkar.

3 Here I am: witness against me before the LORD, and before his anointed: whose ox have I taken? or whose ass have I taken? or whom have I defrauded? whom have I oppressed? or of whose hand have I taken a ransom to blind mine eyes therewith? and I will restore it you.

Sjå her stend eg! Vitna no mot meg, so Herren og den han salva høyrer på: Hev eg teke ein ukse frå nokon? eller hev eg teke eit asen frå nokon? hev eg trælka nokon? eller trakka på nokon? hev eg teke mutor av nokon, so eg skulde sjå gjenom fingrarne med honom? So vil eg gjeva dykk vederlag.»

4 And they said, Thou hast not defrauded us, nor oppressed us, neither hast thou taken aught of any man’s hand.

Dei svara: «Ikkje hev du trælka oss, og ikkje trakka på oss, og ingen ting hev du teke frå nokon mann.»

5 And he said unto them, The LORD is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found aught in my hand. And they said, He is witness.

Då sagde han til deim: «So er Herren vitne mot dykk, og den han salva er vitne i dag, at de ingen ting hev funne å krevja hjå meg.» Dei svara ja.

6 And Samuel said unto the people, It is the LORD that appointed Moses and Aaron, and that brought your fathers up out of the land of Egypt.

Samuel sagde til folket: «Herren er vitne, han som vekte upp Moses og Aron, og som førde federne dykkar upp frå Egyptarland.

7 Now therefore stand still, that I may plead with you before the LORD concerning all the righteous acts of the LORD, which he did to you and to your fathers.

Stig no fram! so vil eg gjera upp med dykk framfor Herren for alle Guds vise verk, som han hev gjort mot dykk og mot federne dykkar.

8 When Jacob was come into Egypt, and your fathers cried unto the LORD, then the LORD sent Moses and Aaron, who brought forth your fathers out of Egypt, and made them to dwell in this place.

Då Jakob var komen til Egyptarland, ropa federne dykkar til Herren. Og Herren sende Moses og Aron og førde federne dykkar ut or Egyptarland og gav deim bustad her i landet.

9 But they forgat the LORD their God, and he sold them into the hand of Sisera, captain of the host of Hazor, and into the hand of the Philistines, and into the hand of the king of Moab, and they fought against them.

Men dei gløymde Herren, sin Gud, og han gav deim i henderne på Sisera, herhovdingen i Hasor, og i henderne på filistarane og på Moab-kongen; og dei gjekk i strid mot deim.

10 And they cried unto the LORD, and said, We have sinned, because we have forsaken the LORD, and have served the Baalim and the Ashtaroth: but now deliver us out of the hand of our enemies, and we will serve thee.

So ropa dei til Herren og sagde: «Me hev synda; for me hev svike Herren og tent Ba’als-bilæti og Astarte-bilæti; men frels oss no frå fiendarne våre, so vil me tena deg.»

11 And the LORD sent Jerubbaal, and Bedan, and Jephthah, and Samuel, and delivered you out of the hand of your enemies on every side, and ye dwelled in safety.

So sende Herren Jerubba’al og Bedan og Jefta og Samuel, og frelste dykk frå fiendarne dykkar på alle kantar, so de fekk bu trygt.

12 And when ye saw that Nahash the king of the children of Ammon came against you, ye said unto me, Nay, but a king shall reign over us: when the LORD your God was your king.

Men då de såg Nahas, ammonitarkongen, kom yver dykk, so sagde de til meg: «Nei, ein konge vil me hava til styrar yver oss» - endå Herren, dykkar Gud, var kongen dykkar.

13 Now therefore behold the king whom ye have chosen, and whom ye have asked for: and, behold, the LORD hath set a king over you.

Og no - her stend kongen som de hev kåra, den det hev kravt. Herren hev sett ein konge yver dykk.

14 If ye will fear the LORD, and serve him, and hearken unto his voice, and not rebel against the commandment of the LORD, and both ye and also the king that reigneth over you be followers of the LORD your God, [well]:

Berre de no vil bera age for Herren og tena honom og lyda honom, og ikkje setja dykk upp mot Herrens bod, men fylgja Herren, dykkar Gud, både de og kongen som hev vorte styraren dykkar!

15 but if ye will not hearken unto the voice of the LORD, but rebel against the commandment of the LORD, then shall the hand of the LORD be against you, as it was against your fathers.

Lyder de ikkje Herren, men set de dykk upp mot Herrens bod, då vil Herrens hand vera imot dykk liksom mot federne dykkar.

16 Now therefore stand still and see this great thing, which the LORD will do before your eyes.

Stig no fram og skoda dette store underet som Herren vil gjera beint framfor augo dykkar!

17 Is it not wheat harvest today? I will call unto the LORD, that he may send thunder and rain; and ye shall know and see that your wickedness is great, which ye have done in the sight of the LORD, in asking you a king.

No er det tidi for kveiteskurden, veit det. Men eg vil ropa til Herren, at han sender tora og regn. Soleis skal de skyna og sjå kor stor ei synd det er i Herrens augo, det de gjorde då de kravde ein konge.»

18 So Samuel called unto the LORD; and the LORD sent thunder and rain that day: and all the people greatly feared the LORD and Samuel.

Samuel ropa til Herren. Og Herren sende torever og regn den dagen. Då fekk heile folket stor age for Herren og for Samuel.

19 And all the people said unto Samuel, Pray for thy servants unto the LORD thy God, that we die not: for we have added unto all our sins [this] evil, to ask us a king.

Og heile folket sagde til Samuel: «Bed til Herren for tenarane dine, so me ikkje skal døy, for di me hev auka synderne våre med den misgjerningi at me kravde ein konge!»

20 And Samuel said unto the people, Fear not: ye have indeed done all this evil: yet turn not aside from following the LORD, but serve the LORD with all your heart;

Samuel sagde til folket: «Ver ikkje rædde! Visst hev de gjort alt dette vonde. Men fall berre ikkje frå Herren no! men ten Herren av all dykkar hug!

21 and turn ye not aside: for [then should ye go] after vain things which cannot profit nor deliver, for they are vain.

Fall ikkje frå! for då kjem de til å fara etter tome avgudar, som ingen gagnar og ingen fagnar; tome er dei.

22 For the LORD will not forsake his people for his great name’s sake: because it hath pleased the LORD to make you a people unto himself.

Herren skal taka folket sitt til nåde, for sitt store namn skuld, etter di det tektest Herren å gjera dykk til sitt folk.

23 Moreover as for me, God forbid that I should sin against the LORD in ceasing to pray for you: but I will instruct you in the good and the right way.

Og eg for meg: aldri i verdi vil eg synda mot Herren med å slutta å beda for dykk. Nei, eg vil læra dykk den gode og rette vegen.

24 Only fear the LORD, and serve him in truth with all your heart: for consider how great things he hath done for you.

Berre de vil bera age for Herren og ten honom truleg av all dykkar hug! For sjå kor store ting han hev gjort for dykk!

25 But if ye shall still do wickedly, ye shall be consumed, both ye and your king.

Men gjer de det som vondt er, so er det ute både med dykk og kongen dykkar.»