1 Chronicles 14
1 And Hiram king of Tyre sent messengers to David, and cedar trees, and masons, and carpenters, to build him an house.
Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.
2 And David perceived that the LORD had established him king over Israel, for his kingdom was exalted on high, for his people Israel’s sake.
Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.
3 And David took more wives at Jerusalem: and David begat more sons and daughters.
David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.
4 And these are the names of the children which he had in Jerusalem; Shammua, and Shobab, Nathan, and Solomon;
Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo
5 and Ibhar, and Elishua, and Elpelet;
og Jibhar og Elisua og Elpelet
6 and Nogah, and Nepheg, and Japhia;
og Nogah og Nefeg og Jafia
7 and Elishama, and Beeliada, and Eliphelet.
og Elisama og Be'eljada og Elifelet.
8 And when the Philistines heard that David was anointed king over all Israel, all the Philistines went up to seek David: and David heard of it, and went out against them.
Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.
9 Now the Philistines had come and made a raid in the valley of Rephaim.
Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.
10 And David inquired of God, saying, Shall I go up against the Philistines? and wilt thou deliver them into mine hand? And the LORD said unto him, Go up; for I will deliver them into thine hand.
Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.
11 So they came up to Baal-perazim, and David smote them there; and David said, God hath broken mine enemies by mine hand, like the breach of waters. Therefore they called the name of that place Baal-perazim.
Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.
12 And they left their gods there; and David gave commandment, and they were burned with fire.
Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.
13 And the Philistines yet again made a raid in the valley.
Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.
14 And David inquired again of God; and God said unto him, Thou shalt not go up after them: turn away from them, and come upon them over against the mulberry trees.
Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,
15 And it shall be, when thou hearest the sound of marching in the tops of the mulberry trees, that then thou shalt go out to battle: for God is gone out before thee to smite the host of the Philistines;
og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.
16 And David did as God commanded him: and they smote the host of the Philistines from Gibeon even to Gezer.
David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.
17 And the fame of David went out unto all lands; and the LORD brought the fear of him upon all nations.
og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.
