Luke 8
1 Shortly afterward, Jesus went on a journey through the towns and villages, proclaiming the good news of the kingdom of God. With him went the Twelve,
I den tidi som no fylgde på, for han kring i landet, frå by til by og frå grend til grend, og tala for folket og bar ut fagnadbodet um Gudsriket. Dei tolv var med honom,
2 as well as some women who had been cured of wicked spirits and of infirmities. They were Mary, known as Mary of Magdala (from whom seven demons had been expelled),
og like eins nokre kvinnor som hadde vorte lækte for vonde ånder og sjukdomar; det var Maria, Magdalena dei kalla, som sju djevlar hadde fare utor,
3 and Joanna (the wife of Herod’s steward, Chuza), and Susannah, and many others – all of whom provided for Jesus and his apostles out of their own resources.
og Johanna, kona åt Kuzas, ein av futarne åt Herodes, og Susanna, og mange andre, som var deim til hjelp med det dei hadde.
4 Once, when a great crowd was collecting, and, when the people of town after town were flocking to Jesus, he spoke to them in the form of a parable,
Som det no samla seg mykje folk, og dei kom til honom frå byarne rundt ikring, sagde han i ei likning:
5 “The sower went out to sow his seed; and, as he was sowing, some of the seed fell along the path and was trodden on; and the wild birds ate it up.
«Ein såmann gjekk ut og skulde så sædet sitt. Og då han sådde, fall noko frammed vegen og vart nedtrakka, og fuglarne i lufti åt det upp.
6 Other seed fell on rock, and, as soon as it began to grow, because it had no moisture, it withered away.
Sumt fall på berg, og då det voks upp, skein det burt, av di det ikkje hadde væta.
7 Other seed fell in the middle of brambles, but the brambles grew up with it and choked it entirely.
Sumt fall millom klunger, og klungeren voks med og kjøvde det.
8 Other seed fell into rich soil, and grew, and gave a hundredfold return.” After saying this, Jesus cried aloud, “Let those who have ears to hear with hear.”
Sumt fall i god jord, og då det voks upp, gav det grøda i hundrad foll.» Som han sagde det, ropa han: «Høyr etter, kvar som høyra kann!»
9 His disciples asked Jesus the meaning of this parable.
Læresveinarne spurde honom kva den likningi skulde tyda.
10 “To you,” he said, “the knowledge of the hidden truths of the kingdom of God has been imparted, but to others in parables only, so that though they have eyes they may not see, and though they have ears, they may not understand.
Då sagde han: «De fer vita løyndomarne i Guds rike, men dei andre fær høyra deim i likningar, so um dei ser, skal dei’kje sjå, og um dei høyrer, skal dei ikkje håtta.
11 This is the parable – The seed is God’s message.
Men likningi er so å tyda: Sædet er Guds ord.
12 By the seed which fell along the path are meant those who hear the message; but then comes the devil and carries away the message from their minds, to prevent their believing it and being saved.
Dei frammed vegen er dei som høyrer ordet; so kjem djevelen og tek det burt or hjarta deira, so dei ikkje skal tru og verta frelste.
13 By the seed which fell on the rock are meant those who, as soon as they hear the message, welcome it joyfully; but they have no root, and believe it only for a time, and, when the time of temptation comes, they draw back.
Dei på berget er dei som tek imot ordet med gleda når dei høyrer det; men dei hev ikkje rot; dei trur for eit bil, men i freistingsstundi fell dei frå.
14 By that which fell among the brambles are meant those who hear the message, but who, as they go on their way, are completely choked by this world’s cares and wealth and pleasures, and bring nothing to perfection.
Det som fall millom klungeren, det er dei som høyrer det, men so gjeng burt og vert kjøvde i suter og rikdom og verdsleg lyst, so dei ikkje ber fullmogi grøda.
15 But by that in the good ground are meant those who, having heard the message, keep it in the good, rich soil of their hearts, and patiently yield a return.
Men det i den gode jordi, det er dei som høyrer ordet og gøymer det i eit vænt og godt hjarta, og ber grøda i tolmod.
16 “No one sets light to a lamp and then covers it with a bowl or puts it underneath a couch, but they put it on a lamp-stand, so that anyone who comes in may see the light.
Ingen kveikjer eit ljos og gøymer det under eit kjer eller set det under ei seng; alle set det i ein stake, so dei som kjem inn, kann sjå ljosken.
17 Nothing is hidden which will not be brought into the light of day, not ever kept hidden which will not some day become known and come into the light of day.
For det finst ingen ting som er løynt og ikkje ein gong vert berrsynt, og ingen ting som er dult og ikkje ein gong vert kunnigt og kjem fram i dagen.
18 Take care, then, how you listen. For, to all those who have, more will be given; while, from all those who have nothing, even what they seem to have will be taken away.”
Sjå då til korleis de høyrer! For den som hev, han skal få, og den som ikkje hev, skal missa endå det som han tykkjest hava.»
19 Presently Jesus’ mother and brothers came where he was, but they were not able to join him because of the crowd.
Mor hans og brørne hans kom ein gong og vilde finna honom, men kunde ikkje koma innåt honom for folkestimen.
20 So word was brought to him – ‘Your mother and your brothers are standing outside, wanting to see you.’
Då fekk han det bodet: «Mor di og brørne dine stend utanfor og vil sjå deg.»
21 His reply, spoken to them all, was, “My mother and my brothers are those who listen to God’s teaching and do what it says.”
Han svara: «Mor mi og brørne mine, det er dei som høyrer Guds ord og gjer etter det.»
22 One day about that time, Jesus got into a boat with his disciples and said to them, “Let us go across the lake.”
Ein dag bar det so til at han steig ut i ein båt. Læresveinarne var med, og han sagde til deim: «Lat oss fara yver til hi sida av vatnet!» So lagde dei utpå,
23 So they put off. While they were sailing, Jesus fell asleep. A squall swept down on the lake, and their boat was filling and they were in danger.
og med dei siglde, sovna han. Og det for ein kvervelvind ned på vatnet, so båten gjekk full, og dei var i fåre.
24 So the disciples came and roused him. “Sir, Sir,” they cried, “we are lost!” Jesus rose and rebuked the wind and the rushing waves, and they fell, and a calm followed.
Då gjekk dei burt til honom og vekte honom og sagde: «Meister, meister, me gjeng under!» Jesus reis upp og aga vinden og bårorne, so dei lagde seg, og det vart blikende stilt.
25 “Where is your faith?” he exclaimed. But in great awe and amazement they said to one another, “Who can this be, who commands even the winds and the waves, and they obey him?”
So sagde han til deim: «Kvar er trui dykkar?» Men dei var fulle av otte og undring, og sagde seg imillom: «Kven tru han er, denne mannen som jamvel vindarne og vatnet lyder når han talar til deim?»
26 They reached the region of the Gerasenes, which is on the opposite side to Galilee,
So sigla dei fram til Gerasenar-bygdi, som ligg midt imot Galilæa.
27 and, on getting ashore, Jesus met a man, who had demons in him, coming out of the town. For a long time this man had worn no clothing, and he had not lived in a house, but in the tombs.
Då han steig i land, kom ein mann frå byen imot honom. Mannen var forgjord; det var vonde ånder i honom. Han hadde ikkje på lenge havt klæde på seg, og bia ikkje i hus, men heldt seg i gravholorne.
28 Catching sight of Jesus, he shrieked out and threw himself down before him, and in a loud voice exclaimed, “What do you want with me, Jesus, Son of the Most High God? I beg you not to torment me.”
Då han såg Jesus, sette han i og hua; so kasta han seg ned for føterne hans og sagde med høg røyst: «Kva vil du meg, Jesus, son åt den høgste Gud? Eg bed deg at du ikkje vil pina meg!»
29 For Jesus was commanding the foul spirit to come out of the man. On many occasions it had seized him, and, even when secured with chains and fetters, and watched, he would break through anything that bound him, and be driven by the demon into the wilds.
For Jesus sagde til den ureine åndi at ho skulde fara ut or mannen; for ho hadde gripe honom mange vendor - då batt dei honom med lekkjor og fotjarn, og heldt vakt yver honom; men han reiv sund bandi, og den vonde åndi dreiv honom ut i øydemarkerne -.
30 “What is your name?” Jesus asked. “Legion,” he answered (for many demons had taken possession of him);
«Kva er namnet ditt?» spurde Jesus. «Legion, » svara han; for det hadde fare mange ånder i honom,
og dei bad at han ikkje vilde lata deim fara ned i avgrunnen. (Abyssos g12)
32 There was a herd of many pigs close by feeding on the hill-side; and the demons begged Jesus to give them leave to enter into them. Jesus gave them leave.
No var det der ein stor flokk med svin som gjekk og beitte i fjellet; so bad ånderne at han vilde gjeva deim lov til å fara inn i svini, og det gav han deim lov til.
33 They came out from the man and took possession of the pigs; and the herd rushed down the steep slope into the lake and were drowned.
Då for dei ut or mannen, og for i svini; og heile flokken sette utyver stupet ned i vatnet og druknast.
34 When the men who tended them saw what had happened, they ran away, and carried the news to the town, and to the country around.
Då gjætarane såg kva som hende, rømde dei, og sagde frå um det i byen og på gardarne.
35 The people went out to see what had happened, and, when they came to Jesus, they found the man from whom the demons had gone out, sitting, clothed and in his right mind, at Jesus’ feet; and they were awe-struck.
Då gjekk folk ut og vilde sjå kva som hendt var. Då dei so kom til Jesus, fekk dei sjå at mannen som dei vonde ånderne hadde fare ut or, sat klædd nedmed føterne hans, og var med sitt fulle vit. Då vart dei forfærde;
36 Those who had seen it told them how the possessed man had been delivered.
og då dei som hadde set det, fortalde korleis den forgjorde hadde vorte berga,
37 Then all the people in the region of the Gerasenes asked Jesus to leave them, for they were terrified. Jesus got into a boat and returned.
kom heile ålmugen frå bygderne der ikring, Gerasenar-bygderne, og bad at han vilde fara burt ifrå deim; for dei var so tekne av otte. So gjekk han i båten og for attende.
38 The man from whom the demons had gone out begged Jesus to let him be with him; but Jesus sent him away.
Mannen som ånderne hadde fare ut or, bad um han måtte vera hjå honom; men Jesus sende honom frå seg og sagde:
39 “Go back to your home,” he said, “and relate the story of all that God has done for you.” So the man went through the whole town and proclaimed, as he went, all that Jesus had done for him.
«Gakk heim att, og fortel kor mykje Gud hev gjort for deg.» So gjekk mannen og tala kring i heile byen um alt det Jesus hadde gjort for honom.
40 On his return, Jesus was welcomed by the people; for everyone was looking out for him.
Då Jesus kom att, bad folket honom vera velkomen; for alle venta på honom.
41 And a man named Jairus, who was a synagogue leader, came to Jesus, and threw himself at Jesus’ feet, with entreaties that he would come to his house,
Best det var, kom det ein mann som heitte Jairus, og var forstandar for synagoga; han kasta seg ned for Jesu føter og bad honom koma heim til seg;
42 because his only daughter, who was about twelve years old, was dying. As Jesus was going, the people were pressing closely around him.
for han hadde ei dotter som var um lag tolv år; ho var einaste barnet hans, og no låg ho og drogst med dauden. Som no Jesus gjekk i veg, trengde folket seg um honom på alle kanter.
43 And a woman, who had suffered from hemorrhage for twelve years, and whom no one could cure,
Millom deim var det ei kvinna som hadde havt blodflod i tolv år; ho hadde øydt heile midelen sin på lækjarar, men ingen hadde vore god til å gjera henne frisk;
44 came up behind and touched the tassel of his cloak. Instantly the hemorrhage ceased.
ho gjekk innåt honom attantil og tok i ein av duskarne på kjolen hans, og med ein gong stana blodflodi.
45 “Who touched me?” Jesus asked; and, while everyone was denying having done so, Peter exclaimed, “Why, Sir, the people are crowding around you and pressing against you!”
«Kven var det som tok i meg?» spurde Jesus. Alle neitta, og Peter og felagarne hans sagde: «Meister, det er folket som trykkjer og trengjer deg!»
46 “Somebody touched me,” said Jesus, “for I felt that power had gone out from me.”
«Det var ein som tok i meg, » sagde Jesus; «for eg kjende at det for ei kraft ut ifrå meg.»
47 Then the woman, when she saw that she was discovered, came forward trembling, and threw herself down before him; and, in the presence of all the people, she told him her reason for touching him, and that she had been cured instantly.
Då kvinna såg at det ikkje var dult det ho hadde gjort, kom ho skjelvande og kasta seg ned for honom og fortalde, so heile folket høyrde det, kvifor ho hadde teke i honom, og korleis ho hadde vorte god att med ein einaste gong.
48 “Daughter,” he said, “your faith has delivered you. Go, and peace be with you.”
Då sagde han til henne: «Trui di hev hjelpt deg, dotter mi. Gakk heim, og liv sæl!»
49 Before he had finished speaking, someone came from the house of the synagogue leader and said, “Your daughter is dead! Do not trouble the teacher further.”
Fyrr han hadde tala ut, kjem det ein frå heimen åt synagoge-forstandaren og segjer: «Dotter di hev slokna. Umaka ikkje meisteren lenger!»
50 But Jesus, hearing this, spoke to the leader, “Do not be afraid; only have faith, and she will yet be delivered.”
Då Jesus høyrde det, tok han til ords og sagde til honom: «Ottast ikkje! Berre tru, so skal ho verta berga!»
51 When he reached the house, he did not allow anyone to go in with him, except Peter, John, and James, and the child’s father and mother.
Då han so kom til huset, let han ingen få ganga inn med seg utan Peter og Johannes og Jakob og far og mor åt barnet.
52 And everyone was weeping and mourning for her. “Do not weep,” Jesus said, “she is not dead; she is asleep.”
Alle gret og jamra yver henne; men han sagde: «Gråt ikkje! Ho hev ikkje slokna; ho søv.»
53 They began to laugh at him, for they knew that she was dead.
Men dei berre log åt honom; for dei visste at ho var slokna.
54 But, taking her by the hand, Jesus said in a loud voice, “Child, rise!”
So tok han henne i handi og ropa: «Ris upp, barn!»
55 The child’s spirit returned to her, and she instantly stood up; and Jesus ordered them to give her something to eat.
Då kom åndi hennar att, og ho reis upp med ein gong; og han sagde med deim at dei skulde gjeva henne mat.
56 Her parents were amazed, but Jesus impressed on them that they were not to tell anyone what had happened.
Foreldri hennar var reint frå seg av gleda. Men han forbaud deim å tala til nokon um det som var hendt.
