Revelation 12
1 Then a great portent was seen in the heavens – a woman whose robe was the sun, and who had the moon under her feet, and on her head a crown of twelve stars.
Og eit stort teikn vart set i himmelen: ei kvinna klædd med soli, og med månen under føterne, og på hovudet hadde ho ei kruna av tolv stjernor.
2 She was pregnant; and she is crying out in the pain and agony of childbirth.
Og ho var med barn og skreik i barnsnaud og i harde føderider.
3 Another portent also was seen in the heavens There was a great red Dragon, with seven heads and ten horns, and on his heads were seven diadems.
Og eit anna teikn vart set i himmelen, og sjå: ein stor eldraud drake, som hadde sju hovud og ti horn og på hovudi sine sju krunor.
4 His tail draws after it a third of the stars in the heavens, and it hurled them down on the earth. The Dragon is standing in front of the woman who is about to give birth to the child, so that he may devour it as soon as it is born.
Og sterten hans drog tridjeparten av stjernorne på himmelen med seg og kasta deim ned på jordi; og draken stod framfor kvinna som skulde føda, so han kunde gløypa barnet hennar når ho hadde født det.
5 The woman gave birth to a son, a male child, who is destined to rule all the nations with an iron rod; and her child was at once caught up to God on his throne.
Og ho fødde eit gutebarn, som skal styra alle heidningarne med jarnstav, og barnet hennar vart upprykt til Gud og til hans kongsstol.
6 But the woman fled into the wilderness, where there is a place prepared for her by God, to be tended there for twelve hundred and sixty days.
Og kvinna flydde ut i øydemarki, der ho hev ein stad som Gud hev laga til åt henne, for at dei skal næra henne der i tusund tvo hundrad og seksti dagar.
7 Then a battle took place in the heavens. Michael and his angels fought with the Dragon. But though the Dragon, with his angels, fought,
Og det vart ein strid i himmelen: Mikael og hans englar stridde med draken, og draken stridde, og hans englar.
8 he did not prevail; and there was no place left for them any longer in the heavens.
Og dei vann ikkje, og deira stad vart ikkje heller meir funnen i himmelen.
9 Then the great Dragon, the primeval snake, known as the “devil” and “Satan,” who deceives all the world, was hurled down to the earth, and his angels were hurled down with him.
Og den store draken vart kasta ned, den gamle ormen, han som vert kalla djevelen og Satan, han som dårar heile verdi; han vart kasta ned på jordi, og englarne hans vart kasta ned med honom.
10 And I heard a loud voice in heaven which said – “Now has begun the day of the salvation, and Power, and Dominion of our God, and the Rule of his Christ; for the Accuser of our people has been hurled down, he who has been accusing them before our God day and night.
Og eg høyrde ei høg røyst i himmelen, som sagde: «Frå no eig vår Gud frelsa og krafti og riket, og den han salva, hev magti; for klagaren mot brørne våre er kasta ned, han som klaga deim for vår Gud dag og natt.
11 Their victory was due to the blood of the Lamb, and to the message to which they bore their testimony. In their love of life they shrank not from death.
Og dei hev vunne yver honom i kraft av blodet av Lambet og det ordet dei vitna; og dei hadde ikkje livet sitt kjært, alt til dauden.
12 Therefore, be glad, heaven, and all who live in heaven! Alas for the earth and for the sea, for the devil has gone down to you in great fury, knowing that he has but little time.”
Difor fagna dykk, de himlar, og de som bur i deim! Usæle jordi og havet! for djevelen hev fare ned til dykk i stor vreide, då han veit at han berre hev ei liti tid.»
13 When the Dragon saw that he was hurled down to the earth, he pursued the woman who had given birth to the male child.
Og då draken såg at han var nedkasta til jordi, forfylgde han kvinna som hadde født guten.
14 But to the woman were given the two wings of the great eagle, so that she might fly to her place in the wilderness, where she is being tended for one year, and for two years, and for half a year in safety from the snake.
Og dei tvo vengjerne på den store ørnen vart gjevne til kvinna, so ho skulde fljuga ut i øydemarki til sin stad, der ho fær si føda ei tid og tider og ei halv tid, langt ifrå augo på ormen.
15 Then the snake poured water from its mouth after the woman, like a river, so that it might sweep her away.
Og ormen spruta or gapet sitt vatn som ei elv etter kvinna, for å riva henne burt med elvi.
16 But Earth came to her help, and opened her mouth and drank up the river which the Dragon had poured out of its mouth.
Men jordi kom kvinna til hjelp, og jordi opna sin munn og svelgde elvi som draken spruta ut or gapet sitt.
17 The Dragon was enraged at the woman, and went to fight with the rest of her offspring – those who lay to heart the commands of God and bear their testimony to Jesus;
Og draken vart arg på kvinna og gjekk burt og skulde strida med dei andre av hennar ætt, dei som held Guds bod og hev Jesu vitnemål. Og eg stod på sanden ved havet.
