< Luke 17 >

1 Jesus said to his disciples, ‘It is inevitable that there should be temptations but sorrow awaits the person who does the tempting!
Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!
2 It would be better for them if they had been flung into the sea with a millstone round their neck, rather than that they should cause even one of these little ones to stumble.
Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.
3 Be on your guard! If your brother or sister does wrong, rebuke them; but if they repent, forgive them.
Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!
4 Even if they wrong you seven times a day, but turns to you every time and says “I am sorry,” you must forgive them.’
Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.
5 ‘Give us more faith,’ said the apostles to the Master;
Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
6 but the Master said, ‘If your faith were only like a mustard seed, you could say to this mulberry tree “Be uprooted and planted in the sea,” and it would obey you.
Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.
7 Which of you, if he had a servant ploughing, or tending the sheep, would say to him, when he came in from the fields, “Come at once and take your place at the table,”
Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?
8 Instead of saying “Prepare my dinner, and then make yourself ready and serve me while I am eating and drinking, and after that you will eat and drink yourself”?
Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?
9 Does he feel grateful to his servant for doing what he is told?
Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.
10 And so with you – when you have done all that you have been told, still say “We are but useless servants; we have done no more than we ought to have done.”’
Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
11 On the way to Jerusalem Jesus passed between Samaria and Galilee.
Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;
12 As he was entering a village, ten lepers met him.
og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,
13 Standing still, some distance off, they called out loudly, ‘Jesus! Sir! Pity us!’
og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!
14 When Jesus saw them, he said, ‘Go and show yourselves to the priest.’ And, as they were on their way, they were made clean.
Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.
15 One of them, finding he was cured, came back, praising God loudly,
Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,
16 and threw himself on his face at Jesus’ feet, thanking him for what he had done; and this man was a Samaritan.
og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
17 ‘Were not all the ten made clean? exclaimed Jesus. But the nine – where are they?
Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?
18 Were there none to come back and praise God except this foreigner?
Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?
19 Get up,’ he said to him, ‘and go on your way. Your faith has delivered you.’
Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
20 Being once asked by the Pharisees when the kingdom of God was to come, Jesus answered, ‘The kingdom of God does not come in a way that can be seen,
Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;
21 nor will people say “Look, here it is!” or “There it is!”; for the kingdom of God is within you!
heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.
22 The day will come,’ he said to his disciples, ‘when you will long to see but one of the days of the Son of Man, and will not see it.
Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.
23 People will say to you “There he is!” Or “Here he is!” Do not go and follow them.
Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!
24 For, just as lightning will lighten and flare from one side of the heavens to the other, so will it be with the Son of Man.
For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.
25 But first he must undergo much suffering, and he must be rejected by the present generation.
Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.
26 As it was in the days of Noah, so will it be again in the days of the Son of Man.
Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:
27 They were eating and drinking and marrying and being married, up to the very day on which Noah entered the ark, and then the flood came and destroyed them all.
de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.
28 So, too, in the days of Lot. People were eating, drinking, buying, selling, planting, building;
På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;
29 but, on the very day on which Lot came out of Sodom, it rained fire and sulphur from the skies and destroyed them all.
men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -
30 It will be the same on the day on which the Son of Man reveals himself.
således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
31 On that day, if a person is on their house-top and their goods in the house, they must not go down to get them; nor again must one who is on the farm turn back.
På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.
32 Remember Lot’s wife.
Kom Lots hustru i hu!
33 Whoever is eager to get the most out of their life will lose it; but whoever will lose it will preserve it.
Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.
34 On that night, I tell you, of two people on the same bed, one will be taken and the other left;
Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
35 of two women grinding grain together, one will be taken and the other left.’
To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
37 ‘Where will it be, Master?’ asked the disciples. ‘Where there is a body,’ said Jesus, ‘there will the vultures flock.’
Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.

< Luke 17 >