< Luke 10 >

1 After this, the Master appointed seventy-two other disciples, and sent them on as his messengers, two and two, in advance, to every town and place that he was himself intending to visit.
Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.
2 ‘The harvest,’ he said, ‘is abundant, but the labourers are few. Therefore pray to the owner of the harvest to send labourers to gather in his harvest.
Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
3 Now, go. Remember, I am sending you out as my messengers like lambs among wolves.
Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.
4 Do not take a purse with you, or a bag, or sandals; and do not stop to greet anyone on your journey.
Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!
5 Whatever house you go to stay at, begin by praying for a blessing on it.
Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!
6 Then, if anyone there is deserving of a blessing, your blessing will rest on him; but if not, it will come back on yourselves.
Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.
7 Remain at that same house, and eat and drink whatever they offer you; for the worker is worth their wages. Do not keep changing from one house to another.
Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.
8 Whatever town you visit, if the people welcome you, eat what is set before you;
Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,
9 cure the sick there, and tell people that the kingdom of God is close at hand.
og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!
10 But, whatever town you go to visit, if the people do not welcome you, go out into its streets and say
Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:
11 “We wipe off the dust of your town which has clung to Our feet; still, be assured that the kingdom of God is close at Hand.”
Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!
12 I tell you that the doom of Sodom will be more bearable on that day than the doom of that town.
Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.
13 Alas for you, Chorazin! Alas for you, Bethsaida! For, if the miracles which have been done in you had been done in Tyre and Sidon, they would have sat in sackcloth and ashes and repented long ago.
Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.
14 Yet the doom of Tyre and Sidon will be more bearable at the judgment than yours.
Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.
15 And you, Capernaum! Will you exalt yourself to heaven? You will be flung down to Hades. (Hadēs g86)
Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt. (Hadēs g86)
16 Anyone who listens to you is listening to me, and anyone who rejects you is rejecting me; while the person who rejects me is rejecting him who sent me as his messenger.’
Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.
17 When the seventy-two returned, they exclaimed joyfully, ‘Master, even the demons submit to us when we use your name.’
Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!
18 And Jesus replied, ‘I have had visions of Satan, fallen, like lightning from the heavens.
Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
19 Remember, I have given you the power to trample on snakes and scorpions, and to meet all the strength of the Enemy. Nothing will ever harm you in any way.
Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;
20 Yet do not rejoice in the fact that the spirits submit to you, but rejoice that your names have been enrolled in heaven.’
dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!
21 At that same time, moved to exultation by the Holy Spirit, Jesus said: ‘I thank you, Father, Lord of heaven and earth, that, though you have hidden these things from the wise and learned, you have revealed them to the childlike! Yes, Father, I thank you that this has seemed good to you.
I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.
22 Everything has been committed to me by my Father; nor does anyone know who the Son is, except the Father, or who the Father is, except the Son and those to whom the Son may choose to reveal him.’
Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
23 Then, turning to his disciples, Jesus said to them alone, ‘Blessed are the eyes that see what you are seeing;
Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;
24 for, I tell you, many prophets and kings wished for the sight of the things which you are seeing, yet never heard them.’
for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.
25 Just then a student of the Law came forward to test Jesus further. ‘Teacher,’ he said, ‘what must I do if I am to gain eternal life?’ (aiōnios g166)
Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? (aiōnios g166)
26 ‘What is said in the Law?’ answered Jesus. ‘What do you read there?’
Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?
27 His reply was – ‘You must love the Lord your God with all your heart, and with all your soul, and with all your strength, and with all your mind; and your neighbour as you love yourself.’
Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.
28 ‘You have answered right,’ said Jesus, ‘Do that, and you will live.’
Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!
29 But the man, wanting to justify himself, said to Jesus, ‘And who is my neighbour?’
Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?
30 To which Jesus replied, ‘A man was once going down from Jerusalem to Jericho when he fell into the hands of robbers, who stripped him of everything, and beat him, and went away leaving him half dead.
Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
31 As it chanced, a priest was going down by that road. He saw the man, but passed by on the opposite side.
Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.
32 A Levite, too, did the same; he came up to the spot, but, when he saw the man, passed by on the opposite side.
Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.
33 But a Samaritan, traveling that way, came upon the man, and, when he saw him, he was moved with compassion.
Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,
34 He went to him and bound up his wounds, dressing them with oil and wine, and then put him on his own mule, and brought him to an inn, and took care of him.
og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.
35 The next day he took out two silver coins and gave them to the innkeeper. “Take care of him,” he said, “and whatever more you may spend I will myself repay you on my way back.”
Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.
36 Now which, do you think, of these three men,’ asked Jesus, ‘proved himself a neighbour to the man who fell into the robbers’ hands?’
Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?
37 ‘The one that took pity on him,’ was the answer; at which Jesus said, ‘Go and do the same yourself.’
Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
38 As they continued their journey, Jesus came to a village, where a woman named Martha welcomed him to her house.
Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
39 She had a sister called Mary, who seated herself at the Master’s feet, and listened to his teaching;
Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.
40 but Martha was distracted by the many preparations that she was making. So she went up to Jesus and said, ‘Master, do you approve of my sister’s leaving me to make preparations alone? Tell her to help me.’
Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!
41 ‘Martha, Martha,’ replied the Master, ‘you are anxious and trouble yourself about many things;
Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;
42 but only a few are necessary, or rather one. Mary has chosen the good part, and it will not be taken away from her.’
men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.

< Luke 10 >