Numbers 32
1 Now the children of Reuben [See, a son!] and the children of Gad [Good fortune] had a very great multitude of livestock. When they saw the land of Jazer, and the land of Gilead, that behold, the place was a place for livestock;
Rubens-sønerne og Gads-sønerne hadde mykje bufe - uhorveleg mykje. Då dei no såg dei gode beitemarkerne i landet kring Jazer og i Gileadlandet,
2 the children of Gad [Good fortune] and the children of Reuben [See, a son!] came and spoke to Moses [Drawn out], and to Eleazar [Help of God] the priest, and to the princes of the congregation, saying,
kom dei og sagde til Moses og Eleazar, øvstepresten, og hovdingarne i lyden:
3 “Ataroth, Dibon, Jazer, Nimrah, Heshbon, Elealeh, Sebam, Nebo, and Beon,
«Atarot og Dibon og Jazer og Nimra og Hesbon og Elale og Sebam og Nebo og Beon,
4 the land which Adonai struck before the congregation of Israel [God prevails], is a land for livestock; and your servants have livestock.”
dei bygderne som Herren hev vunne for Israels-lyden, det er gode febygder, og me hev mykje fe.
5 They said, “If we have found chen ·grace· in your sight, let this land be given to your servants for a possession. Don’t bring us over the Jordan [Descender].”
«Vil du gjera vel mot oss», sagde dei, so lat oss få det landet til odel og eiga, og før oss ikkje yver Jordan!»
6 Moses [Drawn out] said to the children of Gad [Good fortune], and to the children of Reuben [See, a son!], “Shall your brothers go to the war, and shall you sit here?
Då sagde Moses til Gads-sønerne og Rubens-sønerne: «Skal brørne dykkar ganga i striden, og de setja dykk til her?
7 Why do you discourage the heart of the children of Israel [God prevails] from going over into the land which Adonai has given them?
Vil de då gjera Israels-sønerne uhuga til å fara yver åt det landet som Herren hev gjeve deim?
8 Your fathers did so when I sent them from Kadesh Barnea [Consecrated Son-inconstant] to see the land.
Det var det federne dykkar gjorde då eg sende deim ut frå Kades-Barnea til å skoda landet:
9 For when they went up to the valley of Eshcol, and saw the land, they discouraged the heart of the children of Israel [God prevails], that they should not go into the land which Adonai had given them.
dei for upp til Eskoldalen og såg på landet, og so skræmde dei Israels-sønerne, so dei miste hugen til å koma inn i det landet som Herren hadde gjeve deim.
10 Adonai’s anger burned in that day, and he swore, saying,
Den dagen vart Herren brennande harm, og han svor:
11 ‘Surely none of the men who came up out of Egypt [Abode of slavery], from twenty years old and upward, shall see the land which I swore to Abraham [Father of a multitude], to Isaac [Laughter], and to Jacob [Supplanter]; because they have not wholly followed me,
«Ingen av dei mennerne som for upp frå Egyptarland, og er yver tjuge år gamle, skal få sjå det landet eg hev lova Abraham og Isak og Jakob; for dei hev ikkje lydt meg som dei skulde -
12 except Caleb the son of Jephunneh the Kenizzite, and Joshua [Salvation Yah] the son of Nun; because they have followed Adonai completely.’
ingen utan Kaleb Jefunneson av Kenaz-ætti og Josva Nunsson; dei hev vore trugne til å fylgja Herren.»
13 Adonai’s anger burned against Israel [God prevails], and he made them wander back and forth in the wilderness forty years, until all the generation, who had done evil in Adonai’s sight, was consumed.
Herren vart harm på Israel og let deim flakka ikring i øydemarki i fyrti år, til det var ende på heile den ætti som hadde gjort Herren imot.
14 “Behold, you have risen up in your fathers’ place, an increase of sinful men, to increase the fierce anger of Adonai toward Israel [God prevails].
Og no hev de stige i staden åt federne dykkar, eit elde av synduge menner, og aukar endå meir Herrens harm imot Israel.
15 For if you turn away from after him, he will yet again leave them in the wilderness; and you will destroy all these people.”
For slær de dykk ifrå og ikkje vil fylgja honom, so kjem han til å halda deim endå lenger i øydemarki, og de fører ulukka yver heile dette folket.»
16 They came near to him, and said, “We will build sheepfolds here for our livestock, and cities for our little ones;
Då gjekk dei fram for Moses og sagde: «Me vil gjera kvier for feet vårt her og byggja borgar for konorne og borni våre;
17 but we ourselves will be ready armed to go before the children of Israel [God prevails], until we have brought them to their place. Our little ones shall dwell in the fortified cities because of the inhabitants of the land.
og so vil me væpna oss snøggast me vinn og fara fyre dei hine Israels-sønerne, til me hev ført deim dit dei skal; men konorne og borni våre skal sitja att i borgerne, so dei er trygge for folket her i landet.
18 We will not teshuvah ·completely return· to our houses, until the children of Israel [God prevails] have each inherited their inheritance.
Me skal ikkje venda heim att, fyrr Israels-borni hev fenge kvar sin eigedom;
19 For we will not inherit with them on the other side of the Jordan [Descender], and forward; because our inheritance has come to us on this side of the Jordan [Descender] eastward.”
for me vil ikkje taka land saman med dei andre på hi sida Jordan og lenger undan, når me fær vårt land på denne sida, austanfor Jordan.»
20 Moses [Drawn out] said to them, “If you will do this thing, if you will arm yourselves to go before Adonai to the war,
«Ja, gjer de det, » sagde Moses, «væpnar de dykk til striden for Herrens augo,
21 and every armed man of you will pass over the Jordan [Descender] before Adonai, until he has driven out his enemies from before him,
og alle stridsmennerne dykkar fer yver Jordan for Herrens augo, til han hev drive fiendarne sine or syne,
22 and the land is subdued before Adonai; then afterward you shall teshuvah ·completely return·, and be guiltless towards Adonai, and towards Israel [God prevails]; and this land shall be to you for a possession before Adonai.
og vender de’kje heim att fyrr landet er vunne for Herrens augo, so hev de ingi skuld på dykk, korkje mot Herren eller Israel, og dette landet her skal vera dykkar eigedom med Herrens vilje.
23 “But if you will not do so, behold, you have sinned against Adonai; and be sure your sin will find you out.
Men gjer de det ikkje, då syndar de imot Herren, og skal få kjenna at syndi finn dykk att.
24 Build cities for your little ones, and folds for your sheep; and do that which has proceeded out of your mouth.”
Bygg borgar for konorne og borni dykkar, og stell til kvier for småfeet, og gjer som de hev lova!»
25 The children of Gad [Good fortune] and the children of Reuben [See, a son!] spoke to Moses [Drawn out], saying, “Your servants will do as my lord enjoins us.
«Me vil gjera som du segjer, herre, » svara dei;
26 Our little ones, our wives, our flocks, and all our livestock, shall be there in the cities of Gilead;
«borni og konorne våre og feet og alle klyvdyri skal vera her i Gileads-borgerne;
27 but your servants will pass over, every man who is armed for war, before Adonai to battle, as my lord says.”
men sjølve vil me ganga yver Jordan for Herrens augo til strid, kvar våpnfør mann, soleis som du hev sagt.»
28 So Moses [Drawn out] enjoined concerning them to Eleazar [Help of God] the priest, and to Joshua [Salvation Yah] the son of Nun, and to the heads of the fathers’ households of the tribes of the children of Israel [God prevails].
So tala Moses um det til Eleazar, øvstepresten, og Josva Nunsson og hovdingarne yver alle Israels-ætterne,
29 Moses [Drawn out] said to them, “If the children of Gad [Good fortune] and the children of Reuben [See, a son!] will pass with you over the Jordan [Descender], every man who is armed to battle, before Adonai, and the land is subdued before you, then you shall give them the land of Gilead for a possession;
og sagde: «Gjeng Gads-sønerne og Rubens-sønerne, so mange som er våpnføre, med dykk yver Jordan for Herrens augo, og landet vert teke, so skal de gjeva deim Gileadlandet til eigedom.
30 but if they will not pass over with you armed, they shall have possessions among you in the land of Canaan [Humbled].”
Men gjeng dei ikkje stridsbudde med dykk yver, so skal dei få eigedomen sin i Kana’ans-landet, saman med dykk andre.»
31 The children of Gad [Good fortune] and the children of Reuben [See, a son!] answered, saying, “As Adonai has said to your servants, so will we do.
Og Gads-sønerne og Rubens-sønerne svara: «Det som Herren hev sagt til oss, det vil me gjera:
32 We will pass over armed before Adonai into the land of Canaan [Humbled], and the possession of our inheritance shall remain with us beyond the Jordan [Descender].”
me vil fara stridsbudde yver til Kana’ans-landet for Herrens augo, men odelseiga vår skal vera her på denne sida av Jordan.»
33 Moses [Drawn out] gave to them, even to the children of Gad [Good fortune], and to the children of Reuben [See, a son!], and to the half-tribe of Manasseh [Causing to forget] the son of Joseph [May he add], the kingdom of Sihon king of the Amorites [Descendants of Talkers], and the kingdom of Og king of Bashan, the land, according to its cities and borders, even the cities of the surrounding land.
Då gav Moses Gads- og Rubens-ætterne og halve Manasse-ætti dei riki som Sihon, amoritarkongen, og Og, kongen i Basan, hadde ått, heile landet med alle byarne rundt ikring og markerne som høyrde til.
34 The children of Gad [Good fortune] built Dibon, Ataroth, Aroer,
Og Gads-sønerne bygde upp att Dibon og Atarot og Aroer
35 Atrothshophan, Jazer, Jogbehah,
og Atrot-Sofan og Jazer og Jogbeha
36 Beth Nimrah, and Beth Haran [Mountaineer]: fortified cities, and folds for sheep.
og Bet-Nimra og Bet-Haran - faste borger og fekvier.
37 The children of Reuben [See, a son!] built Heshbon, Elealeh, Kiriathaim,
Og Rubens-sønerne bygde upp att Hesbon og Elale og Kirjatajim
38 Nebo, and Baal Meon, (their names being changed), and Sibmah. They gave other names to the cities which they built.
og Nebo og Sibma og Ba’al-Meon, den siste vende dei namnet på; elles let dei borgerne hava dei gamle namni.
39 The children of Machir the son of Manasseh [Causing to forget] went to Gilead, took it, and dispossessed the Amorites [Descendants of Talkers] who were therein.
Sønerne åt Makir, Manasses son, for til Gileadlandet, og tok det, og dreiv ut amoritarne som budde der.
40 Moses [Drawn out] gave Gilead to Machir the son of Manasseh [Causing to forget]; and he lived therein.
Og Moses gav Makirs-ætti Gilead, og dei sette seg ned der.
41 Jair the son of Manasseh [Causing to forget] went and took its villages, and called them Havvoth Jair.
Ja’ir, son åt Manasse, for av stad og tok tjeldbyarne deira, og kalla deim Ja’irsbyarne.
42 Nobah went and took Kenath, and its villages, and called it Nobah, after his own name.
Og Nobah for av, og tok Kenatborgi og grenderne der ikring og gav borgi sitt eige namn, Nobah.
