Proverbs 23
1 When thou sittest to eat with a ruler, Consider well what is before thee;
Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
2 For thou wilt put a knife to thy throat, If thou art a man given to appetite!
og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
3 Long not for his dainties. For they are deceitful meat.
Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
4 Toil not to become rich; Cease from this, thy wisdom.
Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
5 Wilt thou let thine eyes fly toward them? They are gone! For riches truly make to themselves wings; They fly away like the eagle toward heaven.
Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
6 Eat not the bread of him that hath an evil eye, And long not for his dainties;
Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
7 For as he thinketh in his heart, so is he. “Eat and drink!” saith he to thee; But his heart is not with thee.
For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
8 The morsel, which thou hast eaten, thou shalt vomit up; And thou wilt have thrown away thy sweet words.
For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
9 Speak not in the ears of a fool; For he will despise the wisdom of thy words.
For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
10 Remove not the ancient landmark, And enter not into the fields of the fatherless!
Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
11 For their avenger is mighty; He will maintain their cause against thee.
For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
12 Apply thy heart to instruction, And thine ears to the words of knowledge.
Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
13 Withhold not correction from a child; If thou beat him with the rod, he will not die.
Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
Du slær han med riset, og sjæli hans bergar du frå helheim. (Sheol h7585)
15 My son, if thy heart be wise, My heart shall rejoice, even mine;
Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
16 Yea, my reins shall exult, When thy lips speak right things.
og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
17 Let not thy heart envy sinners, But continue thou in the fear of the LORD all the day long;
Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
18 For surely there shall be a reward, And thine expectation shall not be cut off.
For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
19 Hear thou, my son, and be wise; And let thy heart go forward in the way!
Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
20 Be not thou among winebibbers, And riotous eaters of flesh;
Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
21 For the drunkard and the glutton shall come to poverty, And drowsiness will clothe a man with rags.
For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
22 Hearken to thy father, who begat thee, And despise not thy mother when she is old.
Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
23 Buy the truth, and sell it not; Buy wisdom and instruction and understanding.
Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
24 The father of a righteous man shall greatly rejoice; Yea, he who begetteth a wise child shall have joy in him.
Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
25 Let thy father and thy mother have joy; Yea, let her that bore thee rejoice!
Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
26 My son, give me thy heart, And let thine eyes observe my ways!
Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
27 For a harlot is a deep ditch; Yea, a strange woman is a narrow pit.
For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
28 Like a robber she lieth in wait, And increaseth the treacherous among men.
ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
29 Who hath woe? Who hath sorrow? Who contentions? Who anxiety? Who wounds without cause? Who dimness of eyes?
Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
30 They that tarry long at the wine; They that go in to seek mixed wine.
Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
31 Look not thou upon the wine when it is red, When it sparkleth in the cup, When it goeth down smoothly.
Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
32 At the last it biteth like a serpent, And stingeth like an adder.
Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
33 Thine eyes will look upon strange women, And thy heart will utter perverse things.
Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
34 Yea, thou shalt be as one that lieth down in the midst of the sea, And as one that lieth down upon the top of a mast.
Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
35 They have stricken me [[shalt thou say]], —I suffered no pain! They have beaten me, —I felt it not! When shall I awake? I will seek it yet again.
«Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
